Hopp til hovedinnhold
 /

14. desember 1911

 Roald Amundsen når Sydpolen

Tegningen hentet fra tidsskriftet "Vikingen" 2.11.1909 / Tegningen hentet fra tidsskriftet "Vikingen" 2.11.1909
Tegningen hentet fra tidsskriftet "Vikingen" 2.11.1909

Men egentlig hadde han en helt annen plan

 /

Da Nordpolen ble Sydpolen

Planen

Kapittel 1

Tirsdag 10. november 1908

Det Norske Geografiske Selskab arrangerer et møte i Gamle Logens store sal i Kristiania.

Rommet er fullsatt.

Kongen, medlemmer av regjeringen, vitenskapsmenn og Fridtjof Nansen; alle venter spent på å høre mannen som stiger opp på talerstolen. 

Roald Amundsen er 36 år gammel. Det er to år siden han returnerte fra sin siste ekspedisjon og skrev seg inn i polarhistorien som erobrer av Nordvestpassasjen.


Nå skal en ny plan legges frem. 

 /

«Med «Fram» udrustet for 7 år og et dygtigt mandskab forlader jeg Norge i begyndelsen af 1910. Kursen sættes rundt Kap Horn for San Francisco, hvor kul og proviant tages ombord. Herfra sættes så kurs for Point Barrow, Amerikas nordpynt, hvor jeg håber at være i juli-august [...]»

 /

«Kursen sættes mod drivisen i N-NV retning herfra, hvor vi da vil opsøge det gunstigste sted for en videre trængen mod nord. Når dette er fundet, søger vi længst mulig ind og gjør os klar for en 4-5 års drift over Polhavet.»

I forkant har Amundsen gjennomgått opplæring i havforskning. Han har vært i tett kontakt med både Fridtjof Nansen og havforsker Bjørn Helland-Hansen.

Planen om å drive over Polhavet har et stort vitenskapelig potensial.

  • 1/1
    Sommeren 1908 drar Amundsen til Bergen for å delta på en «række havundersøkelser i de bergenske fjorder», kan avisene melde. Oppholdet varer i to måneder, våren etter er han tilbake på et nytt seks ukers langt kurs. I tillegg fikk flere av mannskapet lignende opplæring. Læremester er Bjørn Helland-Hansen (til høyre), som ble en viktig mann i ekspedisjonsforberedelsene. Han var også en av de få som ble innlemmet i de nye planene om Sydpolen før avreise. Foto: Follo museum, MiA

Søndag 7. mars 1909 

Fotograf Anders Beer Wilse er kommet på besøk til Roald Amundsen.  Amundsen poserer inne, ved skrivebordet, foran ovnen i stuen og ute i snøen.

  • 1/10
  • 2/10
  • 3/10
  • 4/10
  • 5/10
  • 6/10
  • 7/10
  • 8/10
  • 9/10
  • 10/10
I boken "Mitt liv som polarforsker" (Gyldendal, 1927) har dette bildet fått undertittelen "Roald Amundsen på Sydpolferden". Foto: Anders Beer Wilse, Nasjonalbiblioteket. / I boken "Mitt liv som polarforsker" (Gyldendal, 1927) har dette bildet fått undertittelen "Roald Amundsen på Sydpolferden". Foto: Anders Beer Wilse, Nasjonalbiblioteket.
I boken "Mitt liv som polarforsker" (Gyldendal, 1927) har dette bildet fått undertittelen "Roald Amundsen på Sydpolferden". Foto: Anders Beer Wilse, Nasjonalbiblioteket.

Det ene bildet skal senere bli ikonisk. 


Men det vet han ingenting om nå, der han poserer og ser ut over Bunnefjorden. 

Isbjørner og drager

Kapittel 2

  • Carl Hagenbeck. Foto: Wikimedia Commons

Amundsen har en dristig plan

Han ønsker å dressere isbjørner, slik at de kan trekke sledene hans. Den tyske dyretemmer Carl Hagenbeck får jobben.


Hagenbeck er optimist. Til journalistene uttaler han at det også vil være mulig å lære bjørnene å sove i telt om natten, slik at Amundsen og de andre kan ligge inntil en myk og varm isbjørn hver gang de slår leir.

