Jeg er glad jeg fikk oppleve en jul her, det blev en opplevelse man sent glemmer, vi hadde det riktig hyggelig og stemningsfullt.
-
For noen fanger var maten ekstra god i julen 1944.
Dette skrev grinifange nummer 11344, Olav Tronrud, hjem til faren på Hønefoss i januar 1945. Olav var blitt arrestert sommeren før. Han var blitt torturert på Victoria Terrasse og hadde sittet på Haft, på lukket celle på Grini, frem til oktober. Men han var altså glad for å få oppleve julen på Grini. Hvordan var så julen for grinifangene?
Per Vollestad, som har skrevet de kritikerroste bøkene "Livet på Grini" og "De sang for livet", tar med seg sine medmusikanter i Gutta på skauen for å avsløre både fangenes julemeny, fangenes egne julesanger og gi eksempler på den særegne julestemningen blant medfangene i Norges største fangeleir i årene 1941 til 1944.
- 1/1
Foto: Kjetil Rostad
PRAKTISK INFORMASJON
Museet har vanlig torsdagsåpent fra kl. 14.00 og billetten dekker også inngang til utstillingene. Billetter til konserten bør kjøpes på forhånd via MiAs billettsystem.
Tidspunkt
Torsdag 5. desember kl. 19.00
-
Tegning: Gunnar Bratlie, Skisser i smug
Julen 1944
Julen 1944 fikk fangene på Grini lov til å holde en julekabaret. Programmet var sensurert av fangevokterne, men til tross for det klarte Grinis musikere, visesangere og skuespillere å diske opp en virkelig fest. Og best av alt: De kvinnelige fangene – som ellers ble holdt atskilt i en egen kvinneavdeling – fikk lov til å komme ned til mennene og se på forestillingen.
Gjensynsgleden var stor, slik Gunnar Bratlie kunne fortelle om i sine memoarer:
«Da plutselig kommer det én ut av flokken og tar et skritt frem foran de andre. Gunnar Knudsen oppe ved scenen får se at det er hans kone. Han forstår hintet og uten nølen løper også han fremover og møter henne i en inderlig omfavnelse. Vokterskene kunne ingenting gjøre og lot det skje. Dette ble også et av de bilder som aldri forlater netthinnen og som fikk et symbolsk innhold. Det varslet om frihet og at det snart lakket mot vår.»