Hva har skjedd på Grinimuseet? (2016-2018)

I det siste nummeret av Aftenposten Historie er det en fin artikkel om tegningene til tidligere grinifange Gunnar Bratlie og historien til Grini fangeleir. 

Her kan du laste ned artikkelen: 

Flere av fangene på Grini tegnet omgivelsene og situasjonene de opplevde, selv om det var strengt forbudt.

Søndag 14. oktober holdt Ellen Christina Sjøwall, utstillingsdesigner / konseptutvikler ved Grinimuseet, foredrag om tegningene fra Grini. I foredraget ble noen av tegnerne, som for eksempel Gunnar Bratlie, Per Krogh, Joachim Grøgaard, Anna-Margrete Olden og Kari Utheim Riis, trukket fram.

Ved en tilfeldighet kom arkivet til Elisabeth Meyer (1899-1968) til Preus museum i 2000. Arkivet åpenbarer en fotograf og journalist som er ukjent for de fleste. Bildene hennes gir oss ikke bare innblikk i eksotiske land som Persia, India og Mexico, men også frigjøringen av Grini fangeleir.

Søndag 9. september holdt Hanne Holm-Johnsen, seniorkurator ved Preus museum, foredraget "Elisabeth Meyer – et uvanlig liv".

I utstillingen "De siste dagene på Grini" kan du se Meyers opplevelser fra Grini gjennom hennes fotografier.

Som en forlengelse av utstillingen "De siste dagene på Grini" som står utenfor museet, har vi nå åpnet del to av denne utstillingen inne på brakka. 

Utstillingen består av flotte portretter av grinifanger som er tatt under frigjøringen av fangeleiren i mai 1945 av fotografen og journalisten Elisabeth Meyer. 

Flere av fangene har tatt av fangenummeret og erstattet det med det norske flagget på fangedrakten. Derfor vet vi ikke hvem de er. Vet du?

Nå er 300 fotografier av gjenstander fra Grini publisert på nettsiden Digitalt Museum. Der du også finner litt informasjon om gjenstanden. 

Blant de mange fine gjenstandene er det blant annet minnebøker, treskåler og keramikkrus som er laget av fangene selv under krigen. I tillegg finner du klær som for eksempel bukser, jakker og luer som var en del av fangedrakten på Grini. Se alle gjenstandene på digitaltmuseum.no. 

Vi jobber fortløpende med å registrere og fotografere gjenstander fra Grini, så her vil det dukke opp flere fotografier etter hvert. 

Har du en gjenstand, brev eller andre dokumenter som du ønsker å gi til museet? Da hører vi gjerne fra deg!  

Har du lyst til å besøke oss i sommer? Vi har åpent disse dagene: 

Uke 27: 6., 7. og 8. juli (kl. 11-16)

Uke 28: 13., 14. og 15. juli (kl. 11-16)

Uke 29: 20., 21. og 22. juli (kl. 11-16)

Omvisning kl. 12.00 og kl. 14.00.

Velkommen!

I går ble boka Skisser i smug - glimt fra livet på Grini lansert på museet. Boka er fylt med Gunnar Bratlie sine stemningfulle tegninger fra livet i fangenskap.

På lanseringen fortalte sønnen Espen Bratlie om tegningene og sin far, mens Per Vollestad spilte sanger fra Grini. 

Boka koster 250 kroner og er i salg på museet.

Les mer om boka på nettsidene til Museumsforlaget.   

I forbindelse med markeringen av frigjøringsdagen ble en ny utendørs fotoutstilling åpnet på Grinimuseet.

Fotografiene ble tatt av fotografen og journalisten Elisabeth Meyer under frigjøringen i 1945. De viser blant annet tomme fangeceller og rom der sporene etter grinifangene fortsatt sitter igjen, rørende gledesscener og fanger som venter tålmodig på tur til å bli sluppet ut av leiren. 

På Grini var all kristelig virksomhet strengt forbudt. Men likevel var det et utstrakt religiøst liv i leiren. Mange av fangene var prester.  Presten Bjarne Sveinar var blant dem som satt lengst på Grini, fra høsten 1942 og frem til frigjøringen. Hjemme ventet kone og tre barn i uvisshet. 

Nattverd ble feiret to ganger i uken. Delene til nattverdsutstyret måtte fangene lage selv. Sveinar skar ut kalk, to disker, to lysestaker og kors med et hjemmelaget "treskjærerjern" med nødvendig hjelp fra snekkerverkstedet på Grini. Det ble gjort i dypeste hemmelighet bak tildekkede vinduer. Han tegnet på motiver og skar dem ut i smug. I følge barna til Bjarne Sveinar hadde han et hemmelig rom innerst i latrinebrakken, der han forrettet og hadde nattverd. (Han var latrinesjef med ansvar for å tømme doene).  Av kalken han laget har bl.a. to dødsdømte fanger drukket like før de natt til 4. juli 1944 ble hentet og skutt.

