<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />
Fetsund lenser
Foto: Ulf Bakke

Fetsund lenser 1985

I 2020 er det 35 år siden tømmerfløtinga i Glommavassdraget ble nedlagt. Fra midten av 1960-årene ble det fløtet stadig mindre tømmer i vassdraget, noe som medførte flere rasjonaliseringstiltak ved tømmerfløtingsanleggene. 

Ved Fetsund ble anlegget på østsiden av elva lagt ned etter 1965-sesongen og i 1969 ble det blant annet montert et mekanisk retteanlegg ved Fetsund. Tiltakene førte til store mannskapsreduksjoner, og i tiåret 1960 til 1970 ble antall lensearbeidere redusert fra om lag 200 til 30.

I 1971 ble Skedsmo & Egeberg Bruk i Lillestrøm nedlagt som det siste sagbruket i Lillestrøm. Dette markerte også slutten for Fetsund lenser som sorteringsanlegg og fra 1972 ble alt tømmer slept over innsjøen Øyeren. De siste årene før nedleggelsen skulle alt tømmer til papir-og cellulosebedriften Borregaard i Sarpsborg.

Fotoene i denne bildeserien er tatt det siste fløtingsåret 1985.

Foto: Ulf Bakke

I flere hundre år var Bingen lenser på Sørumsand et senter for tømmerfløting i Glomma. Lensa her ble omgjort i 1861 da tømmersorteringen ble flyttet til Fetsund. 

Frem til fløtinga opphørte fungerte Bingen som et tømmerlager for Fetsund lenser. Ved Bingen kunne det ligge millioner av tømmerstokker og folk kunne ferdes på tømmeret når de skulle over elva. De siste årene var tømmermengden mindre, men likevel var beholdningen ved Bingen et imponerende skue.

Foto: Ulf Bakke

Fra Bingen ble tømmeret sluppet i dagsporsjoner ned til Fetsund. Vær og vind var avgjørende for hvor lang tid tømmeret brukte de drøye 10 km ned til lensa ved Fetsund. På bildet kan vi se restene av anlegget på østsiden av elva. Anlegget, som ble nedlagt etter 1965-sesongen, ble revet sommeren 1985.

Foto: O. T. Ljøstad/Anno Norsk Skogmuseum

Bildet er tatt på strekningen mellom jernbanebrua og bilbrua. Båten på bildet er MB «Nøkken» som fulgte tømmeret deler av veien fra Bingen til Fetsund. Båten blir fremdeles brukt på museet i dag.

Foto: Ulf Bakke

I nedre bildekant ses inntaket til Retteanlegget. Området langs land har forandret seg mye siden 1985. Dagens gangvei fra Fetsund sentrum er ennå ikke anlagt og elvekanten er preget av tett vegetasjon.

Foto: O. T. Ljøstad/Anno Norsk Skogmuseum

Inntaket til det mekaniske retteanlegget. Det kunne være en tung jobb å dytte tømmeret inn i valsene på anlegget.

Foto: Fet Kameraklubb

Retteanlegget bestod av en serie med valser som ble styrt via paneler, hvor man blant annet kunne justere hastigheten på valsene.

Foto: Fet Fotoklubb

Hensikten med retteanlegget var å rette inn tømmeret, slik at det ved uttaket lå på tvers av strømretningen nedover mot Soppemaskinene (buntemaskinene). Her er tømmeret på vei ned i den såkalte «kummen».

Foto: Fet Fotoklubb

Valser skaper strøm og skyver tømmeret ut av retteanlegget.

Foto: Trond Bjorli/MiA

Tømmeret på vei ut av Retteanlegget.

Foto: O. T. Ljøstad/Anno Norsk Skogmuseum

I 1969 ble det også påmontert et mekanisk wiretrekk. En tykk wire lå oppe på tømmeret, noe som bidro til å få tømmeret nedover anlegget.

Foto: Trond Bjorli/MiA

Før Retteanlegget ble montert, foregikk rettingen av tømmer manuelt. Men blant annet grunnet mye tynt tømmer de siste årene før nedleggelsen, måtte lensearbeiderne likevel ofte trå til med manuell retting nedover anlegget. 

Foto: Ulf Bakke

Anlegget nedover mot Soppemaskinene. I venstre billedkant ses slepebåten MB «Mørkfos» fra 1912. I midten ses administrasjonssenteret Lund, som i 1985 huset hovedkontoret til Glomma fellesfløtingsforening (Gfff). En kan for øvrig legge merke til at det på museets parkeringsplass i 1985 var potetjorde.

