1957
Den første spede begynnelse i en hage på Haslum i Bærum. Det første rullende materiellet er en tralle som stammer fra et veianlegg på Krokskogen under siste krig.

Mange av oss har vel før eller siden drømt om å eie sin egen lille jernbane! Et lite spor i haven hvor man kunne være jernbanedirektør, stasjonsmester og lokomotivfører på samme tid. Slik drømte også jeg en gang. Men hvor skulle en ubemidlet skolegutt få lokomotiv og skinnegang fra?

Etter en sykkeltur på Krokskogen så det ut til at drømmen skulle bli til virkelighet. Dypt nede i en stenur, ved veien, lå et par trallehjulganger.  Min fars gartnerieiendom i Bærum er så stor at jeg våget å spørre om å få anlegge et trallespor mellom blomsterbedene. Til å begynne med stilte han seg nokså uforstående til planen, men etter en del overtalelser fikk jeg ham høsten 1956 med på å ta en lastebiltur til Krokskogen for å hente trallehjulgangene. Trallehjulgangene ble funnet i skråning av AT veien Guriby – Mattisplass dammen, ca. 200 meter etter Tverrelva. Veien ble bygget av Arbeidstjenesten under siste krig. Derved var grunnlaget lagt, og jeg hadde mitt første rullende materiell.

Banen

Neste oppgave var å bygge spor. Til dette ble brukt 1"x2" tre lekter, som ble "levert" fra en byggeplass på Avløs. Med velvillig hjelp av et par kamerater ble "skinnene" fraktet på tråsykkel til Haslum (til fare for andre veifarende). Så kunne bygging av jernbane begynne! Sporvidden var bestemt av hjulgangene og var 60 cm. Ballast kom ikke på tale. Det ble å skave av ujevnheter i jordlaget, samt grave ned svillene, som bestod av bordstumper og annet trevirke som var for hånden. Det var en ufravikelig betingelse at gartneridriften ikke ble hindret. Derfor måtte en hvor som helst kunne krysse sporet med trillebår uten at plante kassene havnet ute i geografien!

Skinner og sviller ble spikret sammen som vist på figur 1.

Et spesielt problem var spor i kurve. «Skinnene» lå på bredsiden og lot seg ikke bøye til de ønskede kurveradier. Løsningen ble derfor å sage skinnene i kortere lengder. Ved å legge disse med en liten vinkel i forhold til hverandre oppstod en kurve som vist på figur 2.

De spisse skjøtene representerte i hele banens historie avsporingsfare, selv om denne ble forsøkt redusert ved å legge overhøyde.

Rullende materiell - Banen åpnes

Det var om å gjøre å starte trafikken på banen så fort som råd var. Hjulgangene ble bygget sammen til en tralle. Ved å plassere en kasse til å sitte på oppå trallen, kunne jeg forsommeren 1957 invitere til prøvetur mellom roser og pioner og gjennom eplehave med trær i full blomstring. Prøveturen falt heldig ut og trafikken kunne ta til. Banens lengde var om lag 60 m.

En vesentlig forbedring inntraff på materiellsiden da flatvognen, som nærmest må betegnes som en N, ble påbygget. Vognen fikk adskilt passasjerkupe og førerplass med bremse. Vognens utseende var omtrent som vist på figur 3.

Banen måtte nedlegges i 1959 siden den måtte vike plassen for ny ekspedisjonsbygning til gartneriet.

1968

I august 1968 var Urskog-Hølandsbanens medlem Per Ivar Michalsen i Ballangen-området for å besøke familien hvor han samtidig oppsøkte Bjørkaasen Gruber. I en sidebygning nede ved losseanlegget ikke langt fra kaia fikk han øye på et lite damplokomotiv i sporbredde 600 mm.

Når han kom tilbake til UHB på Sørumsand, tipset han Olaf Wiegels som da også var aktiv ved UHB om at han hadde sett et lite 600 mm damplokomotiv ved Bjørkåsen Gruber.

