"Helse og hygiene gjennom 200 år" handler om noe som er veldig nært og hverdagslig, nemlig sykdommer, renslighet og sanitære forhold. Ta noe så enkelt og naturlig som å gå på do: I 1814 var det bare de rikeste som hadde en utedo i Skedsmo. Men de måtte jo den gangen også, så hva gjorde de?
Såpe ble gradvis vanlig utover på 1800-tallet. Før det hadde de lut og einerlåg og skrubbet med sand. Presten og samfunnsforskeren Eilert Sundt skrev «Om Renlighedsstellet i Norge» i 1869, hvor han fortalte at det på bygdene i Norge var vanlig å vaske de synlige delene av kroppen, altså ansikt og hender, til søndagen. Og så badet folk til jul.
Bakterier ble oppdaget på 1880-tallet, og før det var det visste de ikke at desinfeksjon kunne bidra til å hindre smitte. Mange bodde trangt, enten av økonomiske årsaker eller for å spare på brensel i den kalde årstiden, og dermed hadde smittsomme sykdommer gode muligheter for å spre seg. Mens en 15-åring i dag i gjennomsnitt har opplevd ett dødsfall i nær familie, hadde en konfirmant for 150 år siden opplevd seks!
"Mennesker og levekår" handler om enkeltmennesker som har levd/lever i Skedsmo, og om temaer som har med helse og hygiene å gjøre. Hva har lærerne betydd for helsearbeidet gjennom tidene. Hvordan tenkte man (ikke) helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplasser før? Problemet med illegale aborter, og i andre enden svangerskaps- og spebarnskontroller. Dette var noen av temaene i denne utstillingen.
Helse og hygiene + Mennesker og levekår
Begge utstillingene, fra henholdsvis 2014 og 2015, ble vist i Grisehuset.