Når avisene spør Amundsen om isbjørnplanen, svarer han:

Utklipp av tegning hentet fra tidsskriftet "Vikingen" 2.11.1909 / Utklipp av tegning hentet fra tidsskriftet "Vikingen" 2.11.1909
Utklipp av tegning hentet fra tidsskriftet "Vikingen" 2.11.1909

Forsøket vil lykkes best i de Sydpolare Egne, hvor de dresserte Dyr ikke vilde træffe paa vilde Isbjørne

Kilde: Norges Sjøfartstidende. 28.8.1907/ Nasjonalbiblioteket

Men selv om han er optimistisk, blir isbjørnene aldri brukt på noen ekspedisjon. Allerede sommeren 1908 gir Amundsen opp. 

Isbjørnene de er slig, at naar de har vænnet sig til varmen, saa kan de ikke taale at bringes tilbage til kulden igjen. Og dressuren tog for lang tid. Dyrene var baade villige og lydige de. Men naar slige dyr bliver civiliseret, saa duer de ikke til polarkulden. Sidst jeg saa dem hos Hagenbeck da de var saa overkultiverede, at de brugte jernstænger fra buret som tandstikkere, nei, det gaar ikke, ser De, naar de bliver slige levemænd

Kilde: Bratsberg-Demokraten 17.7.1909 / Nasjonalbiblioteket

Amundsen eksperimenterer ikke bare med trekkdyr

I juli 1909 tester han ut spesiallagde flyvende drager utenfor Horten. Disse kan ta et menneske flere hundre meter opp i været, noe som vil være nyttig for å rekognosere på ferden over Polhavet.

Ekspedisjonens nestkommanderende, Ole Engelstad, beskriver utstyret til de fremmøtte journalistene:

Foto: Norsk Luftfartsmuseum/ ukjent fotograf / Foto: Norsk Luftfartsmuseum/ ukjent fotograf
Foto: Norsk Luftfartsmuseum/ ukjent fotograf

«Det hele bestaar i to bundløse kasser af et let Stof, forbundet med tynde Stænger. Der er fæstet Vinger til den ene Ende, for at styrke Løfteevnen. Der maa forresten seks Drager til, som sættes op over hverandre, for at kunne løfte Mand og Gondol.»

Foto: Norsk Luftfartsmuseum/ ukjent fotograf / Foto: Norsk Luftfartsmuseum/ ukjent fotograf
Foto: Norsk Luftfartsmuseum/ ukjent fotograf

Engelstad forklarer at dragene kan løfte en person 500 meter opp i luften.

Foto: Norsk Luftfartsmuseum / ukjent fotograf / Foto: Norsk Luftfartsmuseum / ukjent fotograf
Foto: Norsk Luftfartsmuseum / ukjent fotograf

«Og da kan en jo faa rekognoseeret godt i Landskabet. Den kan nok komme til Nytte naar det gjælder at finde Vei gjennem Isen. Men sætter vi en Drage op alene uten Vegt, kan den komme 8000 Meter i Veiret. Da kan en hænge Instrumenter paa den og ta Maalinger af Temperaturen og meget andet op i høiden. »

Kilde: Jarlsberg og Larviks Amtstidende 12.7.1909 / Nasjonalbiblioteket

Torsdag 22. juli 1909

Roald Amundsen får besøk av ekspedisjonens nestkommanderende Ole Engelstad og havforskeren Bjørn Helland-Hansen. 

Det blir siste gang Amundsen ser Engelstad i live.

  • Ole Engelstad var tiltenkt en viktig rolle på ekspedisjonen og var svært delaktig i forberedelsene. Foto: Follo museum, MiA

Neste dag drar Engelstad ut til Vealøs utenfor Horten, for å prøvefly dragene sammen med flypioneren Einar Sem-Jacobsen.

De sender opp en drage, festet til bakken med en lang kobbertråd

Ved firetiden slår tordenværet inn over Horten.

Engelstad kommer borti kobbertråden som er festet i dragen.

«Det er nokså meget elektrisitet i luften nu. Jeg tok i kabelen og fikk et ordentlig støt», sa han til Sem-Jacobsen. 

