Fetsund lenser 30 år
Det er ingen selvfølgelighet at Fetsund lenser i år kan feire 30 år som museum. Årene fra den siste tømmerstokken passerte Fetsund lenser i 1985 og frem mot åpningen av lensemuseet i august 1990 var dramatiske.
Det er ingen selvfølgelighet at Fetsund lenser i år kan feire 30 år som museum. Årene fra den siste tømmerstokken passerte Fetsund lenser i 1985 og frem mot åpningen av lensemuseet i august 1990 var dramatiske.
Kampen om bevaringen av fløtingsanlegget i vann og bygningene på land var lang og utfallet lenge uvisst. I henhold til vassdragsloven skulle alt av fløtingsrelaterte anlegg i Glomma fjernes etter nedleggelsen av fløtinga.
Allerede tidlig på 1970-tallet så Fetsokning og Musikkprofessor Harry Kvebæk (1925-2012) hvilke verdier som ville gå tapt dersom fløtingsanlegget i Fetsund ble revet. Gjennom 124 år var Fetsund lenser bygdas største arbeidsplass der lensene gjennom flere generasjoner hadde gitt livsopphold til hundrevis av lensearbeiderfamilier.
I 1983 sendte Kvebæk brev blant annet til eierne av lensene, Glomma Fellesfløtingsforening og Fet kommune med spørsmål om bevaring av fløtingsanlegget og deler av bygningsmassen på land. Han fikk ingen gehør for sine tanker. Kvebæk ga seg derimot ikke, men skjønte at han ikke kunne klare denne kampen alene.
På et møte på Roven Grendehus vinteren 1985 ble det dannet en venneforening - Fetsund Lenseminneforening med Kvebæk som selvskreven leder. Foreningen talte ikke mange, men bestod av ildsjeler som sammen med Kvebæk jobbet iherdig for bevaring av det siste fløtingsanlegget i vann i Norge.
Det første styret i Fetsund Lenseminneforeningen bestod av: Harry Kvebæk, Jane Maria Berg, Per Emil Berg, Øyvind Berg, Karl Alfred Bjølgerud, Olav Lund og Kari Westbye.
Bevaringskampen ble tøff hvor kampen stod om vern eller riving. Anleggene på østsiden samt sorteringsanlegget på vestsiden ble revet sommeren 1985, og den 13. august 1986 ga NVE klarsignal for full riving av det resterende anlegget på Fetsund.
Fjerning av lenser og anlegg nord for jernbanebrua fortsatte. Det brant nå et blått lys for bevaring av fløtingsanlegget. Men etter to dramatiske uker ble kampen foreløpig kronet med seier, da Riksantikvaren den 27. august fredet lensene midlertidig.
Kampen om fløtingsanlegget var vunnet, men ennå måtte mye på plass før museet så dagens lys, blant annet ble det stor debatt rundt bevaring av bygningene.
Arbeiderboligen Sootbrakka ble reddet fra riving i siste liten. Det ble også debatt knyttet til arbeiderboligen Vinkelen (Spisesalen) og administrastrasjonsbygningene på Lund. Også her vant bevaringstanken frem og i 1989 ble fløtingsanlegget i vann og 20 bygninger på land permanent fredet.
Stiftelsen Fetsund Lensemuseum hadde sitt konstituerende møte 31. oktober 1989. Stiftelsen bestod av: To politisk oppnevnte representanter fra Akershus fylke, to politikere fra Fet kommune samt to personer fra Fetsund Lenseminneforening.
I dag står Fetsund lenser igjen som det eneste bevarte fløtingsanlegget i sitt slag og av denne størrelsesorden i verden.
Årene fra nedleggelsen av fløtingen og frem til lensemuseet ble stiftet i 1990 tæret på fløtingsanlegget i vann, som var et nedslående syn da museet begynte sine registreringer.
Å restaurere det nedslitte anlegget i vann og bygningene på land var og er fremdeles ett svært omfattende arbeid.
Soppemaskinene ved lensene var et sørgelig skue ved inngangen til 1990-årene. Mange år med restaureringsarbeider lå fremfor lensemuseet da det åpnet i august 1990.
Før åpningen ble kommuneflagget heist på pålebukken ved brygga.
Takket være Harry Kvebæk og ildsjelene i Fetsund Lenseminneforening ble fløtingsanlegget i vann og bygningene på land permanent fredet i 1989.
Ordfører Vidar Amundsen omkranset av tidligere lensearbeidere. Mange så med stolthet på at deres tidligere arbeidsplass ble bevart som museum:
Fetsund lenser fyller 30 år i år, og feirer blant annet med nettutstillinger.