Hopp til hovedinnhold

27. mars 1716

Trefning og viktig brev

Etter trefningen ved Gjellebekk skanse innså Karl XII at det ville være vanskelig å ta skansen i et frontalangrep. Han bestemte seg dermed for å sende oberst Axel Löwen rundt Nordmarka over Hadeland og Ringerike, slik at de kunne angripe beleiringen ved Gjellebekk i ryggen.

Om kvelden den 26. mars la svenskene seg til ved gårdene omkring Hakadals Verk. De svenske offiserene diskuterte planen videre, men det de ikke visste, var at forpakteren ved verket, Søren Løchstør, forsto fransk. Gjennom et brev fikk han varslet Lützow og de norske styrkene ved Gjellebekk skanse.

Brevet: 

Herr General! 

Det meddeles herved at i natt lå ved Kirkeby cirka 1.000 svenske dragoner. Deres anfører er oberst Løwen. Ganske tidlig, førsoloppgang, red de til Hadeland og ville via Ringerike ta seg fram til Drammen. Svenskene har til hensikt å omringe skansen ved Gjellebekk og å angripe de norske tropper i ryggen. De har god rede på veiens lengde og vet nøyaktig hvor skansen ligger. Dette er det jeg har fått kjennskap til og som jeg herved gir Dem underretning om.

Overbringeren av dette brev beordres til å gå natt og dag.

Hakedal Verk, den 27.mars 1716

Klokken 9 morgen.

Søren Løchstør

Skiløperen som leverte brevet nådde fram til skansen etter 27 timer på den 9 mil lange strekningen. Nå var de norske forsvarsstyrker varslet, og gjorde seg klare for å rykke til. I mellomtiden ble svenskene oppholdt i et annet angrep.

Gjestgiver Gregers Granavollen hadde fått beskjed om at fienden var underveis, og mottatt ordren om å mobilisere bøndene på Hadeland. Straks etter sto han klar ved Bjørgseter, rett nord for Harestua, sammen med 60 væpnede bønder. Om morgenen den 27. mars var de svenske styrkene på veien, men ble overrasket av viljesterke bønder utstyrt med børser og økser. Passasjen var trang og bøndene hadde felt trær i veien som gjorde det umulig å forsere uten kamp. Innsatsen til hadelendingene gjorde at Löwen og hans styrker ble forsinket, noe som ga utspill i det videre krigsspillet.

Fotavtrykk i dag: Grenaderløpet er et 9 mil langt skiløp som er til minne om budbringeren av brevet fra Søren Løchstør. Den ukjente skiløperens utholdenhet og innsatsvilje fikk stor betydning for utfallet av krigen.

Den tapre Gregers Granavolden, fikk belønning for sin innsats under krigen, og fikk i 1716 kongelig privilegium til å drive gjestgiveri og skjenkestue. Denne består fortsatt i dag som Granavolden Gjæstgiveri. Det er reist to bautasteiner over Gregers Granavollen, én ved riksveien på Harestuskogen (1910) og én på Granavollen (1916). I 1986 ble det også reist en minnestein på Hakadal kirkegård over Karl XIIs dragoner som ble gravlagt der i 1716. Steinen ble hentet fra Bjørgeseter-trakten og bærer navnene tre soldater.

  • Minnestein over falne
    1/1
    Minnestein på Hakadal kirkegård over falne karolinere Krigsminnesmerker i Norge
Museum24:Portal - 2024.03.19
Grunnstilsett-versjon: 1