For å unngå noe større skade, bestemmer de seg for å la dragen henge i luften til uværet er over.

Ingen vil ta sjansen på et større støt.

Men likevel skjer det, at Engelstad ombestemmer seg. 

Han betraktet skyene en stund og gav sig så til å sveive inn den dragen som stod oppe. Et skarpt lyn bragte plutselig hele dragesnoren til å lyse, vinsjen innhyltes i røk og de ser Engelstad segne om.

Einar Sem-Jacobsen gjenfortalte ulykken i boken "Til veirs på norske vinger" (Gyldendal, 1930) av Odd Arnesen og Einar Sem-Jacobsen.

Lynet slår ned i kroppen hans, og ut av hender og føtter. Støvlene brenner nesten opp og gresset under føttene hans forkulles. 

Det er over på sekunder.

Bevisstløs faller Engelstad bakover. Det lukter svidd og ryker fra kroppen. Folk løper til, pulsen slår, men tiden er knapp.

Engelstad blir båret om bord i en motorbåt. Men det er forgjeves.

Ole Engelstad våkner aldri til liv og erklæres død når han kommer i land. 

Engelstads døde kropp ble senere fraktet til Porsgrunn der begravelsen fant sted.

  • 1/1
    Under ekspedisjonen til Sydpolen navnga Amundsen et fjell til ære for Ole Engelstad. I 1912, etter at Amundsen kom hjem til Norge, bidro han også med opprettelsen av en bautastein til ære for Engelstad i hans hjemby Porsgrunn. Foto: Follo museum, MiA

NORDPOLEN, COOK OG PEARY

Kapittel 3

Onsdag 1. september 1909

Meldingen som snur opp ned på alt.

«Nordpolen naadd», skriver norske aviser

Amerikaneren Frederick Cook hevder at han sammen med sine inuittiske følgesvenner Ittukusuk og Aapila har vært på Nordpolen, som de første.  Det skal ha skjedd 21. april 1908. 

På vei hjem fra polpunktet har de overvintret i et hi helt nord i Canada, men nå er Cook på vei tilbake og har satt kursen mot København.

Kilde: Det Danske Filminstitut.

Men det tar ikke mange dagene før en tvilen vokser frem.

Kanskje har ikke Cook vært så langt nord som han påstår? 

Amundsen gjør ikke annet enn å tro på sin gamle venn fra Belgica- ekspedisjonen. Han uttaler til avisene at Cooks ekspedisjon var «planlagt som en Sportsaffære», og at det ikke vil ha noen påvirkning på hans egen ekspedisjon.

Tirsdag 7. september 1909

En ny overraskende avisoverskrift.​

«Stars and Stripes nailed to North Pole». Avsenderen er en annen amerikaner, Robert Peary.

Peary mener også at han har vært på Nordpolen. 6. april 1909 skal han ha stått der som den første, ifølge ham selv.​

Men kan de bevise det? 

Hvem snakker sant?

Kanskje Cook, kanskje Peary, kanskje ingen av dem. 

For Amundsen skaper det uansett forandringer. 

6/2
Er dette fotografier fra Nordpolen? Frederick Cook (venstre) og Robert Peary (høyre) mente begge at dette var tatt på jordens nordligste punkt. Foto: United States Library of Congress’ Prints and Photographs division / Wikimedia Commons

Ifølge han selv tar Amundsen beslutningen samme dag som avisene trykker nyheten om Robert Pearys ekspedisjon, 7. september 1909.

Han bestemmer seg for at ekspedisjonen får et nytt mål. Målet blir polpunktet ennå ingen mener de har nådd, og grunnen blir økonomisk. Senere forklarer Amundsen:

[...] som forholdene nu hadde forandret sig, og saa liten utsigt som jeg nu hadde til at realisere min oprindelige plan, fandt jeg det hverken lavt eller illojalt overfor mine understøtter at slaa et slag som med ett vilde bringe det hele paafote, – frelse de store utgifter, ekspeditionen allerede hadde hat, og frelse de mange bidrag fra at gaa i vasken.

