Fra 1830 til begynnelsen av 1900, preger to nye trender den europeiske kunsten: Å male ute og å male sammen. Interessen for å fange landskapet umiddelbart og personlig blandet med gleden over å dele husvære, tanker, ideer og måltider. Fenomenet ble kjent som kunstnerkoloni, og de mest kjente – som Barbizon, Skagen og Fleskum – ble oppfattet som egne stilretninger eller skoler. I 1911 hadde turen kommet til Holmsbu.

Holmsbukolonien skulle bli den lengstlevende av de norske kunstnerkoloniene. Den var virksom i 50 år, til 1961. Koloniens stiftere var Oluf Wold-Torne (1867-1919), Thorvald Erichsen (1868-1939) og Henrik Sørensen (1882-1962) – alle sentrale kunstnere i sin samtid. Etter hvert ble Henrik Sørensen koloniens mest profilerte kunstner og åndelige leder. Flere meriterte norske kunstnere har gjestet kolonien i perioder, som Axel Revold, Alf Rolfsen, Jean Heiberg, Harald Kihle og Per Krohg.

Etter Henrik Sørensens død i 1962 ebbet kolonien ut, men det er fremdeles kunstnere som har tilhold i Holmsbu om sommeren, bl.a. i Drammen kommunes kunstnerhytter. Flere profesjonelle kunstnere har også tilhold i området, og Hurum kunstlag har årlige sommerutstillinger i Støa, hvor Holmsbukolonien i sin tid startet. Kanskje kan Holmsbu igjen bli et tilholdssted for kunstnere og kunstinteresserte i sommerhalvåret?