I Sveinars minnebok, til venstre på foto, ser vi tegning av nattverdsutstyret han laget. Dette var utstilt i det gamle Grinimuseet og oppbevares nå på MiAs fellemagasin inntil videre. Gjenstanden til høyre er et kort han fikk laget til sønnen Sverre som bare var 9 år da faren ble arrestert. Kortet inneholder underskrifter til den tidens idrettshelter, som også satt inne på Grini. Det var bl.a. hopperne Birger og Asbjørn Ruud fra Kongsberg, og tennisspillerne Reidar og Johan Haanes (stifterne av sportsklubben Njård i Oslo). Serviettringene er laget av bein og pyntet med Grini-symbolet. 

I tre uker nå har publikum kunnet besøke det nye Grinimuseet og oppleve de midlertidige utstillingene. Det har vært veldig hyggelig å se hvordan familiegrupper bestående av opptil tre generasjoner har funnet Grini-historiene interessante på hver sine måter. Surrogatkaffen laget på grønne erter har falt i smak hos alle. Og flere har prøveligget i køyesengene i fangerommet. Idag fikk vi også besøk helt fra Sør-Afrika. 

Da har Grinimuseet vært åpent for publikum i 11 dager i sommer. Selv om det var dårlig museumsvær (les; fint vær) var det mange som tok turen opp til Grinimuseet. Tidsvitne Rolf Haavik holdt foredrag og engasjerte tilhørerne med spennende fortellinger fra hans opplevelser som ung mann i Grini leir. En dag kom det en ung skuespiller for å snakke med Rolf. Han skal spille i teaterstykket "De tause heltene" som settes opp fra 16. august på Grinimuseet. 

Vi ønsker publikum velkommen tilbake til senere arrangement i 2017! 

På Grinimuseet ble fredsdagen markert med taler og musikk. Tidsvitne Rolf O. Haavik fortalte om sine opplevelser fra Grini fangeleir. Museet åpnet igjen med nye utstillinger i brakka. Fangen Gunnar Bratlies tegninger fra Grini-livet illustrerer de forholdene fangene levde under. Tre andre Grini-fanger og deres historier fortelles. I tillegg stilles ut noen av de vakre bruksgjenstandene fangene laget. Fangerommet kunne vises frem med møblene endelig på plass. Nå skal museet fortsette med å fylle rommet med flere detaljer som viser hvordan fangene levde. 

Vi jobber for tiden med registrering av gjenstander fra Grinimuseet. Noen av dem er veldig rørende, slik som dette pennalet. Mange fanger lagde små gaver til sine kjære hjemme, og kanskje spesielt til barna sine. Dette vakre pennalet har bilder av mange europeiske hus- og villdyr. Det er laget av en pappa som savner den lille jenta si. «Til Veslemøy – 14.12.1944 – Fra Far» står det på undersiden.

I fangerommet i brakka på Grinimuseet ønsker vi å vise frem hvordan fangene levde. Vintrene kunne være lange og kalde, og fangene hadde bare tynne ulltepper over seg om natten. Blant gjenstandene i det gamle Grinimuseet fant vi et slikt ullteppe. Nå hjelper Sjølingstad Uldvarefabrik oss med å rekonstruere det vel 70 år gamle teppet og lage kopier til fangerommet på Grini. Se mer her.  

Å bygge opp fangerommet i brakka så autentisk som mulig krever et nitidig detektivarbeid. Grinimuseet må lete opp fangetegninger og fotografier som viser detaljer av interiøret. Men noen ganger får man hjelp fra uventede steder. En nysgjerrig ansatt på Grinimuseet oppdaget et sammenrast småbruk på Tanum på en helgetur i skogen. Når hun så inn gjennom vindu, så hun en knappemadrass! Svært lik den på en tegning av Grini-fangen Gunnar Bratlie. Med tillatelse fra grunneier og utstyrt med hjelm fikk hun berget ut madrassen som lykksalig nok hadde unnsluppet gnaging fra dyr. Nå er madrassen til frysing og videre studier for kanskje å bli utgangspunkt for kopier av madrasser til køyesengene i fangerommet. 

Nå begynner for fullt arbeidet med å rekonstruere et fangerom i brakka på Grini. Fangenes tegninger, fotografier og dokumenter er viktige informasjonsbiter i et puslespill som skal sikre at rommet blir så autentisk som mulig. Utstillingsdesigner Christine Lohre presenterte en 1:25-modell av rommet for ansatte på museet. I det faktiske rommet skal det bli plass til 8 køyesenger, vedovn, kjøkkenkrok, to bord og 16 krakker. Publikum skal få opplevelsen av hvor trangbodd det var på de 37 kvm som fangene delte. På det meste bodde det 40-50 personer i dette rommet der trangboddhet, orden, regler og sosiale relasjoner preget hverdagene. 

