-
Tusenvis av mennesker satt i fangenskap i tyske fangeleirer i Norge under krigen. Forbudt kjærlighet mellom menn var blant årsakene til at de ble arrestert.
Skeives liv og livsvilkår under krigsårene har frem til nå i liten grad vært gjenstand for vitenskapelige undersøkelser. Nå avdekkes nye funn om straffeforfølgelse av likekjønnet sex mellom menn og det strafferettslige rammeverket som la grunnlag for dette, og hvordan skeive navigerte i landskapet mellom trussel om forfølgelse og nye mulighetsrom for seksuelle og romantiske møter mellom norske og tyske menn. Dette representerer et oversett kapittel i vår felles krigshistorie.
Grinimuseet inviterer til et heldags fagseminar som setter søkelys på denne lite utforskede delen av norsk okkupasjonshistorie og skeiv historie. Seminaret samler ledende forskere som presenterer ny kunnskap om straffeforfølgelse, lovgivning og romlige møteplasser mellom norske og tyske menn, samt ny innsikt i hvordan skeive liv og skeiv kjærlighet mellom kvinner utspilte seg i årene under og etter 2. verdenskrig.
-
Homoseksuell som arrestasjonsgrunn. Nazistene kunne gripe til den tyske straffeloven § 175, som kriminaliserte seksuell omgang mellom menn. Nye funn viser at denne paragrafen ble brukt langt mer aktivt enn man tidligere har visst om.
Program for dagen
- 08.30 – 09.00 Ankomst, mingling og kaffe
- 09.00 – 09.15 Velkommen
v/avdelingsdirektør Per Olav Torgnesskar
- 09.15 – 09.45 Om vilkårene for gjensidige kjærlighetsforhold mellom tyske og norske menn under okkupasjonen
v/Raimund Wolfert, forsker, Magnus Hirschfeld Society, Berlin
- 09.45 – 10.15 Skeiv kjærlighet i skyggen av Holocaust
v/Ingeborg Helleberg, phd, UiO
- 10.15 – 10.45 I spøkelsenes fotspor. Skeiv etterkrigshistorie 1945-1952
v/Siri Lindstad, forfatter og journalist
- 10.45 – 11.05 Kaffe
- 11.05 – 11.35 Tysk straffeforfølgelse av homoseksualitet i Norge under 2. verdenskrig
v/Camilla Maartmann, førstekonservator NMF, Grinimuseet
- 11.35 – 12.05 Lunsj
Ciabatta sandwich
- 12.05 – 12.35 Sex mellom menn i et tyskokkupert offentlig rom
v/Hans Wiggo Kristiansen, førsteamanuensis, OsloMet
- 12.35 – 13.05 Seksuelle relasjoner mellom tyske og norske menn under krigen: Okkupasjonen som mulighetsrom?
v/Maria Fritsche, professor i historie, NTNU
- 13.05 – 13.35 § 213 – innskjerping eller status quo? Straffelova og forhold mellom norske menn under okkupasjonen
v/Runar Jordåen, førstebibliotekar, Skeivt arkiv
- 13.35 – 13.55 Kaffe
- 13.55 – 14.35 Panelsamtale: Nye fortellinger og nye funn om skeivhet under 2. verdenskrig
Panelsamtale med Camilla Maartmann, Hans Wiggo Kristiansen, Runar Jordåen og Maria Fritsche. Moderator: Siri Lindstad
- 14.35 – 15.00 Takk for i dag
Spørsmål, avslutning og oppsummering
Meld deg på fagseminar
Seminaret er gratis og åpent for alle, men påmelding er påkrevd. Påmeldingsfrist er 20. november.
Praktisk informasjon
Seminaret er åpent for alle og det serveres lunsj, frukt og kaffe. For spørsmål, ta kontakt med ansvarlig for Grinimuseet Søren Aagaard Rasmussen på e-post: soren.aagaard@mia.no
Om foredragsholderne
Camilla Maartmann er kulturhistoriker og førstekonservator ved Museene i Akershus/Grinimuseet, og har ansvaret for Grinimuseets pågående forskningsprosjekt Mangfold og minoriteter i Grini fangeleir.
I innlegget Tysk straffeforfølgelse av homoseksualitet i Norge under 2. verdenskrig vil hun fortelle om bakgrunnen for og omfanget av den tyske straffeforfølgelsen av likekjønnet sex mellom menn og hvilke rettslige konsekvenser det fikk for de mennene som ble rammet.