1.september samme år forfattet Carl Fredrik Thorsager og Olaf Wiegels en søknad pr. brev til Aktieselskabet Bjørkaasen Gruber i Ballangen, Ofoten med spørsmål om de kunne få overta det lille damplokomotivet.

6 september får Olaf svar fra Aktieselskabet om at de ville få overta lokomotivet vederlagsfritt.

13. november kl. 15.00 var det innkalt til møte på NSB kontor Oslo Østbanestasjon. Saken som skulle drøftes var å utarbeide en plan for henting og bevaring av loket i Ballangen. Til stede var Carl Fredrik Thorsager, Preben T. Hysing og Olaf Wiegels. 

Fredag 15. november tok Olaf Wiegels ettermiddagstoget fra Oslo Ø til Trondheim for deretter å gå over på nattoget til Fauske/Bodø. Toget kom til Fauske lørdag formiddag. I Fauske gikk Olaf over på rutebussen i retning Ballangen/Narvik, og var fremme på lørdagskvelden, etter å ha reist med tog og buss i noe over 20 timer og en strekning på 1550 km. Olaf overnattet hos Arvid Havnø.

Søndag morgen 17. november begynte Olaf med å bygge en rampe for å kunne vinsjet loket oppå lasteplanet. Med dårlig redskap var det ganske strabasiøst å få vinsjet loket som veide 7,5 tonn opp på lastebilen. Opplastingen var ferdig utført i løpet av mandags ettermiddag.

Tirsdag morgen 19 november startet lastebiltransporten med sjåfør Arvid Havnø i retning Fauske. Ferden gikk igjennom tunneler og ferger. Skorsteinen og fløyten måtte demontere, men likevel måtte de kjøre midt i tunnelene hvor disse var høyest under taket. Siden transporten ble for høy for overbygget på den ene ferga, så måtte den turne helt rund så lastebilen kunne rygge ut samme vei som den kjørte inn på ferga. I Fauske ble lokomotivet lastet over på jernbanevogn. Etter 6 dager med jernbanetransport kom vogn til Lysaker stasjon 27. november 1968. Transporten fra Lysaker stasjon gikk til Carl Fredrik Thorsager sitt hjem på Bestum/Oslo hvor loket ble plassert i haven. Det var sjåfør Bjørn Næss i NSB Biltransport som sto for transporten.

10. juni 1969 ble loket igjen flyttet ved hjelp av Bjørn Næss og lastebilen fra Bestum til videre lagring i den gamle smalsporlokstallen i Sandvika der hvor Sandvika Storsenter er i dag.

1973

6. januar 1973 etter 3,5 års lagring måtte loket ut fra smalsporstallen i Sandvika da NSB hadde leid ut hele bygningen til Sigvartsen Steinindustri. Som dere kan lese under året 1968 så drev faren til Olaf Wiegels et gartneri på Haslum i Bærum. Etter lang tids overtalelse fikk Olaf endelig et ja fra faren om at han kunne få en liten plass til damplokomotivet i gartneriet. Bjørn Næss med NSB lastebilen stilte opp på nytt og fikk transportert loket fra Sandvika til Haslum. 

1975

Norsk Film og NRK trenger i 1975 materiell (en vagg av tre med stål trallehjulgang og skinner) fra anleggsdrift til sin nye film «Rallarblod». Lommedalsbanen hadde en vagg og skinner i sin samling som kunne lånes ut.

Filmen Rallarblod er en norsk romantisk dramafilm fra 1979 regissert og bearbeidet til manus av Erik Solbakken. Filmen handler om en rallar som forelsker seg i en odelsjente. Forholdet kompliseres av at kvinnens far er sterkt imot. Lokalsamfunnet ser heller ikke med blide øyne på rallarenes tilstedeværelse. Hovedrollene spilles av Nils Ole Oftebro, Ragnhild Hilt og Rolf Søder.

