Boliger stilt til disposisjon for arbeidstageren av arbeidsgiveren. Arbeidere, prester, lærere, funksjonærer, museumsbestyrere, direktører på fabrikker og ved sykehus «bodde på jobben». Det var en del av lønnen. Og det var praktisk å ha arbeidsstokken nær.
Hvordan tenkte de som formet andres boliger?
Ville du ha bodd på jobben?
Direktørboligen på Dikemark
Første trinn av Dikemark sykehus sto ferdig i 1905. Byggearbeidet ble ledet av Dr. Harald Holm. Han ble også sykehusets første direktør og var den første som bodde i direktørboligen. Her bodde han til han gikk av med pensjon i 1920.
Som den øvrige bygningsmassen på Dikemark bærer også direktørboligen preg av tiden art nouveau, også kalt jugendstil. Dikemark er et psykiatrisk sykehus bygget opp som en komplett landsby i de naturskjønne omgivelsene ved Verkensvannet.
- 1/1
Foto: Dikemark museum
«Landsbyen» ble tegnet av arkitekt Victor Nordan. Byggherre var Kristiania kommune. Asker museum har dr. Holms landauer utstilt i Vognskjulet på museet.
Funksjonærboliger på Fusdal terrasse
Funkisboliger på Fusdal terrasse ble tegnet av arkitekt L. Skau etter andre verdenskrig. Opprinnelig bygget som funksjonærboliger for ansatte ved Elektrisitetsverket i Asker.
Boligene, som er tomannsboliger, ligger på en stram linje vinkelrett på veien og med lik avstand til denne. De er bygget i reisverk kledd med tresonitplater, fordi det ikke var mulig å skaffe betong etter krigen. Asker kommune eier boligene i dag. De er restaurerte.
Murgårda
Arbeiderboligene i Skogveien ble kaldt Murgårda, dette fordi de til forskjell fra de vanlige trehusene, var oppført i mur. De ble bygget omtrent samtidig med cellulosefabrikken i 1907. Hvert av husene rommet opptil seks leiligheter, alle med hver sine små hageflekker. Arkitekten var nyutdannet fra England, derfor ligner hele gata en engelsk landsby.
Det sosiale livet i arbeiderstrøkene utspilte seg gjerne utendørs. Ingen hadde egne toaletter, folk måtte ut til de felles utedoene når behovet meldte seg. Da satt gjerne naboer klar til en prat og litt sladder på dotrappa.
Boforholdene avspeilet de store klasseskillene i industrisamfunnet på Tofte. Formenn og kontoransatte hadde romslige leiligheter på opptil 100 kvadratmeter, mens vanlige arbeidere bodde med hele familien på stue og kjøkken.
Hønsehuset i Skogveien 1 inneholdt, i tillegg til leiligheter, hybler for kvinnelige arbeidere, derav navnet. De fleste jentene på fabrikken var såkalte luskejenter som renset de ferdige cellulosearkene for rusk og rask.
Sammen med Tofte og Hurum fagforening har Hurum historielag en leilighet i Hønsehuset, innredet i tidlig 1900-tallsstil.