1957
Den første spede begynnelse i en hage på Haslum i Bærum. Det første rullende materiellet er en tralle som stammer fra et veianlegg på Krokskogen under siste krig.
Mange av oss har vel før eller siden drømt om å eie sin egen lille jernbane! Et lite spor i haven hvor man kunne være jernbanedirektør, stasjonsmester og lokomotivfører på samme tid. Slik drømte også jeg en gang. Men hvor skulle en ubemidlet skolegutt få lokomotiv og skinnegang fra?
Etter en sykkeltur på Krokskogen så det ut til at drømmen skulle bli til virkelighet. Dypt nede i en stenur, ved veien, lå et par trallehjulganger. Min fars gartnerieiendom i Bærum er så stor at jeg våget å spørre om å få anlegge et trallespor mellom blomsterbedene. Til å begynne med stilte han seg nokså uforstående til planen, men etter en del overtalelser fikk jeg ham høsten 1956 med på å ta en lastebiltur til Krokskogen for å hente trallehjulgangene. Trallehjulgangene ble funnet i skråning av AT veien Guriby – Mattisplass dammen, ca. 200 meter etter Tverrelva. Veien ble bygget av Arbeidstjenesten under siste krig. Derved var grunnlaget lagt, og jeg hadde mitt første rullende materiell.
Banen
Neste oppgave var å bygge spor. Til dette ble brukt 1"x2" tre lekter, som ble "levert" fra en byggeplass på Avløs. Med velvillig hjelp av et par kamerater ble "skinnene" fraktet på tråsykkel til Haslum (til fare for andre veifarende). Så kunne bygging av jernbane begynne! Sporvidden var bestemt av hjulgangene og var 60 cm. Ballast kom ikke på tale. Det ble å skave av ujevnheter i jordlaget, samt grave ned svillene, som bestod av bordstumper og annet trevirke som var for hånden. Det var en ufravikelig betingelse at gartneridriften ikke ble hindret. Derfor måtte en hvor som helst kunne krysse sporet med trillebår uten at plante kassene havnet ute i geografien!
Skinner og sviller ble spikret sammen som vist på figur 1.
Et spesielt problem var spor i kurve. «Skinnene» lå på bredsiden og lot seg ikke bøye til de ønskede kurveradier. Løsningen ble derfor å sage skinnene i kortere lengder. Ved å legge disse med en liten vinkel i forhold til hverandre oppstod en kurve som vist på figur 2.
De spisse skjøtene representerte i hele banens historie avsporingsfare, selv om denne ble forsøkt redusert ved å legge overhøyde.
Rullende materiell - Banen åpnes
Det var om å gjøre å starte trafikken på banen så fort som råd var. Hjulgangene ble bygget sammen til en tralle. Ved å plassere en kasse til å sitte på oppå trallen, kunne jeg forsommeren 1957 invitere til prøvetur mellom roser og pioner og gjennom eplehave med trær i full blomstring. Prøveturen falt heldig ut og trafikken kunne ta til. Banens lengde var om lag 60 m.
En vesentlig forbedring inntraff på materiellsiden da flatvognen, som nærmest må betegnes som en N, ble påbygget. Vognen fikk adskilt passasjerkupe og førerplass med bremse. Vognens utseende var omtrent som vist på figur 3.
Banen måtte nedlegges i 1959 siden den måtte vike plassen for ny ekspedisjonsbygning til gartneriet.
1968
I august 1968 var Urskog-Hølandsbanens medlem Per Ivar Michalsen i Ballangen-området for å besøke familien hvor han samtidig oppsøkte Bjørkaasen Gruber. I en sidebygning nede ved losseanlegget ikke langt fra kaia fikk han øye på et lite damplokomotiv i sporbredde 600 mm.
Når han kom tilbake til UHB på Sørumsand, tipset han Olaf Wiegels som da også var aktiv ved UHB om at han hadde sett et lite 600 mm damplokomotiv ved Bjørkåsen Gruber.
1.september samme år forfattet Carl Fredrik Thorsager og Olaf Wiegels en søknad pr. brev til Aktieselskabet Bjørkaasen Gruber i Ballangen, Ofoten med spørsmål om de kunne få overta det lille damplokomotivet.
6 september får Olaf svar fra Aktieselskabet om at de ville få overta lokomotivet vederlagsfritt.
13. november kl. 15.00 var det innkalt til møte på NSB kontor Oslo Østbanestasjon. Saken som skulle drøftes var å utarbeide en plan for henting og bevaring av loket i Ballangen. Til stede var Carl Fredrik Thorsager, Preben T. Hysing og Olaf Wiegels.
Fredag 15. november tok Olaf Wiegels ettermiddagstoget fra Oslo Ø til Trondheim for deretter å gå over på nattoget til Fauske/Bodø. Toget kom til Fauske lørdag formiddag. I Fauske gikk Olaf over på rutebussen i retning Ballangen/Narvik, og var fremme på lørdagskvelden, etter å ha reist med tog og buss i noe over 20 timer og en strekning på 1550 km. Olaf overnattet hos Arvid Havnø.
Søndag morgen 17. november begynte Olaf med å bygge en rampe for å kunne vinsjet loket oppå lasteplanet. Med dårlig redskap var det ganske strabasiøst å få vinsjet loket som veide 7,5 tonn opp på lastebilen. Opplastingen var ferdig utført i løpet av mandags ettermiddag.
