Hun var alltid på vakt, natt som dag, sommer som vinter. Ingeborg, eller «mor Enger», var en modig kvinne som hadde en egen evne til å overvinne vanskeligheter med godt humør og stor frimodighet.

Gjennom jordmorstillingen ble hun godt kjent og elsket i bygda. Hun hadde kjærlighet og omsorg ovenfor de fattige. Ofte tok hun ikke betalt når hun så det var dårlig stelt med familien hun kom til. Det blir sagt at hun tok med tøy og mat dit hun skulle. Så hun at det var dårlig med mat der sendte hun nye forsyninger med skyssen tilbake til hjemmet.

I 1921 fikk Ingeborg 60 kr i årlig pensjon.

Den 5. november 1933 sovnet hun inn etter et fire dager langt sykeleie som følge av bronkitt. 

Etter at hun døde uttalte en av naboene hennes, at Ingeborg var den personen i Søndre Høland som hadde gitt bort mest til fattige og trengende.

Hun var distriktsjordmor og moren til Margit Skedsmo. Kildene viser at hun var assisterende jordmor i Løken sogn fra 1871 og jordmor i Løken sogn fra 1876.

Karoline tok seg fram på sykkel, eller kjørte hest til den som skulle føde.

Hun døde 28. januar 1917.

Karen var en utmerket jordmor og høyt respektert i bygda. Hun ble kjent med alle hjem, og så mye fattigdom. I hennes år som jordmor var det to verdenskriger, det var nedgangstider og de harde «trettiåra».

Mange av hjemmene hun besøkte manglet det vesentlige som mat og klær. Innlagt lys og vann var det få som hadde, og sanitære forhold kunne være elendige.

På sine jordmorturer rundt om i bygda forsøkte Karen å ordne noe av dette. Det sies at hun en gang kom hjem i bare kåpa, hun hadde gitt bort de andre klærne sine. 

Hjemme var alltid symaskinen i virksomhet. Karen sydde bleier hun kunne ha med til nyfødte.

Hun passet hus og hjem på en fin måte, og tilbød overnattingsplass hvis noen trengte det. Under andre verdenskrig tok hun og mannen imot jøder på flukt mot Sverige.

Karen brukte forskjellige måter å komme seg rundt i bygda. Hun kunne gå og sykle, og det var vanlig å bli kjørt med hest. Tertitten kunne benyttes, og hun kjørte også dresin på toglinja til Skulerud.

Etter hvert skaffet Karen seg bil og det lettet arbeidet hennes. For sin innsats som jordmor i Søndre Høland mottok hun kongens fortjenestemedalje.

Hun døde plutselig av hjertesvikt i 1957.

Hun var jordmor i Høland i over 40 år og var kjent som en dyktig og samvittighetsfull dame. Margit tok over jordmorstillingen etter sin mor, Karoline Riiser Skedsmo i 1916.

Dr. Ødegård uttalte at Margit var meget dyktig i sitt yrke. I forbindelse med hennes 50-årsdag i 1940, sto det i Indre Akershus blad at hun hadde hjulpet over 2000 barn til verden.

Hun døde 6. mai 1967.

Første stoppested var Inderøy i Trøndelag, hvor hun var halvannet år. Når distriktsjordmorstillingen ble ledig på Setskog i 1925 vendte hun hjem.

Da Maren startet som jordmor fikk hun 19 kr per fødsel, uansett hvor mange dager den tok. 

Fra jordmorprotokollen hennes kan vi lese at hun tok imot over 1000 barn, inkludert en trillingfødsel på Rømskog. Maren ble henta til både Eidskog, Rømskog, Aurskog og Høland. Veiene var ikke som nå, og det kunne være en utfordring å ta seg fram.

Det første barnet hun tok imot på Setskog, var i ei stue langt øst på skogen. Hun ble henta med hest og gampen løp så fort den kunne. Et kjent ordtak sier: «Han kjørte så fort at man skulle tro han var i jordmorskyss». Det fikk Maren erfare mange ganger. 

