ODD EINARSON (1910 - 1991)
Karikaturtegneren Odd Einarson i sitt rullende atelier Ruslebo var et kjent syn langs veier og på torg i hele Norge. I nesten 40 år reiste han rundt og foreviget folks lyter og skavanker mot betaling. Mer enn en halv million nordmenn har fått portrettet sitt gjengitt i Einarsons karikerende strek, til både glede og forargelse for dem det gjaldt. “Lær å le av Dem selv” var slagordet.
Politisk penn
Men den skjeggete kunstneren hadde en langt mer politisk bakgrunn. Mot slutten av 1920-tallet vokste et sterkt samfunnsengasjement frem hos Einarson, og han kommenterte stadig oftere samfunnsutviklingen ut fra sitt kristen-anarkistiske ståsted i tegningene sine. Særlig den økonomiske politikken og det han så på som nasjonalistiske og autoritære strømninger fikk gjennomgå.
I 1932 reiste han til München for å studere under den kjente karikaturtegneren og illustratøren Olaf Guldbrandsson på kunstakademiet. Der ble han preget av det store alvoret i Europa, og opplevde selv nazismen: Ved en av Hitlers taler i byen fikk Einarson i oppdrag av Münchener Illustrierte Presse å tegne en karikatur av politikeren. Hitler kom selv bort etter talen for å ta tegningen i øyensyn og virket ikke spesielt fornærmet over den, i følge Einarson. Ikke desto mindre fikk han tilsendt trusselbrev og sjikaner fra nazister etter at tegningen hadde kommet på trykk. Da Hitler vant valget senere samme år, reiste Einarson hjem for å fortsette å kommentere fremveksten av nasjonalsosialimen og det han kaller “centralveldet” både i Norge og ute i Europa.
Tiden etter krigen
Etter at freden kom i 1945 trådte Einarson for alvor inn i offentligheten som en svært aktiv og tydelig kritisk stemme. Sammen med andre meningsfeller startet han opp og bidro til flere satiremagasin i de første årene etter krigen. Både §100 og Trollspeilet ble veldig populære og hadde mange abonnenter. Men Einarsons syn på rettsoppgjøret ut fra de samme kristen-anarkistiske prinsippene som før, falt i ekstremt dårlig jord i den norske offentligheten på det tidspunktet. Han ble utsatt for organiserte svertekampanjer, utfrysing og hets i en slik grad at han til slutt valgte å legge ned satirepennen for godt. I 1947 dro Einarson ut på sin første karikaturturné.
Origialarbeider fra Kragerø kommunes samling
Denne utstillingen viser et stort antall originale tegninger fra denne første perioden i Einarsons kunstnerskap, før taktskiftet til ren karikaturtegner. Dette er tegninger Einarson selv tok vare på resten av livet og ga til Kragerø kommune like før han døde. Det finnes også noe tekst som gjengir noe av det som skjedde rundt Einarson, og som setter ytringene hans litt tydeligere inn i konteksten de ble fremsatt i. Men først og fremst er dette en utstilling som ønsker å løfte Odd Einarson som satiriker og politisk kommentator. Temaene han tar opp i tegningene sine har ikke mistet noe av sin aktualitet - snarere tvert imot - og det har kanskje heller ikke det kritiske blikket på de samfunnsmekanismene og maktstrukturene som til slutt førte til at han la ned pennen heller?
Takk
Det finnes få kilder til Einarsons kunstnerskap. Vi skylder en stor takk til boken "Karikaturtegneren Einarson. Varmefront", redigert av Eldar Einarson og Beate Straume, og til Oddvar Einarson som har delt av sitt privatarkiv. Og til Kragerø kommune som har lånt oss hele Einarson-samlingen sin. Uten dem ville det ikke blitt noen utstilling i det hele tatt.