Husebyspelene har som formål å formidle stedets historie gjennom teater og aktiviteter på Huseby gård. De startet opp høsten 2018 med vikingspelet "Før Slaget", og har allerede gjennomført flere spel og arrangement.
I 2020 etablerte de også vikingskole på Huseby, for å gi flere tilbud til barn i en litt annerledes ferie. Dette konseptet er i utvikling og skal gjennomføres på ny sommeren 2021. Målet er at dette elementet også skal bakes inn i jubileumsåret 2022.
Teaterlaget er et samarbeid mellom Skedsmo historielag, Skedsmo Husflidslag, Yddir vikinglag, Huseby gårds venner, Huseby familieteater og Bygdetruppen Teater. Dette er et helt unikt samarbeid og forener ung og gammel, historieinteressert og teaterinteressert, håndverker og skuespiller, vikingentusiast og kulturminneverner. Skedsmo bygdemuseum tilrettelegger for gjennomføringen av spelet hvert år.
I år 1022 møtte Raumerne Olav Digre til slaget ved Nitja. Som en markering mot 1000-årsjubileet spiller vi spel i fem år fram mot slaget. Spelet har fått navnet «Før Slaget». Vi møter folket på Huseby gård på Skedsmokorset og blir kjent med dem og deres hverdag i disse årene. Livet og samfunnet er i endring, i takt med Olav Digres ferd gjennom landet. Han vil bygge kirker og skattlegge folket, noe som er vanskelig for Raumerne å godta.
Vi bygger spelet opp mot jubileumsåret 2022, hvor selve slaget skal gjenskapes. Det at Huseby gård på Skedsmokorset er spelscenen er ingen tilfeldighet. Her vet vi at det har bodd folk i 4000 år, i tillegg til at det i 1936 ble satt opp et Olavsspill her.
De tre nornene, Skuld, Verdande og Urd, sitter under tuntreet (symbolet på Yggdrasil). De spinner på menneskenes skjebner mens de kommenterer og driver handlingen videre. Det er dagen før høstblotet. Alle er med i forberedelsene.
Ei ung jente, Ragne, kommer gående med sitt nyfødte barn. Hun er fosterdatter til Gunhild og Torgrim, storbonden og husfrua. Far til barnet er Tore, deres sønn. Han er på reise og veit ikke om barnet. Barnet blir knesatt av Torgrim og får navnet Tora. Etter hvert blir vi kjent med en barneflokk bestående av barn av både storbonden, arbeidsfolk og treller. Barna synger og danser en sanglek om Audhumla. De gleder seg til høstblotet, men så får Ingalill, minstejenta på gården, vite at geita hennes skal ofres. Hun og vennen Leikny gjemmer geita i utmarka. Det er skummelt, der bor de underjordiske.
Gunhilds søster, Geirid, kommer fra Tunsberg med sitt følge. Mannen hennes ble drept av Olav Digre. Geirid kan fortelle om hvordan kvinnene har mistet både makt, respekt og rettigheter under kristendommen. Hun oppfordrer til kamp mot Olav Digre. Raumerne har en hær som kan stille på kort varsel. Både treller, arbeidsfolk og gårdsfolk er med der.
Det er en konflikt mellom husbonden og husfrua. Torgrim veit at han antagelig blir drept av Olav. Han har begynt å tenke på at han kanskje kan redde seg og sine ved å slutte seg til Olav. Gunhild er redd for at de alle vil bli drept uansett og at Olav vil sette inn en av sine til å styre gården. Hun mener at den eneste sjansen de har, er å slå Olav i kamp. Geirid støtter henne. De unge mennene på gården vil også sloss.
Men alle håper at Olav i alle fall lar dem i fred til å feire høstblotet. Treller og arbeidsfolk jobber og sliter. De tar seg en pust i bakken og Patrik, en trell fra Irland, synger en sang fra sitt hjemland. Det er god stemning på gården, Torgrim er en rettferdig husbond.