Hans Wiggo Kristiansen er sosialantropolog og førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag, OsloMet – storbyuniversitetet
Innlegget Sex mellom menn i et tyskokkupert offentlig rom tar opp hva rettskilder og beretninger fra tidsvitner forteller om hvor og hvordan seksuelle møter mellom norske og tyske menn kunne finne sted i det offentlige rom under okkupasjon.
Raimund Wolfert er frilansmedarbeider ved forskningssenteret for seksualvitenskapens historie ved Magnus Hirschfeld-Gesellschaft i Berlin. Han har i over tjue år forsket på LSBTIQ*-historie og publisert en rekke arbeider om temaet.
Da maleren Ferdinand Finne i 1945 fortalte sjefen for det norske Luftforsvaret i London at han og den tyske skuespilleren Adolf Wohlbrück var mer enn venner, skal sjefen ha svart: «Under krig legger man ikke vekt på bagateller som hvem som deler seng med hvem, dersom man er trygg på sammenhengen.» Men hvem kunne egentlig være trygg på sammenhengen for norsk-tyske mannlige par under okkupasjonen? Innlegget belyser dette spørsmålet gjennom utvalgte eksempler fra 1940–1945.
Runar Jordåen er historiker og førstebibliotekar. Han har forsket på norsk skeiv historie på 1800- og 1900-tallet. Siden 2014 har han vært ansatt ved Skeivt arkiv ved Universitetsbiblioteket i Bergen.
I Norge kunne forbudet mot seksuelle forhold mellom menn – § 213 i Straffeloven av 1902 – bare brukes i helt spesielle og sjeldne tilfeller. Krefter i både den tyske og norske delen av okkupasjonsstyret tok derfor i 1942 initiativ til å skjerpe forbudet, for bedre å kunne bekjempe det man så som en alvorlig trussel som kunne spre seg og «infisere» den norske «folkekroppen». Hva var bakgrunnen for forslaget? Hvem sto bak det? Og hva gjorde at det til slutt ikke ble gjennomført?
Ingeborg Helleberg har skrevet avhandling Ruth Maiers plass – i lys av kollektive minner og livsskriving ved UiO, og er ansatt som forsker og fagleder for samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt.
Ruth Maier (1920–1942) skrev bemerkelsesverdig åpent om skeiv kjærlighet i en tid da homoseksualitet var både forbudt og tabuisert. I dagbøker, dikt, fortellinger og brev – fra hun var tolv år gammel til hun som 22-åring ble arrestert og drept som jødisk flyktning under Holocaust i Norge – skildrer hun forelskelser i jenter og kvinner. Maier reflekterte også over datidens medisinske diskurser om homoseksualitet og skrev inngående om sin kjærlighet til lyrikeren Gunvor Hofmo. Hennes tekster gir et sjeldent innblikk i historiens fortiede stemmer – i deres kamp mot undertrykkende normer, hvordan de håndterte og overskred dem.
Siri Lindstad er skribent, litteraturkritiker og fagbokforfatter. I 2010 kom hun med boka "Å fylle L-ordet med mening", om lesbiske miljøer og møteplasser i Norge 1970-2010. Nå er hun aktuell med boka "På spøkelsessiden. Skeive liv 1945-1952". Hun bor til daglig i Stockholm.
I sitt innlegg sniker Siri Lindstad seg inn på et lite utvalg skeive kunstnere som alle var virksomme de første årene etter krigen. Blant dem finner vi lyrikerne Gunvor Hofmo og Astrid Tollefsen, og journalisten Gidske Anderson. Lindstad har tjuvlest brevene og dagbøkene deres, lyttet til samtaler fra fortiden, fulgt etter dem på gata og gjort dem til døråpnere inn til en verden som en gang var.
Maria Fritsche er professor i moderne internasjonal historie ved NTNU.
Den tyske okkupasjonen preget hverdagslivet på utallige måter. I dette foredraget utforsker Maria Fritsche en ofte oversett side ved denne perioden: hvordan tilstedeværelsen av titusener tyske soldater påvirket menn som søkte seksuell kontakt med andre menn. Ved å fokusere på ulike rom – spesifikt arbeidsplasser og private rom – avslører hun hvordan okkupasjonen paradoksalt nok skapte nye muligheter for intime møter.