Basert på ansiennitet hadde lensene en fast gruppe helårsarbeidere. De fleste var likevel ansatt i fløtingssesongen, som kunne vare fra mai til oktober. Mange ble på elva hele yrkeslivet og lenge gikk fløteryrket nærmest i arv fra far til sønn. 

Fløteren som ser inn i kameraet er Karl Magnus Berg (1901-1990), lensearbeider fra 1911 til 1971. 

Dampskipet «Øieren» var en av flere båter som slepte tømmer fra Fetsund lenser. Hjuldamperen ble bygget ved Nylands Mekaniske Verksted i Kristiania i 1863 og brukt som slepebåt i Øyeren frem til 1938. 

Deler av båtens midtseksjon – det ene skovlhjulet, dampmaskinen og deler av maskinrommet er i dag utstilt ved Norsk Teknisk Museum i Oslo.

Fetsund lenser og Nerdrumbruk var ikke bare betydelige arbeidsplasser. De var egne samfunn med særegne miljøer som preget lokalsamfunnet omkring.

Både økonomisk, sosialt og kulturelt var arbeiderne og deres familier knyttet til de to bedriftene, som på flere måter utgjorde rammene for hele deres liv og virke.

Fløtingsanlegget var i generasjoner et eldorado for barn og ungdom. Etter arbeidsdagens slutt var det fritt frem for lek og moro på flåtegangene.

For ungdommene i nærmiljøet var det rift om sommerjobbene på lensene i skoleferien. På varme sommerdager var lensene et godt sted å arbeide. 

I 1950-årene arbeidet om lag 200 personer ved Fetsund lenser, fordelt på to identiske anlegg på øst- og vestsiden av Glomma. Hver dag ble 80-90 000 tømmerstokker dratt gjennom hvert av anleggene.

Nedenfor Blikomøya ses anlegget hvor tømmer til lokale bedrifter ble sortert ut. Anlegget, som ble kalt «Soppelaget» ble lagt ned i 1971 og revet i 1985.

Lensearbeiderne ved Fetsund tok sin hvil i flytende brakker plassert rundt om på fløtingsanlegget. Mange hvilte i den samme brakka i årtier, noe som skapte særegne miljøer fra brakke til brakke.