Hvordan har det seg at all post til "Santa Claus, Norway" ender opp i Drøbak? Og hva har barn og voksne ønsket seg gjennom de siste 30 årene? Velkommen til en magisk utstilling av juleposten og historien rundt den, og post ditt eget julebrev og få Postens eneste offisielle Nissestempel!
Father Christmas is from Norway
I 1947 ble det første norske juletreet sendt til Trafalgar Square i London, som takk for Storbritannias hjelp under andre verdenskrig. BBC deklamerte begeistret at dette var beviset på at Julenissen kom fra Norge. Det var dit man måtte adressere alle brev til Nissen!
Slik kom de første brevene til Father Christmas og Santa Claus, Norway til Oslo. Ryktet spredde seg raskt og over årene kom stadig mer julepost til Oslo Turistkontor i Rådhuset. Mot slutten av 80-tallet kom rundt 20.000 brev hvert år.
Fra Oslo til Drøbak
I januar 1988 opprettet gründerne Eva og Willy Johansen Tregaardens julehus i sentrum. Mediene kastet seg over nyheten om det store flotte bygget fylt av julestemning hele året. Oslo Promotion, som hadde fått ansvar for juleposten, tok kontakt for å se om det var mulighet å dele på all posten som veltet inn. Det var det. Da det kom formannskapsvedtak fra Frogn kommune i 1989 om at julenissen er født i Drøbak, ble det snart enighet om at det var naturlig at Nissen fikk all posten sin i egen by.
Den 20. november 1990 ble Julenissens postkontor opprettet i Drøbak. Siden da har alle brev til Nissen blitt levert hit. Byen fikk videre offisielt Nisseskilt fra Statens Vegvesen. Posisjonen som Norges juleby nummer én var sementert.
Eget poststempel
Postens aller første offisielle julenissestempel ble designet av Eva Johansen selv, og ble tatt i bruk julen 1990. Hun benyttet nissens erkenorske ridedyr i designen: julegrisen. Da designer Enzo Finger laget nytt stempel til 20-års jubileet benyttet han også grisen. Dette var et førstegangsstempel som kun ble benyttet én gang – den 20.november 2010.
I forbindelse med 30-års jubileet i 2020 lagde Posten nytt stempel. Dette kan man få kun på Avistegnernes hus i desember 2020. Disse stemplene er unike og meget ettertraktet hos filatelister over hele verden.
Tradisjonsvokterne
”Jula er ikke en trend, men en tradisjon” sier Eva Johansen. Gjennom årene har hun delt på jobben med å åpne, lese og besvare brev med Tom Kristiansen fra Drøbak Turistkontor – også kjent som fetter’n til Nissen.
Sekker med julepost ble lenge oppbevart på turistkontoret ved havna, der Kristiansen etter hvert så mer og mer ut som sin mer berømte fetter. Spesielt rundt juletider, med hvitt skjegg og kofte ble det tatt utallige bilder med turister og andre tilreisende.
Post fra hele verden
Selv om Julenissen er norsk, kommer det meste av juleposten fra utlandet. Adressert til Babbo Natale, Hoteiosho, Papai Noel, Viejo Pascuero, Dun Che Lao Ren, Père Noël, Weihnachtsmann eller Pai Natal med ønsker om alt fra materielle gaver til en bedre verden, økonomi eller familieliv. Spesielt kommer mange brev fra Kina, Japan, Tyskland, Italia og Frankrike.
Noen av brevene ønsker seg kun et svar fra Nissen, kanskje som en bekreftelse på at han finnes? Det ble tidlig klart at man måtte ha svarkort, og det sendes nå svar på en rekke forskjellige språk, med stempel og hyggelig hilsen.
Verdens øyne på Drøbak
Julen er internasjonal og Julenissen godtar alle religioner. Uten de store markedsføringskreftene brukt i øvrige julenissebyer i Finland, Sverige og Alaska, har postkontoret i Drøbak i alle år blitt driftet privat av ildsjeler. I samhandling med kommunen har de utviklet en helt unik juleby.
Dette har betydd en formidabel eksponering i utlandet, og gjennom hele året kommer tilreisende fra alle verdensdeler. Det skorter heller ikke på verdenspresse eller storfint besøk fra bl.a representanter fra Rockefeller Center i New York, Prinsesse Soamsavali fra Thailand og sikkerhetstjenesten til Barak Obama.
Posten bevares
MiA - Museene i Akershus overtok i 2019 over 2,5 tonn med julepost fra Frogn kommune. Håpet er å lage en arkivert samling av denne nasjonale skatten. Ønsker og tanker fra barn og voksne fra hele verden speiler en tid i stadig forandring og vil bare bli viktigere med årene.
Så langt er brevene sortert etter land. Neste skritt blir å finsortere og få lagt posten i syrefritt papir før alt katalogiseres i en database. Der kan det bli synlig i en arkivportal som hele verden kan søke opp, og brevene kan benyttes i forskjellig formidling. Allerede nå ser vi at brevene fra 2020 blir helt spesielle med mye referanse til Covid-19, klima og ytringsfrihet. Hva vil 2021 bringe?