Tirsdag morgen 19 november startet lastebiltransporten med sjåfør Arvid Havnø i retning Fauske. Ferden gikk igjennom tunneler og ferger. Skorsteinen og fløyten måtte demontere, men likevel måtte de kjøre midt i tunnelene hvor disse var høyest under taket. Siden transporten ble for høy for overbygget på den ene ferga, så måtte den turne helt rund så lastebilen kunne rygge ut samme vei som den kjørte inn på ferga. I Fauske ble lokomotivet lastet over på jernbanevogn. Etter 6 dager med jernbanetransport kom vogn til Lysaker stasjon 27. november 1968. Transporten fra Lysaker stasjon gikk til Carl Fredrik Thorsager sitt hjem på Bestum/Oslo hvor loket ble plassert i haven. Det var sjåfør Bjørn Næss i NSB Biltransport som sto for transporten.
10. juni 1969 ble loket igjen flyttet ved hjelp av Bjørn Næss og lastebilen fra Bestum til videre lagring i den gamle smalsporlokstallen i Sandvika der hvor Sandvika Storsenter er i dag.
1973
6. januar 1973 etter 3,5 års lagring måtte loket ut fra smalsporstallen i Sandvika da NSB hadde leid ut hele bygningen til Sigvartsen Steinindustri. Som dere kan lese under året 1968 så drev faren til Olaf Wiegels et gartneri på Haslum i Bærum. Etter lang tids overtalelse fikk Olaf endelig et ja fra faren om at han kunne få en liten plass til damplokomotivet i gartneriet. Bjørn Næss med NSB lastebilen stilte opp på nytt og fikk transportert loket fra Sandvika til Haslum.
1975
Norsk Film og NRK trenger i 1975 materiell (en vagg av tre med stål trallehjulgang og skinner) fra anleggsdrift til sin nye film «Rallarblod». Lommedalsbanen hadde en vagg og skinner i sin samling som kunne lånes ut.
Filmen Rallarblod er en norsk romantisk dramafilm fra 1979 regissert og bearbeidet til manus av Erik Solbakken. Filmen handler om en rallar som forelsker seg i en odelsjente. Forholdet kompliseres av at kvinnens far er sterkt imot. Lokalsamfunnet ser heller ikke med blide øyne på rallarenes tilstedeværelse. Hovedrollene spilles av Nils Ole Oftebro, Ragnhild Hilt og Rolf Søder.
Handling
Året er 1910 og rallaren Sjugur kommer til en liten jordbruksbygd sammen med en gjeng arbeidskamerater (rallare) for å bygge jernbane. Bygda ser imidlertid ikke udelt med blide øyne på rallarene som jobber på jernbaneanlegget som går gjennom bygda – da de er kjent for sin røffe stil, og ikke minst kvinnetekke. Flere konflikter oppstår mellom de to gruppene, og bedre blir det ikke når rallaren Sjugur innleder et forhold til odelsdatteren Ingbranna. Storbonden Stål Røysing er sterkt imot forholdet, men datterens følelser viser seg å være vanskelig å styre. Et intenst kjærlighetsforhold vokser fram mellom paret, og dermed også en enorm styrke til å ta opp kampen for sin rett til å være sammen. Så smått klarer Sjugur å vinne storbondens respekt.
1977
Overtok Olaf Wiegels diesellokomotiv «Kröhnke» fra entreprenør Kristiseter AS, Åndalsnes. Men lokomotivet var ikke akkurat støyfritt, så etter oppstarting ble det klart at jernbanedrift i hagen ikke var forenlig med godt naboskap i villabebyggelsen på Haslum i Bærum.
1978
45 ulike steder i Bærum befares for så finne et mer permanent sted for samlingene. Areal ved Tolverud øverst i Lommedalen stilles til disposisjon av grunneierne Andreas Haslum og Einar Kokkvold. Bærum Kommune er velvillig. 11. november tas det første spadestikk til det som skal bli Lommedalsbanen.
1979
De første 45 meter med spor legges. Kulturutvalget i Bærum bevilger kr. 2000,- til innkjøp av pukkstein.
1980
Forsvarsdepartementet og Forsvarsmuseet besluttet at militært skinnegående materiell ønsket bevart. Lommedalsbanen har bevart lokomotiver, skinnebil, vogner, snøploger, sporveksler og skinnemateriell fra Østlandske Sjøforsvarsdistrikt, Østøya ved Horten og Trøndelag Sjøforsvarsdistrikt, Steinvik lager ved Langstein stasjon.
1981
Lørdag 7. mai 1981 lastet Sjøforsvaret sitt landgangsfartøy «Rotsund» smalsporet 600 mm forsvarsmateriell ved Steinvik lager i Nord Trøndelag. Alle bildene av landgangsfartøyet er tatt ved lossingen fra båt til jernbanevogn ved kaia i Horten. Fra Horten ble materiellet transportert med jernbane frem til Sandvika stasjon. Fra Sandvika til Lommedalsbanen ble transporten utført av Ingeniørvåpenet øvingsavdeling fra Hvalsmoen ved Hønefoss.
Delåpning av Lommedalsbanen mellom Gundershogget stasjon og sidesporet inn til Hagan 3 oktober. 150 meter sporlengde totalt.
«Det lille toget i den store skogen». Bildet viser toget med Bærum kommune Kulturutvalg ved delåpning av banen.