Handling
Året er 1910 og rallaren Sjugur kommer til en liten jordbruksbygd sammen med en gjeng arbeidskamerater (rallare) for å bygge jernbane. Bygda ser imidlertid ikke udelt med blide øyne på rallarene som jobber på jernbaneanlegget som går gjennom bygda – da de er kjent for sin røffe stil, og ikke minst kvinnetekke. Flere konflikter oppstår mellom de to gruppene, og bedre blir det ikke når rallaren Sjugur innleder et forhold til odelsdatteren Ingbranna. Storbonden Stål Røysing er sterkt imot forholdet, men datterens følelser viser seg å være vanskelig å styre. Et intenst kjærlighetsforhold vokser fram mellom paret, og dermed også en enorm styrke til å ta opp kampen for sin rett til å være sammen. Så smått klarer Sjugur å vinne storbondens respekt.

1977

Overtok Olaf Wiegels diesellokomotiv «Kröhnke» fra entreprenør Kristiseter AS, Åndalsnes. Men lokomotivet var ikke akkurat støyfritt, så etter oppstarting ble det klart at jernbanedrift i hagen ikke var forenlig med godt naboskap i villabebyggelsen på Haslum i Bærum.

1978

45 ulike steder i Bærum befares for så finne et mer permanent sted for samlingene. Areal ved Tolverud øverst i Lommedalen stilles til disposisjon av grunneierne Andreas Haslum og Einar Kokkvold. Bærum Kommune er velvillig. 11. november tas det første spadestikk til det som skal bli Lommedalsbanen.

1979

De første 45 meter med spor legges. Kulturutvalget i Bærum bevilger kr. 2000,- til innkjøp av pukkstein.

1980

Forsvarsdepartementet og Forsvarsmuseet besluttet at militært skinnegående materiell ønsket bevart. Lommedalsbanen har bevart lokomotiver, skinnebil, vogner, snøploger, sporveksler og skinnemateriell fra Østlandske Sjøforsvarsdistrikt, Østøya ved Horten og Trøndelag Sjøforsvarsdistrikt, Steinvik lager ved Langstein stasjon.

1981

Lørdag 7. mai 1981 lastet Sjøforsvaret sitt landgangsfartøy «Rotsund» smalsporet 600 mm forsvarsmateriell ved Steinvik lager i Nord Trøndelag. Alle bildene av landgangsfartøyet er tatt ved lossingen fra båt til jernbanevogn ved kaia i Horten. Fra Horten ble materiellet transportert med jernbane frem til Sandvika stasjon. Fra Sandvika til Lommedalsbanen ble transporten utført av Ingeniørvåpenet øvingsavdeling fra Hvalsmoen ved Hønefoss.

Delåpning av Lommedalsbanen mellom Gundershogget stasjon og sidesporet inn til Hagan 3 oktober. 150 meter sporlengde totalt.

«Det lille toget i den store skogen». Bildet viser toget med Bærum kommune Kulturutvalg ved delåpning av banen.

1982
Historisk prøvetur med damplokomotivet Bjørkaasen for egen maskin 19. juni. Første gang under trykk på 25 år.

1984
Etter 6 års anleggsdrift nås foreløpig endestasjon Bjørkåsen 25. august. Banelengden er nå 220 meter. Damplokomotivet flyttes til Lommedalen.

1987
Stiftelsen Lommedalsbanen opprettes 26. juni. Offisiell åpning av Lommedalsbanen for offentlig personbefordring 10.oktober. Lommedalsbanen er første museumsjernbane i Norge med 600 mm sporvidde.

1990
Fylkeskulturstyret i Akershus gir Lommedalsbanen status som halvoffentlig museum 21.juni. Banen har totalt 2233 reisende.

1991
Forlengelsen Bjørkåsen - Smutterud åpnes og ny stasjonsbygning settes opp i Gundershogget.

1992 
Ny lukket personvogn ferdigbygget ved NSBs verksted Sundland i Drammen. Elektrisk innkjørsignal tas i bruk ved Gundershogget stasjon. 757 reisende med juletoget 20.desember og Lommedalsbanen har totalt 5940 reisende dette år.

19.juni blir anlegget vedtatt regulert med en baneforlengelse på 1000 meter. I reguleringen gjøres det plass til museumsbygg, verksted og anleggsmiljøer.

20 års jubileum for etableringen ved Tolverud i Lommedalen.

