Scopolia carniolica

Søtvierfamilien – Solanaceae

Den italienske legen og botanikeren Giovanni Antonio Scopoli (1723-1788) arbeidet i Krain i Slovenia fra 1754 til 1769. Der undersøkte han den ville floraen, og i 1760 ga han ut Flora Carniolica. Da Linné tak i et eksemplar av denne, sendte han Scopoli ei lang liste over planter han ønsket seg, med denne planten på første plass, "fordi den ser ut til å være en fullstendig paradoksal og unik art", som Linné skrev 

Planten var nok ikke kjent i Norden før Linné fikk tilsendt sine frø. I dag finnes i den i mange hager her på Romerike, på Hedemarken og i Trøndelag. Jeg har ikke hørt om den fra andre deler av landet. I floraen kalles den galnebær, men folk har kalt den "belladonna", "brune klokker" eller "humleblomst", hvis de i det hele tatt har hatt noe navn på den. 

Den trives i skygge og blomstrer tidlig i mai, derfor har folk satt pris på den. Men den er svært giftig. «Om man äter av dårörten blir man først liksom en dåre, sen dör man,» sies det i Sverige. Så det er ikke verdt å prøve.