Fra 1861 frem til nedleggelsen i 1985, var Fetsund lenser et av de største tømmerfløtingsanleggene i Norge.
Sammen med Bingen lenser på Sørumsand var lensene den viktigste mellomstasjonen innen en næringsgren som berørte livene til tusener av østlandsfamilier langs Glommavassdraget.
Fetsund lenser spilte en nøkkelrolle i fløtinga og sorteringen av tømmer fra skogene på Østlandet til treforedlingsindustrien i Lillestrøm-området og nedre Glomma.
Fløytinga var selve ryggraden i kommunens økonomi. Det var sekkert arbe, men fortjenesten for den enkelte så som så. For mange var detta redninga. Med skauen om vinter'n, kanskje ved sia' ta et lite småbruk, og så det velsigne' ælve-arbe om sommer'n
Basert på ansiennitet hadde lensene en fast gruppe helårsarbeidere. De fleste var likevel ansatt i fløtingssesongen, som kunne vare fra mai til oktober. Mange ble på elva hele yrkeslivet og lenge gikk fløteryrket nærmest i arv fra far til sønn.
Fløteren som ser inn i kameraet er Karl Magnus Berg (1901-1990), lensearbeider fra 1911 til 1971.
Dampskipet «Øieren» var en av flere båter som slepte tømmer fra Fetsund lenser. Hjuldamperen ble bygget ved Nylands Mekaniske Verksted i Kristiania i 1863 og brukt som slepebåt i Øyeren frem til 1938.
Deler av båtens midtseksjon – det ene skovlhjulet, dampmaskinen og deler av maskinrommet er i dag utstilt ved Norsk Teknisk Museum i Oslo.
Fetsund lenser og Nerdrumbruk var ikke bare betydelige arbeidsplasser. De var egne samfunn med særegne miljøer som preget lokalsamfunnet omkring.
Både økonomisk, sosialt og kulturelt var arbeiderne og deres familier knyttet til de to bedriftene, som på flere måter utgjorde rammene for hele deres liv og virke.
Fløtingsanlegget var i generasjoner et eldorado for barn og ungdom. Etter arbeidsdagens slutt var det fritt frem for lek og moro på flåtegangene.
For ungdommene i nærmiljøet var det rift om sommerjobbene på lensene i skoleferien. På varme sommerdager var lensene et godt sted å arbeide.
Når det var godvær, var det ikke noe sted på jorda som var finere å jobbe enn på lensene
I 1950-årene arbeidet om lag 200 personer ved Fetsund lenser, fordelt på to identiske anlegg på øst- og vestsiden av Glomma. Hver dag ble 80-90 000 tømmerstokker dratt gjennom hvert av anleggene.
Nedenfor Blikomøya ses anlegget hvor tømmer til lokale bedrifter ble sortert ut. Anlegget, som ble kalt «Soppelaget» ble lagt ned i 1971 og revet i 1985.
Lensearbeiderne ved Fetsund tok sin hvil i flytende brakker plassert rundt om på fløtingsanlegget. Mange hvilte i den samme brakka i årtier, noe som skapte særegne miljøer fra brakke til brakke.
Hvilepausene var en livlig samtale! Først hadde vi det hyggelig og nøyt maten, og det var prat om dagligdagse ting. Jakt- og fiskehistoriene florerte. Noen av kara hadde en fantastisk evne til å fortelle og levendegjøre gamle historier. Noe blei nok lagt på underveis, og det var særlig historier fra da kara var unge og spreke, som blei fortalt
Med unntak av enkelte mannskaper på slepebåtene, vaskehjelper og kontoransatte var Fetsund lenser en mannsdominert arbeidsplass. Ute på selve fløtingsanlegget var det bare menn.
De siste årene før nedleggelsen slapp bedriften likevel til et par kvinner. Den første var Ingunn Borud (f. 1962) som hadde sommerjobb på lensene i 1981.
Det var imponerende tømmermengder som gikk igjennom anlegget hver dag. Bildet er tatt fra slepebåten M/B «Mørkfos» i 1982, hvor skipper Arnt Svartedal (1918-2018) skuer utover tømmeret som skal slepes over innsjøen Øyeren.
Fetsund lenser fyller 30 år i år, og feirer blant annet med nettutstillinger.