Viktoriia Morozova er en ukrainsk-norsk billedkunstner bosatt i Drangedal, Telemark. Hun har Master i interiør- og eksteriørdesign fra Kyiv National University of Arts and Culture, og Bachelor i billedkunst fra Kyiv Academy of Decorative - Applied Arts and Design. I tillegg har hun en master i folkekunst fra Universitetet i Sørøst-Norge.
Morozovas kunst springer ut av en klassisk billedkunsttradisjon, samt håndverk og teknikker knyttet til sakral kunst, ikonografi. Hun har bl.a. jobbet på ikonverkstedet ved Kyivo-Petsjerskaja Lavra – grotteklosteret fra 1051 som er et historisk senter for ortodoks kristendom i Øst-Europa, og et UNESCO verdensarvsted - og laget ikonisk glassmaleri for det ukrainske parlamentet. I Norge jobber hun mest med ikonmaling, maleri, tegning, illustrasjon, graffiti og land art.
I utstillingen Kontemplasjoner hos Avistegnernes hus i Drøbak, møter vi en ettertenksom Morozova i et billedunivers som er i bevegelse: Her finner vi symboler både fra den religiøse og den verdslige verden, fra det spirituelle og det naturlige, der det indre og det ytre flyter over i hverandre. Hvor skal vi snu oss når omstendigheter utenfor vår kontroll tvinger oss til å sitte stille og vente? Når omgivelsene våre er i endring og de vante elementene flytter på seg uten at vi vet hvor de skal ende?
Morozova vender seg innover for å ta i tu med det ukjente. Der tar hun oss med til et landskap av kjærlighet, religion, filosofi og natur, skjønnhet og spiritualitet. Det er et landskap som ikke er ferdig utformet, som ikke har falt til ro, men der en gryende oppvåkning virker å være i ferd med å trenge gjennom. Gjennom den kunstneriske prosessen fordyper hun seg i fri selverkjennelse innenfor rammen av ren kontemplasjon utenfor tidens flyt. Bildene i utstillingen fungerer som dokumentasjon på ulike stadier i denne prosessen, og gir oss en anledning til å dvele ved den og betrakte den med nysgjerrighet.
Det er en felles erfaring å oppleve perioder med selvfordypning grunnet endringer, usikkerhet og tvil, selv om årsakene til det varierer oss imellom. Utstillingen gir oppmerksomhet til denne tilstanden, og forsøker å undersøke hvordan den utspiller seg. Den foreslår også at kimen til avklaring ligger i prosessen selv, at det er der man finner det som gjør at tingene finner sin plass og faller til ro til slutt.