1992 
BJØRKAASEN og to vogner utstilles utenfor Hotel Continental i Oslo i forbindelse med Norsk Jernbaneforbunds 100 års jubileumsfeiring. Besøksrekord med 5940 besøkende i løpet av 41 dager.

1993
Velveisystemet avvikles. Som følge av Lommedalsbanens eksistens som museumsintitusjon tilfredstilte Tolverudveien kriteriene som kommunal vei. Sommer- og vintervedlikehold og veibelysning blir kommunalt ansvar og kostnad. Nye publikumsbrosjyrer er laget. Stiftelsen Lommedalsbanen tildeles Bærum kommunes Kulturpris med kr. 25.000,-. Materielltilvekst: Ullern torv - lite ”lokomotiv”, Bjørkåsen torv - Formannstralle, lokomotiv, 7 vagger og sneskjær. Bærum vannverk - 2 traller. Elektrisk hovedinnkjørsignal til Gundershogget tatt i bruk.

1994
Tolverudveien asfalteres. Planarbeid for Reguleringsplan for Lommedalsbanen startes. Materielltilvekst: 6 stk store trekantvagger fra Glærum kalksteingruve.

1995
Lommedalsbanen tilbys 12 månedsverk under ordningen ”Arbeid for trygd”. Kommunestyret vedtok meldingen ”Kultur i vinden 1995 - 1999” hvor det heter ”Lommedalsbanen utvikles til et ledende museum innenfor spesialområde for baner og jernbanemateriell med sporvidde 600 millimeter. Det skal etableres en banestrekning med bygninger og tekniske anlegg. Besøkende skal kunne oppleve samlingene i riktig gjenskapte miljøer”.

1996
Ordningen ”Arbeid for trygd” videreføres med to tilsatte.
19. juni blir anlegget foreslått regulert med baneforlengelse 800 meter mot nord til Tobonn og 200 meter mot syd til ”Utsikten”, - samt museumsbygg, verksted og scenarier. Kommunestyrer i Bærum vedtar forslaget med rekkefølgebestemmelser. Det anskaffes ett 3 - akslet diesellokomotiv og to par tømmerboggier fra Polen. Fylkeskulturstyret har i plan 1996 - 2000 målsatt minimum ½ administrativ stilling ved hvert av de halvoffentlige museene.

1997
Bebudet endring av Fylkeskulturstyrets tidelingskriterier viste at det samme kulturstyret ikke fulgte opp egne vedtak (til Lommedalsbanens fordel). Norges eneste bevarte damplokomotiv for 600 millimeter sporvidde ”BJØRKAASEN”, får ny dampkjel. Denne erstatter kjelen fra 1935. Dette blir den siste bygde lokomotivkjel i Norge. Arbeidet utføres i NSB Verkstedet Sundland i Drammen.

1998
Museet feirer 20 års jubileum etter etableringen ved Tolverud i 1978. Sporanlegget i Bjørkåsen bygges om. Gjennomføring av reguleringsplan med baneforlengelse til Tobonn stoppet opp etter innsigelser fra grunneierne. Etter dette foreslo Rådmannen ekspropriasjon. Dette ble nedstemt i kommunestyret 2. September, men samtidig vedtatt att administrasjonen skulle oppta forhandlinger med grunneierne om å komme frem til frivillig overdragelse eller leie av grunn. Under kulturmønstring i Bærum 12.10. - 15.11. hadde museet egen utstilling utenfor kommunegården i Sandvika.

1999
Siden 1992 har Lommedalsbanen søkt om midler til en ½ stilling, men står fortsatt nederst på den fylkeskommunalemuseale rangstige i forhold til økonomisk tilskudd. Realisering av baneforlengelse i henhold til Reguleringsplan for Lommedalsbanen møter motstand. Museet Urskog-Hølandsbanen ble tildelt hjemmel til en teknisk stilling, med premiss at stillingen skal være til nytte for Stiftelsen Lommedalsbanen. Under kulturmønstringen "Kultur i vårt århundre" hadde LBa utstilling i kommunegården med tema "Anleggsdrift i Bærum 1950 - 1960. Registrering av samlingene i samarbeid med fylkesmuseet er påbegynt.