Foto: O. T. Ljøstad/Anno Norsk Skogmuseum

Tømmeret er her på vei ned til den såkalte «overkjøringa» som bestod av to stålbruer. Denne delen av anlegget ble anlagt i 1969. Ut fra Retteanlegget gikk tømmeret i ei renne før det på overkjøringa ble fordelt i to renner med en pens drevet av en elektromotor. Pensen ble styrt manuelt fra et panel.

Foto: O. T. Ljøstad/Anno Norsk Skogmuseum

Arbeid på overkjøringa.

Foto: O. T. Ljøstad/Anno Norsk Skogmuseum

Bilde tatt rett nedenfor overkjøringa. Herfra gikk tømmeret i to renner ned mot hver sin soppemaskin.

Foto: Ulf Bakke

Anlegget ned mot Soppemaskinene.

Foto: O. T. Ljøstad/Anno Norsk Skogmuseum

Arbeiderne på bildet står her på den øverste brua på Soppemaskinen, kalt «Tralla».

Foto: Fet Fotoklubb

To lensearbeidere på Tralla. Tralla gikk på skinner og ble styrt fra maskinhuset til venstre i bildet. Øverst i bildet ser vi brua kalt «Tellebrua». Fra denne ble tømmeret telt. Det skulle være 500 stokker i hver soppe (tømmerbunt). Når tømmeret skulle soppes (buntes) ble Tralla kjørt opp mot Tellebrua.

Foto: Trond Bjorli/MiA

Lensearbeidere på Tralla. Tralla var utstyrt med tre jernarmer som ble felt ned når tømmeret skulle soppes.

Foto: Trond Bjorli/MiA

Tralla blir kjørt fra maskinhuset som også bestod av et hvilerom med benker. Soppemaskinene ved lensene er fra årene rundt 1905.

Foto: O. T. Ljøstad/Anno Norsk Skogmuseum

Fra maskinhuset på Soppemaskinen. Selve maskinen var enkel å håndtere og bestod i hovedsak av en hendel som ble dratt frem og tilbake. Maskinføreren hadde også ansvaret for å notere ned antall tømmersopper som ble produsert.

Foto: Fet Fotoklubb

Tralla på Soppemaskinen ble kjørt mot en fastmontert bru, kalt «Jordmorbrua» som også hadde tre jernarmer. Soppemaskinen hadde en bunnwire som en mindre wire, kalt «grime» ble festet til. Når tømmeret hadde blitt presset sammen, ble grima slått rundt soppa og festet. Soppa var dermed ferdig.

Foto: Fet Fotoklubb

Den ferdige soppa ble dratt ut fra Jordmorbrua og slept ned i vendinga hvor tømmeret ble klargjort for slep. Lensearbeideren som tok imot soppa, ble på lensene kalt «Jordmor».

Foto: Ulf Bakke

På bildet ser vi soppemaskinene og den nedre delen av anlegget. Nedenfor maskinene ligger vendinga, hvor de ferdige soppene ble klargjort for slep over Øyeren.

Foto: Ulf Bakke

Foto av nedre del av anlegget hvor vi også ser deler av Nordre Øyeren, Nord Europas største innlandsdelta.

Foto: Morgan Andersen/Romerikes Blad

Bilde fra 1982. Bildet er tatt fra slepebåten MB «Mørkfos». Mannen på bildet er skipper Arnt Svartedal (1918-2018) fra Skiptvet. Før tømmersoppene var klare for slep, ble soppene festet til hverandre med wire. Lensearbeiderne som gjorde denne jobben, ble kalt «Nedleggere».

Foto: O. T. Ljøstad/Anno Norsk Skogmuseum

Før tømmeret kom ut i åpent farvann, måtte det igjennom Storråka i Nordre Øyeren. Bildet er tatt bakerst i slepet. For å styre igjennom deltaområdet, måtte «Mørkfos» ha hjelp av mindre båter. Disse lå gjerne på midten og bak på slepet for å dytte slepet i riktig posisjon.

Foto: O. T. Ljøstad/Anno Norsk Skogmuseum

Vel fremme i Øyeren, klarte «Mørkfos» seg alene. Slepene i Øyeren var et imponerende skue. På bildet har «Mørfos» med seg om lag 80-90 000 stokker. Et normalt slep kunne likevel være på det dobbelte av dette. Tømmerslepene i Øyeren var de største i Norge. 

Hastigheten under slep var om lag 1-2 knop. Slepetiden over den 3,5 mil lange innsjøen Øyeren varierte etter vær og vind, men mellom 12-18 timer var ikke uvanlig. I sydenden av innsjøen ble tømmersoppene igjen løsnet og fløtet nedover Glomma før det endte sin ferd ved Borregaard i Sarpsborg.

Fetsund lenser fyller 30 år i år, og feirer blant annet med nettutstillinger.