<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />
Gamle Hvam museum
Photo/Background /

Hageiris på Gamle Hvam

Museet har elleve ulike hageiris. De fleste er hybrider, det vil si krysninger av ulike arter, med en lang krysningshistorie som det er omtrent umulig å finne ut av. Man gir dem derfor ikke et botanisk artsnavn, men et sorts- eller kultivarnavn.  

Sorts- eller kultivarnavn skrives med store forbokstaver og i enkle anførselstegn. Navnet på foredleren og årstall for introduksjon i handel kan stå i parentes.

Tidligere brukte man betegnelsen Iris x germanica om hageirisene. I dag sier vi at de hører til i Iris Germanica-gruppen.


Blomstene er ulike i farge og størrelse, og blomsterstenglene kan ha ulik høyde og være ulikt forgreinet. Noen av dem er ganske smale, mens andre brer seg ut med sidegreiner. 

Alle hageiris har flate, sverdlignende blad.  

Photo/Background /

Blomsten er bygget opp av seks kronblad. Tre av dem står opprett og kalles faner. Tre av dem henger ned og kalles fall. Fanene er som regel ensfarget i nyanser av blått eller gult, mens fallene har lyse striper og tegninger på blå, fiolett eller rødbrun bunn.


Hageirisblomst - skjematisk (Foto/Photo)
Hageiris fra Hemnes (Foto/Photo)

Under blomsten og ved hvert bladfeste er et støtteblad, som kan være friskt grønt, rødlig, eller tørt og hinneaktig. 

På bildet over er støttebladet grønt nederst, deretter kommer et parti med rødlig farge og øverst går det over i en tørr kant.

Langs midten av hvert fall leder et kontrastfarget skjegg insektene inn i blomsten.

På undersida av den flate griffelen ligger arret som ei buet, lys leppe. 

Samtidig som besøkende insekter forsyner seg, legger de igjen pollen fra andre blomster på arret. Slik skjer befruktningen. 

Iris variegata i Pruhonice - pollenbærer og arr (Foto/Photo)
Photo/Background /

Hageiris på Gamle Hvam

Her presenteres Gamle Hvams elleve ulike sorter i den rekkefølgen de blomstrer. Det går nesten to uker fra den første til den siste kommer i blomst.

Photo/Background /
Iris 'Gracchus' /Hageiris/Iris germanica-gruppen (Foto/Photo)

Iris 'Gracchus'

(Ware 1884)


'Gracchus' har en velformet blomst med klare farger. Blomsterstilken er middels høy, og bladene rekker nesten opp til blomsten. 

Fargekombinasjonen i blomsten kalles "variegata". Den kjennetegnes av lys gule faner og fall med lyse, distinkte årer på en mørk bunnfarge.

Iris 'Gracchus' - støtteblad under blomst (Foto/Photo)

Støttebladene under blomsten er friskt grønt og litt oppblåst. Det kommer om lag tre blomster på hver stilk. Den øverste knoppen blomstrer alltid først. 

'Gracchus' dufter deilig. 

Iris 'Gracchus' i bed 10 (Foto/Photo)
Photo/Background /
GH 2005 20 Iris 'Sapphire' (Foto/Photo)

Iris 'Sapphire'

(Dykes 1922)

Iris 'Sapphire' er en svært vakker hageiris. De blå blomsterbladene med det gule skjegget gir en vakker kontrast. Planten er relativt lav og har relativt smale blad. 

Fargen kalles "self", altså ensfarget. Faner og fall har samme farge. 


GH 2005 20 Iris 'Sapphire' (Foto/Photo)

'Sapphire' har uten tvil fått navnet sitt på grunn av den vakre safirblå fargen. 

Støttebladene under blomsten er i sin helhet hinneaktige og tørre. 

Knoppen er mørk, mørk blå. 


GH 2005 20 Iris 'Sapphire' (Foto/Photo)

'Sapphire' er usedvanlig villig til å sette spirevillige frø. Det dukker opp småplanter i en omkrets av minst én meter. 

Disse må lukes bort. De nye plantene er krysninger med andre iris i samlinga, og de blir forskjellige fra morplanten. 

Frøkapsel av Iris 'Sapphire' (Foto/Photo)
Photo/Background /
GH 2001 10 Iris x germanica fra Pavestad (Foto/Photo)

Iris x germanica

(Linné 1753)

Dette er en svært gammel, naturlig hybrid, som finnes i mange hager i Norden. Navnet Iris x germanica skal kun brukes om denne gruppen. 

