<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />

Åttebladsrosa, stjerna til alle tider

Utstillingen viser stjernemønsteret, som vi også kaller «Selburosa» i veldig mange varianter. Ullensaker Husflidslag har samlet inn gjenstander fra hele kommunen, og presenterer dem i spennende tablåer. Det er nyproduserte ting og arvegods, både barn og oldemødre har bidratt. «Ung husflid» en klubb for de mellom 8 og 14 år har laget fargerike borddekorasjoner og brodert.

  • Utstilling: "Åttebladsrosa, stjerner til alle tider"
    1/1
    Utstilling: "Åttebladsrosa, stjerner til alle tider" Kim Chi Thi Pham

Selburosa
Etter norsk tradisjon var det ei ung gjeterjente som "oppfant" selbumønsteret. I 1887 strikket Marit Emstad sitt første par votter med et rosemønster der mønsteret var strikket med to tråder gjennom hele votten. Selbumønsteret ble snart populært over landet, ja, ble etterhvert et symbol på det "typisk norske". Mønsteret er gjenganger på norske VM-gensere og vårt nasjonale oljeselskap Statoil bruker åttebladrosa i sin logo.

Symbol fra gudene
Men Selbuvottene var ikke først ute med det vakre åttebladmønsteret. Som symbol for sol eller solguddom er åttebladrosa kjent fra flere gamle kulturer, blant annet fra kalderne i Tyrkia og hos Inka-folket i Sør-Amerika. I islamsk kunst finner vi også åttebladrosa i mosaikk-mønstre og tepper i såkalt maurisk stil. Åttebladmønsteret kan ha fulgt karavanene fra øst mot vest, krysset havet mellom Egypt og Kreta, vært med vikingene fra Miklagard (Istanbul) og krysset de store persiske elvene. Sannsynligvis har åttebladmønsteret oppstått flere steder gjennom historien. Når det har blitt brukt, har det vakt begeistring, blitt bragt videre og har inspirert til ny bruk.