Telefonsamlingen

Telefonhistorien i Høland

Hølands telefonselskap ble stiftet i 1894. Telefonselskapet ble overtatt av staten i 1920.

I telefonkatalogen for 1913 finner vi følgende opplysninger om Høland telefonselskap:

Hovedsentralen hadde navnet Høland og lå i Løken, og denne hadde rikstelefonlinje til Kristiania. Andre sentraler under Høland var Hemnes, Setskog og Øvre Høland (Bjørkelangen). Telefonsentralenes tjenestetid var 08.00 - 21.00 på hverdager, og på søndager og helligdager 08.00 - 10.00 og 16.00 - 18.00. Nattjeneste er ikke oppgitt.

I 1920 var det blitt opprettet flere telefonsentraler under Høland

Via en lønnsoversikt kan vi lese at det i 1920 var opprettet flere sentraler under Høland. Oversikten viser at stasjonsholderne ved sentralene hadde følgende godtgjøringer pr. år:

Hemnes sentral kr. 900, Hjellebøl sentral kr. 600, Høland sentral kr. 1100, Moe sentral kr. 350, Bjørkelangen kr. 900, Søndre Setskog kr. 750 og Nordre Setskog kr. 450.

Etter krigen var det vekst i antall abonnenter ved sentralene og trafikken økte. Det ble bygget flere linjer mellom sentralene, men det kunne likevel på 1970 tallet være 2 års ventetid på å få innlagt telefon. I tillegg måtte abonnentene gi Telegrafverket et lån på kr. 2.000 til utbygging, men dette lånet ble senere tilbakebetalt.

Aurskog fikk automatisk telefonsentral i 1965, og etter kommunesammenslutningen i 1966, mellom Aurskog kommune og Hølandskommunene inkludert Setskog kommune, var det rikstelefon mellom Høland og Aurskog. Med rikstelefon ble det høyere takst, årsaken til dette var liten linjekapasitet og bruken måtte avgiftsbelegges. Kommunen klaget på at det var rikstelefontakst innad i kommunen og etter hvert ble rikstelefontaksten opphevet.

Foruten å sette opp lokal- og rikstelefonsamtaler ekspederte også telefonsentralene telegrammer; alminnelige telegrammer eller festtelegrammer i forbindelse med bryllup, konfirmasjoner osv.

Dessuten hadde telefonsentralene oversikt over hvem som hadde legevakt og dyrlegevakt, hvem som hadde lensmannsvakt og hvem som hadde brannvakt. I alt var telefonsentralene en opplysningssentral som kunne hjelpe folk om de trengte hjelp, og dette satte publikum pris på. Alle som arbeidet ved telefonsentralene, hadde taushetsplikt om hva de kunne få opplysninger om i tjenesten.

I november 1979 fikk Høland og Setskog samt Rømskog automatisk telefonsentral, og alle de som hadde arbeid ved telefonsentralene ble sagt opp.

Om de to sentralbordene på bygdetunet

Dagfinn Lunner fra Bjørkelangen står bak det innsamlede utstyret med telefonapparater, sentralbord og andre gjenstander og dokumenter. Mange av apparatene og utstyret kommer fra Høland, men noe er samlet inn fra annet hold. Lunner har gjennom sin oppvekst hatt tilknytning til Bjørkelangen telefonsentral, og har selv vært landstelefonistvikar ved sentralen.

Et av bordene kommer fra Bjørkelangen, mens det andre kommer fra Hemnes sentral.  På Hemnes var det montert to bord tilsvarende det som er satt opp på bygdetunet. Det er plass til 280 abonnenter på de to bordene samt fjernlinjer til nærliggende sentraler.

Ved automatiseringen i 1979 var Liv Klufterud stasjonsholder ved Hemnes sentral.  Øvrige landstelefonister var Bjørg Berger, Liv Ødegård, Grethe Olsen, Else Johansen, Åse Torp og Anne May Solli.

På Bjørkelangen var Magda Lorentzen stasjonsholder. Øvrige landstelefonister var Eli Mangen, Else Taiet, Dagny Granli, Inger Granli, Gunhild Fåberg, Synnøve Damhaug Ovlien, Mathea Solstad, Astrid Løken, Grethe Nordengen, Bente Wallander, Evelyn Melby, Solveig Langli. Landstelefonistvikarer var: Solveig Langlie og Dagfinn Lunner.