Hopp til hovedinnhold

Thomas Theodor Heine i Norge

Thomas Theodor Heine (1867-1948) grunnla det ikoniske tyske satiremagasinet Simplicissimus der norske storheter som Olaf Gulbransson og Ragnvald Blix også tegnet. Men jødiske Heine måtte flykte Tyskland i 1933, kom seg etter hvert til Norge. Her tegnet han for Dagbladet og malte også en hel del oljemalerier. Få av disse har vært vist, og det er med ærbødighet og stolthet at vi får låne en privat samling og vise disse offentlig for første gang.

Åpning lørdag 21.oktober kl 12 ved Knut Nærum

Kl 14 vises et figurteaterav Theater Corpus basert på et av Heines eventyr for voksne

Lørdag 21.oktober kl 14 i Avistegnernes Hus:

I anledning Frogn kommunes Kulturglimt og åpningen av vår utstilling Thomas Theodor Heine i Norge viser Theater Corpus et utdrag av figurteaterforestillingen "De eventyr vi kaller verdenshistorien". Fri adgang, begrenset plass. Les mer her:

En mester til Norge

Thomas Theodor Heine ble født i Tyskland i 1867 og døde i eksil i Sverige i 1948. Hele sitt liv var han usedvanlig kunstnerisk aktiv i en rekke felt som maler, bokillustratør, plakatkunstner, skulptør og tegner. Men mest kjent er han for sine slagferdige politiske satiretegninger. 

Heine grunnla satiremagasinet Simplicissimus og var i 37 år magasinets hovedtegner. Han var en modig satiriker i sine tegninger og billedtekster og sparket kraftig oppover, ikke minst overfor nazismen som vokste frem. Men da Hitler kom til makten, ble jødiske Heine angitt av sine kolleger og måtte flykte, først til Tsjekkoslovakia i 1933–38, så til Norge i 1938–42 for til slutt å ende i Sverige.  

  • Thomas Theodor Heine: "Havhesten", olje på plate 1941. Privat eie. Motivet er fra Solbukta på Nesodden

I Norge tegnet han for Dagbladet fra 1938 til landet ble invadert i 1940. Etter det livnærte han seg som kunstmaler og flere av arbeidene viser en helt ny og leken side av Heine, som da var tidlig i 70-årene. Ingen av disse har tidligere vært vist offentlig. Heine var en raus kunstner som ga bilder i gave til familiene som hjalp ham under tiden i Norge og Sverige. Det er med stor begeistring vi nå kan vise flere arbeider i privat eie. 

Thomas Theodor Heine ble feiret med en stor separatutstilling da han flyktet til Norge. Landet ble en del av hans historie, og vi ønsker med denne utstillingen å vise et lite glimt av det som binder ham til oss, og oss til ham. 

  • 1/1
    Thomas Theodor Heines avistegning fra Grini: "Finfint vårvær, i dag tar vi torturen i det frie"
  • Heines tegning fra 1896 av en sint, rød bulldog med avslitt lenke har blitt selve symbolet for satirebladet Simplicissimus.

Simplicissimus

I 1896 grunnla Heine det ikoniske tyske satiremagasinet Simplicissimus sammen med forleggeren Albert Langen - Bjørnstjerne Bjørnsons svigersønn. Heines ikoniske tegning av en sint, rød bulldog med avslitt lenke har blitt selve symbolet for bladet, som kan ses som sin tids Charlie Hebdo. 

I en tid da slike blader var veldig populære, utmerket den seg med den høye kvaliteten på både tegnere og skribenter. Kritikken av makthaverne og overklassen var nådeløs, være det seg keisertidas Tyskland, Weimar-republikken eller Nazistenes inntog. Det var – og er fortsatt – en inspirasjonskilde for kunstnere og satirikere. Magasinet hadde sin storhetstid før første verdenskrig med et ukentlig opplag på 85.000 i 1904.  

Simplicissimus rekrutterte samtidas største tegnere som Karl Arnold, George Grosz, Erich Schilling, Käthe Kollwitz, og Jeanne Mammen. Norske Olaf Gulbransson og Ragnvald Blix var med fra begynnelsen av 1900 tallet. Thomas Mann, Hermann Hesse, Berthold Brecht og Rainer Maria Rilke var blant skribentene.  

  • Thomas Theodor Heine tegner at han blir avskjediget fra Simplicissimus i 1933. Privat eie.

