Fattiggård på Huseby
Folk som ikke klarte å forsørge seg selv eller hadde noen til å ta seg av dem ble i riktig gamle dager sendt fra gård til gård på legd. Det var et stort sosialt fremskritt da Skedsmo kommune i 1889 tok i bruk den gamle prestegården på Huseby som fattiggård, et sted hvor fattige gamle og unge kunne bo fast. I 35 år ble fattiggården drevet på Huseby, ved hjelp av en bestyrer med familie, noen tjenestefolk og ved at de fattige som bodde der bidro med det de var i stand til.
Karen, født. 1855, gift Hansen
En av dem som bodde på Fattiggården i 1900 var Karen Hansen. Hun var enke etter kludesamler (betyr å sortere gjenstander av avfallsdunker) Halvor Hansen som var død av lungebetennelse i Kristiania året før, 75 år gammel. Karen var født i 1855, trolig på husmannsplassen Larshaugen i Brandvold prestegjeld i Hedmark. Hun måtte sikkert ta jobb som tjenestejente rett etter konfirmasjonen, slik det var vanlig på den tiden. Da hun som 20-åring fikk barn med den 29 år eldre enkemannen Halvor, skulle en kanskje trodd at de ville ha giftet seg, men det gjorde de ikke før i 1877, et drøyt år etter at de hadde fått barn nummer to. På det tidspunktet bodde de i Lillestrøm, og de giftet seg i Skedsmo kirke. Siden flyttet de mye. Bosted ble registrert når barna ble døpt, så vi vet at de bodde på Sørumseie i Skedsmo da nummer tre ble født, på Stavseie i Skedsmo da nummer fire ble født.
I Kristiania
Så flyttet de til Kristiania, til Kampen og Gamle Oslo, hvor de også flyttet fra sted til sted. Trolig hadde de ikke alltid råd til å betale husleie og måtte derfor flytte. Da Halvor døde i 1899 eide de bare innbo til ett mindre værelse, de hadde 7 felles levende barn hvorav 4 var umyndige. Ett barn døde av kikhoste bare sju måneder gammel.
På fattiggården og tilbake til byen igjen
Karen og de to yngste barna; Borghild og Lindis, blir sendt til Skedsmo fattiggård. Det var ikke uvanlig at fattige ble sendt ut av byen når fattigvesenet skulle betale for deres livsopphold.
Om Karen fant kjærligheten på fattiggården er umulig å si, men faktum er i hvert fall at hun møtte gårdsgutten Hildus Karlsen der og de ble gift i 1902. Han er da dagarbeider (betyr en som tok arbeid en dag her og en dag der ettersom det trengtes ekstra arbeidskraft) og hun er vaskekone, og de har et barn sammen som ble født året før, i Kristiania, så Karen og døtrenes opphold på fattiggården kan ikke ha vart så lenge. Borghild og Lindis bor fortsatt hos moren og stefaren i 1910, sammen med sin lillebror. Borghild jobbet som børstebinder, mens Lindis fortsatt var skolejente. Stefaren jobbet på et mekanisk verksted. Sammen bodde de på Enerhaugen, et av de fattigste områdene i byen, men det var et steg opp på rangstigen i forhold til fattiggården, selv om de fortsatt levde i fattigdom.
Historien om Karen har museet funnet gjennom folketellinger og kirkebøker og et godt samarbeid med slektsforsker Kari Bogfjelldal.