Fargesettingen kalles "neglecta". Faner og fall har samme purpurblå farge, men fanene er i en lysere nyanse. Skjegget er hvitt eller svært lyst gult.


 (Foto/Photo)

Støttebladene under blomsten er tørre og hinneaktige i øverste del og rødlig grønne i nederste del. Den kronbladlignende griffelen, som ligger over skjegget og pollenbæreren, har samme farge som fanene. 


 (Foto/Photo)

Les mer om denne hos Historic Iris Preservation Society. Her får du blant annet vite at "germanica" har ingenting med Germany å gjøre, men kommer av ordet "germain", som betyr søsken.

Photo/Background /
GH 2001 12 Iris 'Flavescens' (Foto/Photo)

Iris 'Flavescens'

(de Candolle 1813)

Skjeggirisene ordnes i grupper etter høyden. Bakgrunnsbildet viser 'Gracchus' foran og 'Flavescens' bak. 

'Gracchus' er en mellomhøy skjeggiris  - intermediate bearded, mens 'Flavescens' er en høy skjeggiris - tall bearded.

GH 2001 12 Iris 'Flavescens' (Foto/Photo)

'Flavescens' er innsamlet fra naturen. Opprinnelig trodde man det var en ren art, Iris flavescens, men nå vet man at det er en naturlig krysning.

Blomsten er ensfarget gul, med noe sterkere farge på fanene enn på fallet. Skjegget er knallgult. Støttebladet er tørt og hinneaktig i øverste del og grønt i nederste del.

GH 2001 12 Iris 'Flavescens' (Foto/Photo)

Bildet over viser hvordan støvbæreren ligger innunder griffelen, bak skjegget. 

Arret ligger som en bue på innsida av griffelen. Dette må insektene passere på veg inn i blomsten, og dermed avsettes pollen fra andre blomster på arret, og blomsten befruktes.

Photo/Background /

Iris sambucina-type

Iris sambucina er ikke en art, men en type av kultivarer med spesielle fellestrekk

Linné beskrev to iriser med bronsefargede faner og mørk purpurblå fall. Den ene kalte han Iris sambucina, den andre kalte han Iris squalens.

Begge var trolig forvillede krysninger. I dag regnes de som representanter for en type som oppstår når Iris pallida og Iris variegatakrysses med hverandre.

 (Foto/Photo)

Denne gamle irisen kommer fra en gård i Lørenskog, der den vokste for over hundre år siden. Den er robust og sprer seg villig. 

Blomsten er relativt liten. Det tyder på at den er en gammel sort.


 (Foto/Photo)

Fanene er nærmest som messing. Fallene er mørk, mørk purpur med hvite tegninger. Skjegget er gult. På bakgrunnsbildet vokser denne i forgrunnen, med 'Gracchus' og 'Flavescens' bak. 

"Iris sambucina" henspiller på at den dufter som Sambucus - hyll. Og det stemmer. Den dufter deilig!


Photo/Background /

Iris variegata-type

En kultivar som ligger svært nær den rene arten, som ble beskrevet av Linné i 1753. 

Denne blomsten har det typiske "variegata"-mønsteret, med gule faner og purpurfargede fall med  lyse tegninger. 


GH 2005 16 Iris variegata fra Høland (Foto/Photo)

Trekk som viser at denne planten ligger nær den rene arten, er at blomsten er liten og blomsterstilkene er svært korte. Støttebladene under blomsten er litt oppblåst, med en smal hinnekant i øverste del.

Dessuten er fallene smale sammenlignet med de andre variegata-mønstrede irisene museet har. På bildet under er denne irisen til høyre. 

GH 2005 16 Iris variegata fra Høland (Foto/Photo)
Photo/Background /

Iris 'Gajus'

(Goos & Koenemann 1906)

Det tyske firmaet Goos & Koenemann foredlet fram noen av de mest populære hageirisene som ble dyrket på 1900-tallet. 

Den ligner mye på 'Gracchus', men fanene på 'Gajus' er mer solgule, fallene har mer rødbrunt i seg og planten gir et kraftigere inntrykk. 

GH 2006 08 Iris 'Gajus' (Foto/Photo)

Støttebladene er stort sett grønne, men de kan ha en tørr kant øverst. 

