Fødselsstiftelsen i Kristiania
Stiftelsen ble opprettet i 1818 og var underlagt Rikshospitalet.
Stiftelsen ble opprettet i 1818 og var underlagt Rikshospitalet.
Fødselsstiftelsen fungerte som læringsinstitusjon og fødestue. Her fikk fattige, gravide kvinner pleie og tilsyn betalt av fattigvesenet. Samtidig fikk legestudenter og jordmødre praksis, og tilegnet seg kunnskap i faget.
En stor andel av de fødende ved Fødselsstiftelsen var fattige og ugifte kvinner som fikk barn utenfor ekteskap.
I perioden 1852 til 1892 gikk man fra 177 til 826 fødende ved Fødselsstiftelsen. Denne femdoblingen tyder på at institusjonsfødsler ble tryggere og at fødselshjelpen ble mer aktiv. Dermed kunne barn lettere reddes ved komplikasjoner.
I 1884 flyttet Rikshospitalet til Pilestredet, men Fødselsstiftelsen ble værende i Akersgata 44 og fikk bedre plass til å ta imot fødende. Andelen gifte kvinner økte fra rundt 20% til nærmere 50% i denne perioden og mødredødeligheten sank fra 3% til under 1%.
I 1892 ble tangforløsning brukt ved 6% av fødslene.
I 1914 flyttet Fødselsstiftelsen til Rikshospitalet i Pilestredet, og ble en del av Kvinneklinikken.
Schønberg tiltrådte som ny overlege ved Fødselsstiftelsen i Kristiania 17. januar 1876. Samme år ble han professor og hentet Karoline Skullerud til overjordmorstillingen.
Schønberg var en av fødselsvitenskapens mest markante skikkelser. Schønberg satset tidlig på fødselshjelp. Bare tre år etter embetseksamen ble han i 1860 lærer på jordmorskolen.
Schønberg utmerket seg først og fremst innen obstetrikk (behandling av mødre og fostre under graviditet og fødsel) og gynekologi. Han var også interessert i litterær virksomhet. Hans samling av eldre obstetrisk litteratur, og innsamling av tangmodeller, danner grunnstammen i Rikshospitalets obstetriske samling.
I 1897 gav Schønberg ut Lærebog for Jordmødre og to år senere en lærebok i operativ fødselshjelp.