Frem til fløtinga opphørte fungerte Bingen som et tømmerlager for Fetsund lenser. Ved Bingen kunne det ligge millioner av tømmerstokker og folk kunne ferdes på tømmeret når de skulle over elva. De siste årene var tømmermengden mindre, men likevel var beholdningen ved Bingen et imponerende skue.

I 1969 ble det også påmontert et mekanisk wiretrekk. En tykk wire lå oppe på tømmeret, noe som bidro til å få tømmeret nedover anlegget.

Før Retteanlegget ble montert, foregikk rettingen av tømmer manuelt. Men blant annet grunnet mye tynt tømmer de siste årene før nedleggelsen, måtte lensearbeiderne likevel ofte trå til med manuell retting nedover anlegget. 

Anlegget nedover mot Soppemaskinene. I venstre billedkant ses slepebåten MB «Mørkfos» fra 1912. I midten ses administrasjonssenteret Lund, som i 1985 huset hovedkontoret til Glomma fellesfløtingsforening (Gfff). En kan for øvrig legge merke til at det på museets parkeringsplass i 1985 var potetjorde.

Tømmeret er her på vei ned til den såkalte «overkjøringa» som bestod av to stålbruer. Denne delen av anlegget ble anlagt i 1969. Ut fra Retteanlegget gikk tømmeret i ei renne før det på overkjøringa ble fordelt i to renner med en pens drevet av en elektromotor. Pensen ble styrt manuelt fra et panel.

Arbeid på overkjøringa.

Bilde tatt rett nedenfor overkjøringa. Herfra gikk tømmeret i to renner ned mot hver sin soppemaskin.

Anlegget ned mot Soppemaskinene.

Arbeiderne på bildet står her på den øverste brua på Soppemaskinen, kalt «Tralla».

To lensearbeidere på Tralla. Tralla gikk på skinner og ble styrt fra maskinhuset til venstre i bildet. Øverst i bildet ser vi brua kalt «Tellebrua». Fra denne ble tømmeret telt. Det skulle være 500 stokker i hver soppe (tømmerbunt). Når tømmeret skulle soppes (buntes) ble Tralla kjørt opp mot Tellebrua.

Lensearbeidere på Tralla. Tralla var utstyrt med tre jernarmer som ble felt ned når tømmeret skulle soppes.

Tralla blir kjørt fra maskinhuset som også bestod av et hvilerom med benker. Soppemaskinene ved lensene er fra årene rundt 1905.

Fra maskinhuset på Soppemaskinen. Selve maskinen var enkel å håndtere og bestod i hovedsak av en hendel som ble dratt frem og tilbake. Maskinføreren hadde også ansvaret for å notere ned antall tømmersopper som ble produsert.

Tralla på Soppemaskinen ble kjørt mot en fastmontert bru, kalt «Jordmorbrua» som også hadde tre jernarmer. Soppemaskinen hadde en bunnwire som en mindre wire, kalt «grime» ble festet til. Når tømmeret hadde blitt presset sammen, ble grima slått rundt soppa og festet. Soppa var dermed ferdig.

Den ferdige soppa ble dratt ut fra Jordmorbrua og slept ned i vendinga hvor tømmeret ble klargjort for slep. Lensearbeideren som tok imot soppa, ble på lensene kalt «Jordmor».

På bildet ser vi soppemaskinene og den nedre delen av anlegget. Nedenfor maskinene ligger vendinga, hvor de ferdige soppene ble klargjort for slep over Øyeren.

Foto av nedre del av anlegget hvor vi også ser deler av Nordre Øyeren, Nord Europas største innlandsdelta.

Bilde fra 1982. Bildet er tatt fra slepebåten MB «Mørkfos». Mannen på bildet er skipper Arnt Svartedal (1918-2018) fra Skiptvet. Før tømmersoppene var klare for slep, ble soppene festet til hverandre med wire. Lensearbeiderne som gjorde denne jobben, ble kalt «Nedleggere».

Før tømmeret kom ut i åpent farvann, måtte det igjennom Storråka i Nordre Øyeren. Bildet er tatt bakerst i slepet. For å styre igjennom deltaområdet, måtte «Mørkfos» ha hjelp av mindre båter. Disse lå gjerne på midten og bak på slepet for å dytte slepet i riktig posisjon.

Vel fremme i Øyeren, klarte «Mørkfos» seg alene. Slepene i Øyeren var et imponerende skue. På bildet har «Mørfos» med seg om lag 80-90 000 stokker. Et normalt slep kunne likevel være på det dobbelte av dette. Tømmerslepene i Øyeren var de største i Norge. 

Hastigheten under slep var om lag 1-2 knop. Slepetiden over den 3,5 mil lange innsjøen Øyeren varierte etter vær og vind, men mellom 12-18 timer var ikke uvanlig. I sydenden av innsjøen ble tømmersoppene igjen løsnet og fløtet nedover Glomma før det endte sin ferd ved Borregaard i Sarpsborg.