Patrik har et godt øye til trellkvinnen, Eivor, men han tør ikke fri til henne, han mener hun fortjener en fri mann. Men så skjer det noe som kan gi Patrik friheten. Torgrim blir angrepet av en veifarende som søker hevn. Heldigvis blir han bare lettere såret, takket være Patrik og de andre trellene.
Ungdommene snakker om livet og festen som står for døra. Volven kommer og forteller fra Voluspa før hun spår om framtida. Ingalill slipper til sin store glede å ofre geita si.
Rett før den store offerseremonien til Frøyas ære, kommer Tore ridende. Han kan fortelle at Olav Digre ikke kommer, han har ridd med sine menn for å slå ned et opprør i Opplandene. Gleden og lettelsen er stor.
Tore er glad for datteren – og Ragne er glad for at Tore ikke har med seg en frille! Så blir det ofring til Frøya, dans og fest.
På Huseby gård møter vi en syk storbonde som kjemper mellom liv og død. Dette er Torgrim av Skeidismo. En høvding i Raumariki, en av Skandinavias 28 stammer. Men selv en høvding kan bli syk…
Ioril har tatt bolig i ham. Det er kona og sønnen på gården som nå tar seg av gårdsdriften, tingbesøkene og de store avgjørelsene. Og det er ikke lett. Spesielt ikke når presten kommer og pålegger dem å bygge en kirke i Olav Digres navn. For den rødhårete, feite krigerhøvdingen Olav Haraldsson Digre nektet godtfolk sine gamle seder og sine gamle skikker. Trellene og gårdsarbeiderne på Huseby gjør motstand. Det er knapt med mat, og de burde heller bruke tiden på å sanke mat fremfor å bygge kirka. Mens gårdsarbeidere og treller akker seg over kirkebygging, er barna på gården mer opptatt av den syke husbonden og stikker til skogs for å finne urter. I skogen lusker farer…
Svaret på situasjonen i historien vår er Ragne, husbondens datter. Hun har nettopp mistet sitt barn til Ioril, og skylder på den kristne guden for dette. Hun bruker sitt sinne på å drepe presten. Bak Ragnes handlinger står de tre Nornene; Urd, Verdande og Skuld. De spinner menneskenes livstråder og styrer deres skjebner. I vår historie leder de Ragne inn i kampen mot kristendommen og Olav Digre.
Olav Digre nærmer seg Raumariki og raumerne forbereder seg, noe både små og store får merke. Kampleik blir alvor og en hær er i ferd med å samle seg. Årets vikingspel fikk det passende navnet: RAUMERHÆREN.
I år gjennomførte vi spelet som vandreteater for å sikre både publikum og skuespillere i disse koronatider. Skuespillergruppene øvde til ulike dager og tider, slik at smittevernet ble sikret også mellom dem. Familiemedlemmer ble samlet i samme øvingsgruppe og siden voksne og barn fulgte ulike smittevernsregler, så ble disse også delt der hvor det var naturlig. Scenene ble laget med tanke på avstand og mulighet for spill. Uten teknisk utstyr måtte stemmene bære gjennom støy og musikk, god trening for skuespillerne. Publikumsgruppene ble fulgt rundt av en vert i rolle, som hele tiden sørget for avstand og for at de var på riktig vei.
Publikum har i etterkant kommet med svært mange positive tilbakemeldinger. Stikkordene er nærhet, variasjon og annerledes. Vandreteater er virkelig noe vi skal ta med oss videre, sjøl om slitne skuespillere på hver stasjon spilte samme scene om igjen og om igjen, gjennom hele helgen … det ga uansett mersmak!
Yddir vikinglag stilte i år, som i fjor, opp med vikingmarked. Denne gangen med over 20 telt! Det var utrulig flott! Ikke bare skapte det liv gjennom hele dagen, men det ga en helt annen stemning og setting, man var i en vikinglandsby fra man kom til man dro. Vi håper at mange kommer igjen neste år også!