2000
Samtaler mellom kommunen og grunneierne førte heller ikke denne gang frem og Rådmannen fremmet på nytt forslag om ekspropriasjon. Det ble under behandlingen klart at forslaget ville bli nedstemt, det ble da fremmet forslag om og enstemmig vedtatt oversendelse til formannskapet om at Rådmannen bes oppta samtaler med grunneierne for å komme frem til forståelse om fremtidig arealbruk og drift av Lommedalsbanen, museumsplaner mv. basert på andre løsninger enn ekspropriasjon. 25. Juni kjøres samarbeid med Lokaltrafikkhistorisk Forening veteranbuss mellom Bærums Verk og banen.
 
2001
Konsolidering om utvikling og drift i eksisterende museumsområde. I forbindelse med ”Julekjøring” ble det tatt opp film. Hvorfor kjører dere ikke til ”Utsikten” er et hyppig tilbakevendende spørsmål fra de besøkende. Nettsiden www.lommedalsbanen.no etableres.

2002
Materielltivekst: 1 stk. Feldbane damplokomotiv innkjøpt fra Frankfurther Feldbanemuseum i Tyskland. Fra Moelven Bruk A/S impregneringsverk på Hen er mottatt 1 flattralle for skur- og justert virke og 2 par boggier for rundvirke. Fra UHB på Sørumsand er overtatt diesellokomotivene Odda og Granfos. Begge bygget av Levahn fabrikk og begge med sporvidde 750 millimeter og må omspores. Etter initiativ fra Kulturdepartementet igangsettes en prosess med mål om å konsolidere museer i større administrative enheter. Med ekstraordinært tilskudd fra Akershus fylke er et større antall gjenstander fotografert og registrert. Småbarnbillett innføres for barn u/ 2 år.

2003
Planering for ny vognhall i Gundershogget er utført. Turen til julenissehuset 3. søndag i advent blir stadig mer populært og det er nødvendig med 2 - togs drift.

2004
Behandling av søknad om byggetillatelse for vognhall ble stillet i bero hos Byggesak med varsel om at tiltaket var i konflikt med rekkefølgebestemmelsene i gjeldende reguleringsplan. Bygningen er etter dette omdefinert til midlertidig vognhall og søknad om dispensasjon sendt. Det viste seg etter hvert at arbeidet med konsolidering av museene i vestregionen var basert på feil grunnlag. Departementets krav var for de ”halvoffentlig museene, dvs. Asker museum og Lommedalsbanen i vestregionen. Etter en henvendelse fra Statens jernbanetilsyn er det bekreftet at det ikke stilles krav om tillatelse etter tillatelsesforskriften for driften på LB.

2005
Ny stiftelseslov ble innført fra 1.1.2005. Etter dette er styret stiftelsens øverste organ og årsmøtet får endret funksjon. E-post adresse lommedalsbanen@epost.no er etablert. Nord i Gundershogget er det sprengt ut fjell for plass til nye spor. Utsprengte masser er kjørt til utfylling i Vensåsbakken. Det er utført planeringsarbeider og utvidelse av sportraseen i begge ender av Smutterud stasjon. Stiftelsen har kjøpt en 3,5 tonn minigraver. Denne forflyttes mellom arbeidsstedene på spesialkonstruert vogn. Venneforeningen for holder sin årlige vårdugnad med stor oppslutning.

2006
Plan- og miljøutvalget tillater oppføring av vognhall i Gundershogget. I løpet av sommer og høst planeres området og støpes fundament for hallen. Utgravde masser kjøres med tog for utfylling i Vensåsbakken. Tur til julenissehuset 3. Søndag i advent bleutvidet til også lørdag, mens Kanetoget nyttårsaften ble sløyfet.

