I dag er Grinimuseet en del av MiA - Museene i Akershus. Grinimuseet skal formidle betydningen fangeleiren har i norsk krigs- og samfunnshistorie, og hvordan de politiske og menneskelige forholdene i leiren er relevante også i dag. 

De siste årene er det gjort et omfattende arbeid med å videreutvikle Grinimuseet og utvikle nye permanente utstillinger om den største tyske fangeleiren i Norge under andre verdenskrig. Utstillingene omhandler temaer som arrestasjon, straffemetoder, fangevokterne, isolasjon og illegal kommunikasjon. Dette formidlet gjennom levende moderne teknologi,  tekst, foto og gjenstander.

De nye utstillingene på Grinimuseet er finansiert med støtte fra Sparebankstiftelsen DNB, Kulturdepartementet, Sat Sapienti, Stiftelsen Fritt Ord og Bærum kommune. Grinimuseet åpnet med nye utstillinger og ordinære åpningstider i 2021.

Det er også gjennomført et omfattende arbeid med å registrere gjenstander og publisere disse på nettstedet Digitalt museum. Alt dette svært viktige elementer i arbeidet med å ta vare på historien og sørge for at den lever videre for fremtiden.

Grini var den største tyske fangeleiren i Norge under 2. verdenskrig. Her satt nesten 20.000 fanger i løpet av de fire årene leiren eksisterte. Av de nesten 20 000 fangene som var innom leiren under krigsårene, var det mange «tause helter». Men ikke minst var det en rekke personligheter som senere skulle bidra til å forme etterkrigstidens Norge, slik som Einar Gerhardsen, Obos-leder Martin Strandli og Odd Nansen, samt Ingrid Bjerkås, Johan Borgen, Ingeborg Refling Hagen, Arnulf Øverland og Francis Bull – for å nevne noen. 

Ønsker du å donere Grini-relaterte gjenstander, foto eller dokumenter til museet, send en epost med beskrivelse, og gjerne bilde av gjenstanden, til grinimuseet@mia.no. 

Ved spørsmål vedr. besøk på Grinimuseet, se her.