Hopp til hovedinnhold

Fra tidligere helseutstilling: Distriktslege i Hurdal

Arne Asprusten var Hurdals siste distriktslege. I løpet av sitt arbeidsliv opplevde han store endringer i måten legepraksisen ble drevet på. Her forteller han om sine erfaringer gjennom 40 år som bygdas lege.

I 1792 ble de første legedistriktene opprettet i Norge, deriblant Øvre Romerike Distriktskirurgikat som helsevesenet i Hurdal sorterte under. Fra 1825 ble disse embetsmenn titulert distriktsleger. Fram til 1918 bodde disse legene i Ullensaker eller Eidsvoll. De besøkte ikke Hurdal veldig ofte.

I 1918 ble Hurdal eget legedistrikt og distriktslegen fikk boplikt i bygda. Distriktslegeordningen med statlige embetsmenn opphørte i 1984 da Lov om kommunehelsetjeneste ble innført.

  • 1/1
    Mikroskopet brukes for å forstørre opp og lyssette prøver som er tatt, som f.eks. urinprøver og blodprøver. Når en dråpe dryppes på et objektglass, som deretter legges i mikroskopet, kan man med ulike forstørrelser telle antall celler og vurdere cellenes form, farge og bevegelse.

Etter endt medisinstudie i 1974 kunne jeg smykke meg med tittelen cand. med. og begynte da med den egentlige «doktorskolen», det vil si turnustjenesten. Alle måtte fullføre turnustjeneste for å få autorisasjon som lege. Jeg kom til Sunnmøre og fikk et halvt år på kirurgisk avdeling ved Volda sjukehus, et halvt år ved medisinsk avdeling og et halvt år hos distriktslegen i Volda. Fikk så min autorisasjon høsten 1976 og jobbet som militærlege i Oslo et år, og deretter et halvt år med privat legepraksis midt i Oslogryta.

Da jeg ble tilsatt som distriktslege i Hurdal våren 1977, var jeg eneste lege i bygda og ved siden av den offentlige distriktslegejobben, skulle jeg drive privat pasientpraksis i den grad det offentlige tillot det. Det ble mye mer pasientpraksis enn distriktslegejobbing. Ved siden av jobben i Hurdal tok jeg etter hvert videreutdanning og ble spesialist i samfunnsmedisin og spesialist i allmennmedisin (1984).

I de første årene av min praksis var det vanlig å reise hjem til pasientene i sykebesøk etter endt kontordag. Et slikt sykebesøk kunne ta noen timer for eksempel ved utrykning til Høverroa/Steinsjøen, Sandsnesseter/Jeppedalen og Skrukkelia. Telefonsystemet var på den tid fasttelefon med direktelinje til legen. Gradvis kom mobiltelefonen med en størrelse som på en egen legekoffert (slepbar telefon) helt ned til små lommetelefoner som var så små at de var vanskelig å bruke i kulda med bare hender.

  • 1/1
    Spesialkonstruert toarmet fødselstang som ble brukt til å trekke barnet ut etter hodet under vanskelig fødsel.

Etter hvert fikk man til en kollegial ordning med legene i Eidsvoll om felles legevaktpraksis, noe som ga redusert vakthyppighet, men mer å gjøre på vaktene. Legepraksisen forandret seg også slik at sykebesøk til hjemmene ble sjeldnere og sjeldnere, og pasientene måtte komme seg til legekontoret for egen maskin eller via drosje eller ambulanse. Dette var mer effektivt, men det var også noe som gikk tapt. Den gammeldagse huslegen ble mer eller mindre borte, og huslegens mulighet for å vurdere hva man hadde å hjelpe seg med i pasientens eget hjem ble redusert, men fordelene ved å få pasienten til kontoret var åpenbare, da det etter hvert ble større og større pågang av pasienter. På kontoret hadde man flere «undersøkelses-remedier» og mulighet for nødvendige prøvetakinger etc. etc. Men jeg tror fortsatt at særlig eldre mennesker savner at legen kommer hjem til dem. Og jeg savner møtet og samtalen med pasienten hjemme, gjerne i ro over en kopp kaffe.

