«De tause heltene», som hadde urpremiere i 2016, spilles nå igjen på Grinimuseet. Teaterforestillingen om livet i Grini fangeleir, fremføres hver kveld kl. 19 fra 8. til 12. april. Stykket passer for alle fra 12 år og oppover. Varighet: 75 min.
«De tause heltene» er en tankevekkende og dyptgripende teaterforestilling om kjente og ukjente fangeliv. Om krigens brutalitet, dehumanisering og hvordan fangene fant mening i ofte meningsløse situasjoner. Den scenografiske bakgrunnen for teaterforestillingen er en autentisk fangebrakke, bygget av fangene selv under krigen.
- 1/1
Forestillingen søker å dramatisere fangenes hverdag og formidle de fortalte og ufortalte historiene fra livet i fangenskap. Historier om å være redd, sulten, nedbrutt, men også om humor, samhold og styrke.
På tross av at det er 80 år siden fangene i Grini fangeleir ble frie og andre verdenskrig tok slutt, kan historiene virke like aktuelle i dagens verdensbilde.
Velkommen til teaterforestillingen «De tause heltene»
En forestilling om fangene på Grini
- Manus: Axel Hellstenius
- Regi: Bjørn Birch
- Skuespill: Bærum Teaterselskap
- Sted: Grinimuseet (innendørs)
Før forestillingen kan du utforske Grinimuseet nye utstillinger, bl.a. den nye utstillingen om kvinnene på Grini. Museet åpner kl. 18, forestillingen begynner kl. 19.
- Varighet: 75 min.
Axel Hellstenius, dramatiker
Axel Hellstenius er en svært produktiv dramatiker og skriver for både filmlerretet, tv-skjermen og teaterscenen. Han står blant mye annet bak manuset til musikalen «Døden på Oslo S», som Nationaltheatret satt opp på det nedlagte Økernsenteret og som vant Heddapris for beste forestilling i 2023. Samme år ble hans tysk/norske thriller «Seeds» vist på NRK.
Krigen er et tema han ofte vender tilbake til. I både bøker og teaterstykker har han beskrevet senkningen av «Blücher» 9. april 1940 og konsekvensene av den. I september 2025 kommer spillefilmen. For flere år siden skrev han manus til filmen «Secondløitnanten» om hans egen bestefars krigsinnsats. Han ble først fengslet i Norge, før han ble sendt videre til en fangeleir i Tyskland. Bestefarens beskrivelser av fangelivet, er tatt med inn i arbeidet med «De Tause Heltene».
Fangeleirer som Grini finnes det dessverre fremdeles mange av. Hver dag blir fanger stengt inne uten lov og dom. Hver dag utføres tortur. Vi har allierte i NATO som driver leirer som er minst like ille som den nazistene drev i Bærum under krigen. Jeg er født kun femten år etter freden og trodde jeg visste mye om de fem år noen har kalt en mørk parentes i vår historie. Selvfølgelig hadde jeg hørt om Grini, men ante ikke at det satt nesten tjue tusen menn, kvinner, unge, gamle, nordmenn og utlendinger der. I utgangspunktet hadde de kun en ting til felles; at nazistene mente de bedrev tyskfiendlig virksomhet. Hva det var kunne være så mangt; fra matrosen som prøvde å rømme til England i en fiskebåt, til ekspeditrisen i et konditori som hadde plassert boller og kringler i utstillingsvinduet slik at det sto RAF (som er forkortelsen for det engelske luftvåpenet). De fleste fangene var tause både under og etter fangenskapet, men i årenes løp har det kommet ut en rekke bøker om det å være Grinifange. Uten disse ville det vært umulig for meg å skrive ”De Tause Heltene”. Etterkommerene til alle forfatterne skal ha en stor takk for at jeg fikk lov til å dikte videre og rundt deres historier. Den største takken går likevel til Kari Aaagaard, Rolf Olav Haavik og Rolf Leisner. Å kunne treffe og snakke med mennesker som opplevde Grini på kroppen, og ikke minst få konstruktive tilbakemeldinger på manuset, var helt vesentlig.
DE TAUSE HELTENE HAR MOTTATT STØTTE FRA:
Bærum kommune, Akershus fylkeskommune, Akershus Teaterråd, Forsvaret, Fritt Ord, Kulturdirektoratet, Studieforbundet kultur - tradisjon og Norsk tipping