2007

Stiftelsen Lommedalsbanen er f.o.m. 1. januar konsolidert avdeling av Akershus Fylkesmuseum. I Vensåsbakken er lagt ny sporveksel til 2 sidespor. Ved innkjøring til Smutterud er hovedsporet flyttet ut. Med avgrening fra 2 nye sporveksler i spor 2 er det bygget 2 stikkspor i arealet innenfor hovedsporet. I løpet av sommeren ble den nye vognhallen oppført. 2 x 40 meter spor er lagt og tatt i bruk. Alle personvogner og andre vogner, samt flere lokomotiver er for første gang under tak. I tilliggende 40` container er plassert 3 lokomotiver og gravemaskin.

2008
Prefabrikkert visitasjonsgrav plassert i Gundershogget. Montering av spor over grav og støping av betongplate med løftebukker. Lager plass Aamodt sag avvikles med unntak for sporspenn, sporveksler og løse skinner. Vogner, anleggsmaskiner og annet rullende materiell, transportert til Gundershogget og anbrakt på nye spor i Vensåsbakken. Dieselloket ”Odda”, 3 trekant- og 3 firkantvagger, 1 boggie, traller, skinnemateriell og svingskive ble donert/ solgt til Venelaget for Gruo og Osbanens Venner. Lager Vestre Hauger gård avviklet. Traktorgraver solgt.

2009
Etter mange år var skinnebilen ”Major`n” igjen på utenlandsbesøk til Munkedal Järnväg i Sverige. Denne gang tidsriktig bemannet med offiser i Tysk uniform fra 2. Verdenskrig. I erkjennelse av at Stiftelsen ikke har kompetanse eller økonomi til å restaurere Feldbanedamplokomotivet (anskaffet i 2002), ble dette overdratt til Munkedal Järnväg. Diesellokomotivet Bison lånes ut til samme forening for inntil 5 år. Begge lok utransportert til Sverige.
Tidenes besøksrekord til ”Tur til Julenissehuset” med 1301 besøkende. Til sammen 26 medlemmer av Venneforeningen deltok lørdag og søndag.

2010
Skinnebilen Major`n er på gjestebesøk til Munkedal Jarnvag i Sverige. Lager i «fjøset» i Kampeveien er avviklet

2011
Blodslit bro restaureres. Etter «krav» fra Akershusmuseet rekonstrueres broen på samme måte som tidligere , med «nytt» tømmer.

2012
Ny plattform i Vensåsbakken holdeplass.. Etter krav fra myndighetene er anskaffet container med adskilte toaletter for eget personale og publikum. Containeren har også rom for garderobe.

Starter bygging av "Gruvescenarium" i Bjørkaasen.

2013
Dieselmotor til lokomotivet STEINVIK, Deutz 1941, som ble tatt ut for reparasjon i 2001, er etter tidkrevende reparasjon gjenforenet med lokomotivet i Bærum kommunes verksted vinteren 2012 – 2013. Loket er restaurert og tilbake på sporet.

Skinnebilen Major`n er forbilledlig restaurert tilbake til original stand i eksternt verksted.

Museets første permanente tema-utstilling «Gruvescenarium» ferdigstilles. Dette er så vellykket at besøkende spør: Hva utvinner dere ?

Kiosken er for liten og må oppgraderes. Til formålet er anskaffet to brukte «Moelven» brakker og som også får rom for «museumslokale» med plass for dokumentasjon av museets samlinger.

«Offer for egen suksess» og besøksrekord for «Togtur til Julenissehuset» med 1713 besøkende over 2 dager. Totalt antall besøkende ved Lommedalsbanen passerer 90.000.

2014

På dugnaden som ble utført i mai måned ble det satt i gang boring etter drikkevann til den nye kiosken og vannforsyning til toalettene som er under planlegging. Vann ble funnet på 68 meter dyp. Arbeidet ble utført av Asker og Bærum Brønnboring.

Tidligere har vann til kioskdriften blitt tatt med i vannkanner fra hjemmet hos den personen som til en vær tid hadde ansvaret for kioskdriften.

2015

Ny kiosk er under bygging ved Gundershogget stasjon. To brukte kontor moduler ble innkjøp fra firma Malthus Uniteam i 2014 og ankom Lommedalsbanen samme år i desember. Takstolene ble bestilt ferdig produsert fra fabrikk i Østfold.  Arbeidet ble i hovedsak utført av frivillige på dugnad. Bygningen på venstre side er den gamle kiosken som holder åpent på  driftsdager.