 Mandag 8. mai i år blir det mulig å besøke fangerommet i Grini-brakka.

Grinimuseet fikk besøk av tidligere Grini-fange Walter Erichsen 2. juledag. Han er i sitt 96. år og kunne huske mye fra tiden på Grini, samt fra leiren på Mysen der han ble sendt etter Grini-oppholdet. Museets guide Rolf Haavik og Walter mimret sammen med alvor og humor. 

Museet gjentar suksessen med "sanger om Grini på Grini". Juni 2016 fikk publikum ett uforglemmelig musikalsk møte med hverdagslivet, humoren og alvoret i fangeleiren. Bandet Gutta på skauen spilte og sang de mange visene som ble laget av fangene på Grini.

8.-12. mai 2017 vil det igjen bli satt opp konserter i den gamle fangebrakka på Grini. Informasjon om program og billetter finnes her.

Det er med sorg vi mottar meddelelsen om at Øystein Aagenæs sovnet stille inn, 91 år gammel, på Kolsås mandag 17. oktober. Han satt på Grini fangeleir som ungdom. I vel 70 år har han fortalt historien og bidratt til at vi ikke skal glemme hvordan urett og krig kan ramme hver enkelt av oss. Aagenæs la de siste årene ned et stort arbeid for å sikre fremtiden til Grinimuseet. Han ble, sammen med tidsvitne Rolf Olaf Haavik, kåret av lokalavisen Budstikkas lesere til «Årets bankende hjerte» for innsatsen for Grini-museet i 2015.

Sparebankstiftelsen tildeler MiA - Museene i Akershus en nasjonal gave på 3 millioner kroner for oppgradering av utearealet og huset  som skal inneholde resepsjon, bokkafé og kontorer. Pengene kommer godt med for å ruste opp og løfte frem historien om fangeleiren Grini og de dagsaktuelle temaene frihet, ufrihet og ytringsfrihet. Tilstede under overrekkelsen som fant sted klokken 13.00 på Grini i dag var blant annet MiAs direktør Cecilie Øien, gavekonsulent Eva Grothe og kommunikasjonssjef i Sparebankstiftelsen DNB, Marit Fagnastøl fra Sparebankstiftelsen, Stiftelsen Grinimuseet, samt noen av våre konservatorer og formidlere som jobber konkret med bevaring og nyutviklingen av museet.

Les artikkel i Budstikka her eller se saken i Østlandssendingen her. 

Fangebrakka på Grini ble brukt som scene for urpremieren på det helt nye spelet "De tause heltene".  Publikum fikk dramatiske historier om livet på Grini, men også oppleve humoren og samholdet blant fangene. 

Les artikkel i Budstikka her. 

I juni ble det avholdt fem intimkonserter på Grinimuseet. Med bakgrunn i CD-en «Sanger fra Grini» og dagboksnotater og historier fra Grini-fangene har sangeren Per Vollestad og gruppen Gutta på skauen laget en kabaret om livet i Norges største fangeleir. Det ble noen strålende dager med masse folk, god mat, og fulle konserter.

For dem som gikk glipp av dette, blir det satt opp nye konserter i mai 2017. Se også en filmsnutt fra konsertene her.

Arbeidet med brakka går jevnt og trutt, og med betydelige pengegaver kan brakka åpnes for publikum når 8. mai skal markeres på Grini. Les artikkel i Budstikka her. 

Grinimuseet har vært hjem for mange viktige gjenstander fra krigen. Nå starter arbeidet med å flytte gjenstandene som ikke er utstilt, til Museene i Akershus' fellesmagasin for digitalisering, konservering og magasinering for ettertiden. Her på nettsidene vil vi legge ut foto av noen av de funnene vi gjør når vi pakker opp eskene med materiale fra Grini. Den eksisterende utstillingen inneholder fremdeles svært interessante gjenstander, foto og dokumenter, så ta gjerne turen til Grini en søndag for å høre tidsvitnene fortelle. 

I regi av Stiftelsen Grinimuseet ble de første arbeidene satt i gang på den autentiske fangebrakka i februar 2016. Brakka er på 500 kvm, og nå legges rør og det elektriske systemet. Vegger bygges og males. Det jobbes intenst for å gjøre ferdig skallet rundt det som skal bli det nye utstillingslokalet. I begynnelsen av mai er ferdigstillelsen forventet. Da kan Akershusmuseet planlegge de tre innholdsdelene i brakka: auditorium, utstillinger og kopi av interiøret i en brakke. I 2017 vil museet tilby et nytt formidlingstilbud som knytter fortid, nåtid og fremtid sammen. Det blir utviklet et særskilt skoleopplegg for 9. trinn. 

Befaringen gjaldt bl.a. de fire kommende konsertene med artist Per Vollestad på Grini 11.-14. juni 2016.