I Norge kjenner vi til redskapet allerede fra 1600-tallet. Mangletøyet består av to deler; en rund manglestokk og et mangletre som er en flat eller svakt buet rektangulær fjøl med et håndtak på oversiden. Noen steder er manglestokken kjent som kavle. Håndtaket til mangletreet er ofte formet som en hest, og kan ha en sammenheng med at hesten gjerne var et fruktbarhetssymbol i eldre tider. Men det finnes også mangletrær med løvehåndtak, rokokko-skurd, dreid grep eller kun en enkel grepsbøyle. For å glatte tøyet ble det enten tatt inn før det var helt tørt etter vask eller fuktet før det ble rullet stramt rundt stokken. Deretter la man mangletreet på stokken og rullet frem og tilbake med full tyngde på en ren flate, som et bord. Det var ofte duker, sengetøy, håndklær og sjal og som ble manglet. Da manglekasser og strykejern ble alminnelige i løpet av 1800-tallet, gikk mangletreet etter hvert ut av bruk.
Mangletreet ble ofte gitt som friergave til jentene. Helst skulle mannen selv skjære til og utforme mangletreet for å vise hvor flink han var med trearbeid. Samtidig ble nok en del mangletrær serieprodusert av profesjonelle håndverkere, hvor frieren kun skar inn årstall og initialer. Ofte ble mangeltreene dekorert med treskurd og rosemaling.
- 1/1