Hvis det var store ungeflokker var det ofte manko på sengeplasser. Da måtte de nyfødte ofte sove i en kommodeskuff. For at ikke søsknene skulle rive den ned, ble den plassert oppå kommoden. Maren erfarte også at vogger ble mye brukt.

I 1942 innredet hun hjemmet sitt til fødestue, og de fødende kom til henne. På denne fødestua skal 564 barn ha kommet til verden, deriblant trillingene fra Rømskog. Kvinner fra Island, Sverige, Danmark og Finland har vært hennes pasienter, og året etter krigen var det hele 51 fødsler hjemme hos Maren.

Utover 1960-tallet begynte Maren å ta imot kvinner som ønsket usjenert opphold, og noen som fulgte dem inn på sykehuset og pleide dem før og etter fødsel. Det var stor søkning fra sosialkontorer og privatpersoner landet over. Fra leger og pasienter har det kommet mange varme ord og tanker om den jobben Maren har gjort for bygda.

Hun døde 8. august 1988.

Sofie kom til Søndre Høland i 1942. Den første tiden jobbet hun som menighetssøster. Hun reiste rundt til hjem med behov for pleie av syke. Der ble hun til pasienten ble frisk eller døde. Hun ble ikke i Høland, i 1945 dro hun tilbake til Hedmark og jobbet som menighetssøster.

I 1946 gikk Sofie jordmorskolen, og jobbet i Askim en stund før hun vendt tilbake til jobben som menighetssøster i Hedmark. Året etter hadde hun igjen et kortvarig opphold i Askim, før hun i juli 1948 fikk brev fra Gudrun Hoprekstad med tilbud om å begynne på Søndre Høland sykestue.   

14. oktober ble hun hentet i Askim og flyttelasset ble kjørt til sykestua i Søndre Høland. Allerede kl. 04.00 påfølgende natt ble hun vekket, og første fødsel var i gang. En liten gutt på 2800 gram ble født kl. 14.30. Seteleie er anmerket og doktor var tilstede.

På sykestua jobbet Sofie ikke bare som jordmor, men også som bestyrerinne en periode.

I dagboka for 1948 har hun notert:

«Fødselsmeldinger om barn født i ekteskap fås hos Statens trykksaksekspedisjon, Kirkegt 7, Oslo»

«De rø og blå skjemaene samt for dødfødte fås hos Fylkesmannen»

«Protokoll over anmeldte fødsler: Sem og Stenersen a/s, Oslo».

2. mars 1949 hadde hun notert at det hadde vært inspeksjon på sykestua av formannskapene fra bygdene rundt, samt fra Søndre Høland. Det ble blant annet drøftet bygging av nytt sykehus.

11. april samme år ble det gjort hovedrengjøring på operasjonsstuen. I påsken får de inn en gutt med kraftig diare. Han ble våket over et par dager før hun fulgte ham til Oslo. I dagboka skriver Sofie at hun var meget sliten.

18. mai ble det sådd sukkererter og bønner og samme dag ble det tatt imot en pike. Gulrøtter, persille, salat og rødbeter var kommet i jorden tidligere i uken. Det ble også sydd putevar, lakket gulv på rom 2, og ført regnskap med påfølgende revisorbesøk. Det gjaldt å være allsidig.

Sofie fortsatte på sykestua til hun fikk sitt første barn i 1953. Hun fortsatte som jordmor, men ble kalt ut ved behov. For hvert barn hun tok imot fikk hun betalt 50 kr.

På slutten av 1950-tallet ble hun oppfordret til å søke jobb som helsesøster i bygda. Den formelle utdannelsen tok hun etter hvert, og hun fortsatte som helsesøster til hun ble pensjonist.

Sofie Gangnes døde den 8. mai 2000 på sykestua i Hemnes.