Bladverket er PBF - Purple-based foliage. Dette er visstnok en genetisk arv som viser at Iris germanicaer innblandet i krysningshistorien. Historic Iris Preservation Society i USA driver for tida med grundigere forskning rundt dette. 

GH 2006 08 Iris 'Gajus' (Foto/Photo)
Photo/Background /

Gammel hageiris fra Ask på Ringerike

Ukjent sort

I 1929 publiserte botaniker Signe Fransrud sin hovedoppgave om gamle hageplanter på Ringerike. Allerede da omtalte hun denne irisen som "gammel". Lokalt på Ringerike ble den kalt "torskeflabb", skrev hun.

Bildet nedenfor viser irisen i selskap med silkepioner i en hage på Ask. 

GH 2011 05 Gammel hageiris fra Ask Ringerike (Foto/Photo)

Denne irisen ligner mye på den fra Knatten i Lørenskog, men denne har solgule faner. Fallene er mørke, mørke blå, og tegningene når ikke helt ut til ytterkanten.

Blomsten er relativt liten og veksten er slank, med smal forgreining. Støttebladene har en tydelig kjøl, se siste bilde. 

GH 2011 05 Gammel hageiris fra Ask Ringerike (Foto/Photo)
GH 2011 05 Gammel hageiris fra Ask Ringerike (Foto/Photo)
Photo/Background /

Hageiris fra Hemnes

Kan dette være 'Victorine' (Lemon) 1840?

Jean-Nicolas Lémon (1817-1895) var en av de første foredlere av hageiris som ga plantene kultivarnavn. Denne irisen ligner svært på hans 'Victorine'. 

Fargekombinasjonen, med hvite faner og fargede fall, kalles "amoena". 


GH 2006 14 Hageiris fra Hemnes (Foto/Photo)

I følge beskrivelsen hos Historic Iris Preservation Society skal 'Victorine' ha purpurblå fall og hvite faner med blå tegninger. 

Det stemmer godt med vår plante, bortsett fra at tegningene på fanene ikke alltid er så tydelige. Men det kan variere, skriver Clarence Mahan i boka Classic irises and the men and women who created them

GH 2006 14 Hageiris fra Hemnes (Foto/Photo)
Photo/Background /

Hageiris fra Mårbacka

Trolig 'Gypsy Queen'  (Salter, før 1859)

For noen år siden var jeg på et seminar på Mårbacka, Selma Lagerlöfs hjem i Värmland. Der fikk jeg med ei rot av denne irisen, som var den eneste stauden de med sikkerhet kunne si var fra Selma Lagerlöfs tid. 

Det tok noen år på Gamle Hvam før den blomstret ordentlig, men nå har den etablert seg. 

Iris etter Selma Lagerlöf på Mårbacka (Foto/Photo)

Som bakgrunnsbildet viser, er det en høy og kraftig iris med bred forgreining. Bladene er ganske korte i forhold til blomsterstilken. Mønsteret kalles "variegata". Fanenes farge er gulbrun.

Støttebladene under blomsten er hinneaktige i øverste del, og de har dessuten et skjær av rødt i seg.  

GH 2020 03 'Gypsy Queen' (Foto/Photo)
Photo/Background /

Ukjent kultivar fra Hovelsrud

Ukjent alder, men minst 60 år

Denne har jeg fått fra hagen på Hovelsrud på Helgøya. Den har vokst der i minst 60 år.

 De flatt utstående fallene med en liten vipp oppover kan tyde på at det er en relativt moderne kultivar, men det er vanskelig å si. De bølgete kantene på fanene peker også mot at det kan være en kultivar fra midten av 1900-tallet. 

GH 2015 08 Hageiris fra Hovelsrud (Foto/Photo)

Fargen er i mønsteret "amoena", med hvite faner og fall i en mørkere farge. 

Den er lav, ser vi av bakgrunnsbildet, der irisen i bakgrunnen, den antatte 'Victorine', er 15-20 cm høyere. 

Blomsten er relativt liten, og støttebladene under blomsten er grønne, uten noen tynn hinnekant. 

GH 2015 08 Hageiris fra Hovelsrud (Foto/Photo)
Photo/Background /

Å sortsbestemme iris er en vanskelig oppgave. Hjemmesida til Historic Iris Preservation Society har vært til god hjelp. 

Det er opp til oss mennesker å tolke ufullstendige beskrivelser og å sammenligne dem med de plantene vi observerer. Det er en utfordring som gjør arbeidet til en slags etterforskning. 

Men det er også det som gjør det så spennende!