Med Heine i spissen var Simplicissimus en krass kritiker av nazismen. Da Hitler kom til makten i 1933 fikk de klar beskjed om å stanse nazisatiren eller legge ned. Gulbransson og de fleste medeierne ga etter, og det ble påstått at det var jødiske Heine som hadde overtalt dem til å tegne kritisk om Føreren. Heine måtte flykte landet og bladet ble gradvis en del av nazistenes propagandaapparat, noe Heine med skrekk kunne følge fra sitt eksil. Det ble lagt ned i 1944, før det hadde en ny periode 1954-1967.

  • 1/1

Tiden i Norge

Det var Ragnvald Blix, en av Norges aller fremste satirikere gjennom tidene, som hjalp sin gamle kollega fra Simplicissimus med å få oppholdstillatelse i Norge. Både statsminister og konge var involvert, det ble ordnet med Nansenpass og redaktør Einar Skavlan ga ham straks jobb i Dagbladet. Den første tegningen sto på trykk uken etter han ankom i 1938, og den siste fem dager før invasjonen 9 april 1940.

I Oslo fikk han en separatutstilling i Kunstnerforbundet, og ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet. Han skrev en satirisk roman med selvbiografiske trekk og fikk flere oppdrag som maler og illustratør. De mer private arbeidene har aldri vært vist offentlig, og det er med ærbødighet og stolthet vi har fått låne en samling som nå blir vist for første gang. Spesielt spennende er det å gjenkjenne motiv fra Nesoddlandet, som han ble kjent med gjennom sitt vennskap med Rolf Nesch. 

  • Tegning i svart og blått: vi ser omrisset til tre personer om er i ferd med å gå ut på en begge. Det er en mann med stokk, et barn og en kvinne. Kvinnen holder en hvit lilje.
    Omslagsmotivet til Th Th Heines bok «Jag väntar på under» fra 1944. Privat eie.

Heine lærte seg norsk og bodde forskjellige steder i Oslo. Da jødedeportasjonene startet i 1942, ble han reddet over til Sverige. Der ventet Ragnvald Blix, da under pseudonymet Stig Höök, som igjen hadde hjulpet sin venn å flykte. Her fikk han et godt nettverk og tegnet for Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning, en av Europas mest frittalende aviser under ledelse av Torgny Segerstedt.

Heine ble etter hvert svensk statsborger. Her ga han også ut boken skrev i Norge «Jag väntar på under» i 1944 Dette er en symbolsk skildring av byråkratiet og militarismen i Tyskland. Vi har gleden av å vise originaltegningen til omslaget i utstillingen. 

  • Thomas Th Heine: "Lenket til tegnebordet" Forsidetegning til Simplicissimus, privat eie

Surrealist og satirist

Thomas Theodor Heines arbeider holdt en usedvanlig høy kvalitet helt til det siste, både estetisk og i sin evne til å formulere menneskenaturen, på godt og vondt. Han så stadig muligheter til å fornye seg og prøve forskjellige kunstneriske uttrykk. Ved hjelp av sitt nettverk av venner og kolleger ble han publisert og støttet av offentligheten, og dermed gitt friheten til å blomstre politisk og kunstnerisk, selv som flyktning. 

Heine var muligens den mest kjente kunstner i eksil i Norge under krigen, men historien er underkjent, kanskje fordi de norske tegnerne Ragnvald Blix og Olaf Gulbransson fremstår viktigere for oss. I dag er han mest kjent for sin plakatkunst, som rangeres på linje med Toulouse-Lautrec. 

Det ble sagt at Heine lurte på om arbeidene han tok med seg til Norge var utdatert. Her var man mer opptatt av Edvard Munchs maleristil. Selv synes Heine dette var ”slurvete håndverk,” men besøkte ham på Ekely. Det var ingen suksess. Munch var paranoid og Heine ikke imponert over arbeidene i atelieret. I dette lyset er det interessant å se hvordan han lekte seg med de pastellfargede surrealistiske oljemaleriene, som om han også ville prøve noe nytt, dog den rake motsetning til Munch. 

I 2021 turnerte Theater Corpus ved kunstnerisk leder Tormod Lindgren figurteaterstykket SIMPLICISSIMUS i Norge og Sverige. Manus var ved Knut Nærum og Lindgren og musikken komponert av Maja S. K. Ratkje og ensemblet POING. Gjennom arbeidet med historien, var det raskt Heine som pekte seg fram som hovedperson. Noen av dukkene fra forestillingen er lånt til denne utstillingen.  

  • 1/1
    Thomas Theodor Heine: "Mot solen", olje på plate, 1942. Privat eie
Museum24:Portal - 2024.10.30
Grunnstilsett-versjon: 1