<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />

Lebensbornhjemmet

Da krigen var over fikk distriktslege Sigmund Dehli ansvaret for barna og de gravide kvinnene som fortsatt bodde på Lebensborn-hjemmet. I Hurdal bygdebok forteller han selv om sine opplevelser fra denne tiden.

På Hurdal Verk hadde tyskerne en anstalt som de kalte «Mutterhilfe – Lebensborn», et fødehjem for «ariske» barn av norske og utenlandske jenter og tyske militære. Når barna var født, oppholdt jentene seg der en ukes tid og ble så sendt vekk. Barna var anbragt i spisesalen hvor det var plassert ca. 70 barnesenger.

Da krigen sluttet, måtte jeg overta anstalten. Det var da igjen 15 gravide og vel 20 barn. Den dagen jeg overtok sto det tyske personalet på reisefot med både jordmor og tyske pleiere. De hadde rasket med seg alt legeutstyr og en del mat og drikke.

Da «First airborne division» overtok på Verket, flyttet vi med barna. Jeg hadde da fått to norske pleiersker som tok seg av barna. Barna hadde vært i dårlig kondisjon, og mange viste tegn på «engelsk syke». Men i løpet av den solrike sommeren 1945 ble de brune og friske. Så ble de etter hvert overflyttet til andre anstalter. Mange av dem fikk aldri vite hvem som var deres foreldre.

  • Barnevogner i hagen ved Lebensbornhjemmet (Foto/Photo)
    1/1
    Barnevogner i hagen ved Lebensbornhjemmet