Pushwagner i Drøbak!

Fra 1970-tallet, da Terje Brofos tok navnet Hariton Pushwagner, var hans kunst inspirert av popart, beat- og hippiebevegelsensopprør mot forbrukersamfunnet. Hans billedroman Soft City (1969-70) regnes som et av hans hovedverk. Sammen med animasjonsfilmen Soft City fra 2008 er dette skarp samfunnssatire.  Serigrafiserien En dag i Manns liv (1978-79) omhandler den samme urbane virkeligheten. Denne tematikken er like aktuell i dag, og mange av hans nyere trykk og arbeider springer ut av dette billeduniverset. Motiver fra år tilbake gjenskapes og bearbeides med moderne teknologi og gjenoppstår.

Mange trykk, noen nye og noen håndkolorerte blir tilsalgs.

Terje Brofos – alias Hariton Pushwagner – blir ikke svimmel ved tanken på å fylle AvisTegnernes Hus i sommer med egne bilder. Han har veggene i to etasjer til sin disposisjon. «Push» er vant til store flater og bratte utfordringer i mange av verdens metropoler. Med sine 76 turbulente og tidvis selvdestruerende år er han et bevis på at han har overlevd det meste. Mot alle odds.

- Velkommen tilbake til Drøbak! hilser Strekens utsendte, som er innvilget audiens hos Norges mestselgende kunstner på hemmelig adresse i hovedstaden, nord for Drøbak. Han forsikrer at han husker utstillingen på Oscarsborg i 2013 med glede, både på grunn av salget og møtet med publikum.

- Aldri er jeg blitt møtt med større æresbevisninger enn da jeg mottok en medalje med to sverd og en slange av offiserene på Oscarsborg! minnes han med begeistring. 

76 motstrebende år

Vårt møte med kunstneren skjedde på hans fødselsdag, den 2. mai, noe som fikk ham til å reflektere over alderen.– Jeg trodde aldri jeg skulle bli eldre enn 35. Jeg skulle dø ung som Lord Byron og Dylan Thomas.Himmelen skal vite at han gjorde sitt beste for å nå det målet. Han har utsatt kroppen for både ulykker, sigaretter og hard rus. Nå har han det bedre enn noen gang. Det er nemlig mye morsommere å være Pushwagner enn Terje Brofos, forsikrer han. Han tar oss imot innendørs, iført svarte solbriller, hatt og frakk. 

Bilder med rammer

- Hva bringer du med deg til Drøbak denne gang?

- Jeg jobber hardt dag og natt for å få ferdig noen store, håndkolorerte litotrykk, noen silketrykk, men de fleste blir mindre digitale trykk i svart/hvitt til overkommelige priser. Alle arbeidene selges med rammer.

– Dine sarkastiske bilder av det monotone forbrukersamfunnet er vel kjent. Er dette tematikken fremdeles, eller presenterer du nye problemstillinger?

– Nei takk, jeg har egentlig pensjonert meg. Jeg har nådd toppen for lenge siden. Nå skviser jeg alt jeg kan få ut av mitt materiale. Jeg deltar i en konkurranse om å bli kongen på haugen. Kanskje blir jeg større enn Andy Warhol! Men egentlig er jeg tilbake der jeg startet: Jeg er en enkel gutt fra Oslo. Ikke noe mer enn det. Hadde det ikke vært for at livet ble så spennende, hadde jeg ligget under torva for lengst. Begravet i følge med en flaske vodka.

3000 timers arbeid

I stedet følger han med på at livet i Soft City og Apokalypse lever videre og antar nye uttrykk. Hans samarbeidspartner, Stefan Stray, forteller at Pushwagner har nytegnet bybildet fra Manhattan og nedlagt nærmere 3000 arbeidstimer sammen med en grafisk designer og skapt et nytt trykk, Vertigo 23. Til høsten utgir New York Review of Books (NYRB) Pushwagners grafiske billedroman, Soft City. I den forbindelse har forlaget hyret inn landets fremste serieskaper, Chris Ware. Han har funnet favorittegningen sin fra det originale verket og omgjort det til det nye coveret, med sin egen tegning over. Dette har gitt Soft City en ny dimensjon.

– Jeg vet ikke om det er en ære, men for meg at det er gøy at det går fremover! erklærer Hariton Pushwagner.

Foto: Jan S. Christensen og Tekst :Toril Grande   

Fra Venneforeningens "Streken".