2016

Endelig er ny kiosk ferdig etter flere års planlegging og godkjenning fra grunneiere og Bærum kommunen. Kiosken har innlagt vann. Nytt IKEA kjøkken er satt inn, samt komfyr, kjøleskap og frysedisk. Den ny kiosk har gjort det mye lettere å få utført det daglige arbeide med vaffel steking, koking av kaffe og salg av mineralvann, iskrem og suvenirer. Det er som å være i en annen verden sir de som utfører kioskdriften.

2017

Her blir det støpt betong rundt skinner/sporet inn til containeren slik at skinnene ikke kommer ut av stilling på grunn av kjøring med beltegående gravemaskin. I tillegg blir det også lagt betong rundt skinner der en traktorvei krysser sporet. Her er Stein Hæskja og Peder Brandal i gang med jevne ut betongen.

2018

I mai 1981 hentet Lommedalsbanen fra Trøndelag Sjøforsvarsdistrikt, Steinvik lager en del smalsporet forsvars materiell. Lokomotiver, vogner og skinnemateriell har vært lagret ved LBa for etter hvert å bli restaurert og satt i drift. I 2017 fikk LBa forespørsel fra Gunnar Bremset ved Skatval Krigshistorisk museum om de kunne få i retur noen vogner til sitt nyopprettet museum. I 2018 ble vognene hentet for videre transport til «Skatval» som ligger noen få mil nord for Trondheim. Sjåføren på bilde er Eivind Karlstad.

2019

Av sikkerhetsmessige årsaker ble det satt opp en granittmur med et tregjerde oppå mellom sporet og de besøkende som skal kjøpe billetter til togturen, slik at ikke barn forviller seg inn på sporet når tog ankommer stasjonen.

2020

Når Lommedalsbanen var nedstengt for publikum på grunn av Covid-19 smitten ble det isteden utført mye vedlikeholdsarbeide på sporene med å skifte ut defekte skruer som holder skinneskjøtene i sammen. Her er Per Arne Nyberg i gang med å bore nye hull til skruene.

På bilde nr. 2 foregår det grøfte graving til ny elektrisk og signal kabel mellom lokomotiv stall 1 og 2.

2021

Våren 2021 ble stålrør boret ned i bakken som fundament til støpning av grunnmur til byggeprosjektet varmt lager. Øyvind Petersen fra Asker og Bærum brønnboring utfører arbeidet.

I 1985 fikk Lommedalsbanen overta fra Østlandske Sjøforsvarsdistrikt i Horten en torpedo, en mine, to lokomotiver, vogner og skinnemateriell.

2022

Sommeren 2022 foretok Stein Hæskja og Arvid Bredsten oppussing av damplokomotivet «Bjørkaasen». Lokomotivet ble grundig vasket utvendig og innvendig deretter ble det malt med originalfarge.

I juni måned ble det utført reparasjonsarbeider på sporvekselen til sidesporet inn i Hagan.

2023

Sommeren 2023 ble det satt i gang oppussing av diesellokomotivene Blåmann og Rygge.

Fra venstre på bilde Stein Hæskja og Arvid Bredsten som har utføret arbeidet.

På venstre side sees «Blåmann» Fabrikat: Levahn Oslo. Fabrikknummer: 155. Byggeår: 1952. Type 8TD

I midten damplokomotivet «Bjørkaasen» Fabrikat: Orenstein & Koppel Berlin. Fabrikknummer 1363 Byggeår: 1904. Vekt 7 tonn.

Til høyre «Rygge» Fabrikat: Levahn Oslo. Fabrikknummer: 223. Byggeår: 1958. Type 6TD.  

I juni 2023 var gulvet til vårt nye varmtlager i betong ferdig støpt. Bygningen settes opp for å ta godt vare på våre nasjonale kulturminner som trenger oppvarmet lagerplass om vinteren.

2024

21 mai gir Gunnar Seljebø diesellokomotivet «Budich» en grundig vask og oljeskift før togsesongen starter.