I desember 1909 søker Amundsen det norske Stortinget om mer penger, uten å informere dem om at ekspedisjonen har fått et sydligere delmål. Han begrunner søknaden med at han trenger mer penger for å kunne betale for et større mannskap i en lengre periode, men får avslag.
Selv om Stortinget ikke vil gi mer, er både kong Haakon og dronning Maud entusiastiske til ekspedisjonen.
Torsdag 2. juni 1910
Kongen og dronningen kommer om bord på Fram. De kommer rett fra England, etter å ha deltatt i dronningens far kong Edwards begravelse. Ifølge enkelte ser hun medtatt ut. Kongen blir også oppfattet som tydelig beveget og nervøs.
På dekk blir de tatt imot av Amundsen. Også Fridtjof Nansen er om bord. Bak dem står mannskapet i blå dresser, en etter en blir de presentert for kongeparet.
De samles i det store arbeidsrommet for å høre kongen tale.
Kongen vektlegger vitenskapens verdi og uttaler at kriger nå for tiden ikke utføres med sverd, men ved banebrytende vitenskapelig arbeid.
Med seg har kongeparet signerte portretter av kongen, dronningen og kronprins Olav, og et sølvkrus.
Amundsen takker.
Mandag 6. juni 1910
Det er duket til avskjedsfest hjemme på Uranienborg. Utenfor ligger Fram, og om bord ligger utstyret og materialene til Framheim. På land står Amundsen, mannskapet, slektninger og venner. I hagen er det dekket bord med blomster og kaker, og i glassene er det musserende vin. Herrene røyker sigar. Alle har møtt opp for å ønske sine kjære en god tur nordover. Klare til å ta farvel for kanskje syv år.
En av gjestene hever glasset og understreker at de skulle sende gode tanker nordover de neste år. Amundsen takker.
Leon Amundsen, Roalds bror, kommer løpende i siste liten. Han punkterte på veien etter å ha syklet over en ødelagt hestesko.
Hesteskoen blir spikret på masten i forsalongen, for hell og lykke.
Så startes maskinen, ankeret heises og Fram begynner ferden ut fjorden.
Bare et fåtall vet hva som egentlig er planen.