Som distriktslege hadde jeg ansvar for opplæring av turnuskandidater og jeg jobbet som helsestasjonslege, skolelege, tilsynslege ved aldershjemmet og sykehjemmet. Hovedjobben som distriktslege var å være helserådsordfører og lede Helserådet, delta i møtevirksomhet i kommunens plan og bygningsråd, drive beredskapsarbeid og smittevernarbeid, inkludert det å utarbeide beredskapsplaner, samt holde kontakt med næringsmiddeltilsyn og forurensningsmyndigheter og ha oppsyn med vann og kloakk. Papirarbeid ble stort sett lagt til helg og kveld. Det ble også en del nattejobbing med å skrive meldinger, rapporter og svar til statlige tilsynsmyndigheter (fødsels-meldinger, dødsmeldinger, smitteverns-meldinger, årsmeldinger mm), og de første årene hadde jeg aldri helt fri. Ved reise ut av legedistriktet skulle jeg gi beskjed til fylkeslegen som kunne beordre distriktslege i nabobygda til tjeneste i Hurdal, og på samme måte kunne jeg bli beordret til tjeneste i Nannestad og Eidsvoll.

  • 1/1
    Sterilectric-skap for oppbevaring av sterilt utstyr. Utstyret ble holdt sterilt ved hjelp av ultrafiolett lys.
  • 1/1
    Vaginaspekel som holder skjedeveggene fra hverandre og skjeden åpen.

Jeg har drevet legepraksis i Hurdal i 40 år og jeg har vært innom utrolig mange hjem i bygda. Det har i disse årene skjedd store forandringer i måten å drive legepraksis på. Sykebesøk i hjemmene har som sagt blitt mer og mer sjeldent, og folk kan ikke lenger bare komme og sette seg på venterommet i håp om å slippe inn til legen for en attest eller for å få tatt en blodprøve. Økning i timeavtaler fører til lengre ventetid på neste ledige time. Samfunnsutviklingen må ta mye av skylda. Det kreves legeattest for nær sagt alt mulig: sykemeldinger, friskmeldinger, helseattester for jobb og skoler, attester til førerkort og attester til diverse forsikringer. Det oppfordres til mange forebyggende undersøkelser for hjerte og lunger, livmorhals og bryster, tarm og prostata mm. Tidligere gikk man til lege fordi man var sjuk eller hadde skadet seg, nå er det flere og flere friske mennesker som søker lege, man ønsker seg en sjekk nærmest for å få en bekreftelse på at man er frisk. Dette medfører mye papirarbeid, attester og henvisninger og tidkrevende trygdesaker. Til alle slags søknader skal man nå ha legeattest.

Innføring av fastlegeordning førte med seg store forandringer, samtidig som data-alderen kom og inntok legekontorer med skjemaer, skjermer og skrivere. Alt skulle være mer effektivt og gå så fort. Jeg følte meg gammel og var ikke effektiv nok, og dette sammen med økende mengde arbeid, gjorde at jeg valgte å slutte som lege ved oppnådd pensjonsalder. Jeg orket ikke mer av alt som jeg ikke fikk gjort tilfredsstillende lenger. 

Jeg har behandlet tre generasjoner Hurdølinger, og jeg har forsøkt å være en gammeldags huslege, en face-to-face-doktor, uten for mye bruk av dataskjerm og telefonkonsultasjoner. Jeg har likt meg i jobben, men ofte med engstelse for ikke å strekke til og for å gjøre feil. Det som har vært en god støtte og kilde til glede for legen, er alle gode tilbakemeldinger, omfavnelser, gode pasientsamtaler og takknemlige blikk.

                                                               Takk fra Hurdals siste distriktslege.

  • 1/1
    De forskjellige apotekervarene er fra Ullensaker Apotek og Eidsvoll Apotek.
Museum24:Portal - 2024.11.2 5
Grunnstilsett-versjon: 1