"Sydpolen" (Gyldendal, 1912, bind 1:138)

Men usikkerheten er ennå stor. Mannskapet får bare en foreløpig beskjed:   

[...] expeditionens Afgang har maattet udsætte nogle Maaneder grundet forskjellige Forsinkelser. Afgangen vil antagelig finde sted i Juli 1910

Utdrag fra brev til Oscar Wisting 8.9.1909
  • 1/1
    Et udatert notat, sannsynligvis fra 7. september 1909, skrevet av Roald Amundsen til sin bror og samarbeidspartner Leon Amundsen. Her får Leon beskjed om å informere kaptein Thorvald Nilsen og resten av mannskapet om at ekspedisjonen er utsatt til juli 1910. Foto: Nasjonalbiblioteket

8. september setter Roald Amundsen seg på toget til København, målet er Hotel Phoenix der Frederick Cook oppholder seg.

Offisielt har Amundsen tatt turen for å være med på hyllesten av Cook. 25 år senere gjenga Cook at det også ble snakket om andre ting:

 /

Amundsen told me in confidence that he was about ready to take the Fram to the Bering Sea for another try at the Pole. He asked me about the currents, the weather, and what I thought of the prospects. I advised against the execution of the enterprize because at first I believed he could only duplicate the voyage of Nansen and Sverdrup. Furthermore, I said the North Pole is now out of the picture [,] why not try for the South Pole.

Amundsen skal ha blitt stille noen sekunder, før han svarte: 

The Fram is not a good sea boat for the heavy South seas. But this is the thing to do. Let me think it over.

Sitatene fra Cooks gjengivelse av møtet med Amundsen er hentet fra Frederick Cooks arkiv oppbevart ved Byrd Polar and Climate Research Center, The Ohio State University. Gjengitt tidligere i "Scott og Amundsen" (Aschehoug, 1980) av Roland Huntford.

Slik hendte det, hvis man kan skal stole på Frederick Cook.

  • 1/1
    Et uklart fotografi i en uklar situasjon. Fotografiet er tatt på Hotel Phoenix i september 1909. Til venstre sitter den norske polfarer Otto Sverdrup, som også deltok på hyllesten av Cook, som sitter i midten. Roald Amundsen til høyre. Foto: Arktisk Institut, ukjent fotograf.
  • 1/1
    Utstyret og hundene som er beskrevet, er det samme som først ble bestilt hos Den Kongelige Grønlandske Handel, senere ble bestillingen utvidet til blant annet 100 hunder. Foto: Nasjonalbiblioteket

Opprinnelig hadde Amundsen tenkt å hente hunder i Alaska, på vei nordover. Men i København skriver han et brev til Jens Daugaard-Jensen, inspektør på Grønland. Brevet inneholder en bestilling på hunder og utstyr fra Grønland.

Bestillingen er skrevet på Frederick Cooks brevpapir.

Når journalistene spør om «disse Ting med Peary og Cook have nogen Indvirkning paa Deres Foretagende»?

Svarer Amundsen:

 «De vil ikke medføre Spor af Forandring i mine Planer.»

British Antarctic Expedition

Kapittel 4

  • Robert Falcon Scott (1868-1912) hadde lang erfaring fra den britiske marine og tidligere ledet en ekspedisjon til Antarktis. Foto: Wikimedia Commons

Mandag 13. september 1909.

Neste store overraskelse kommer fra England. Fra Robert Falcon Scott

Briten som i 1901-1904 mislyktes i å nå Sydpolen, skal nå prøve igjen.

Scott planlegger å bruke både hester, hunder og motorsleder, i tillegg til at mennene skal trekke sledene selv.

Før han drar sørover vil Scott også til Norge – for å teste motorsledene, for å treffe Fridtjof Nansen, skaffe utstyr.

Sammen med sin kone, Kathleen,  kommer Scott til Norge i mars 1910. I løpet av oppholdet blir han introdusert for nordmannen Tryggve Gran, som han innlemmer som mannskap på ekspedisjonen. Deretter drar de til Fefor i Gudbrandsdalen, for å teste motorsleder og utstyr. 


  • 1/5
    Motorsledene skapte stor oppmerksomhet blant lokalbefolkningen på Vinstra. Foto: Hans H. Lie / Maihaugen
  • 2/5
    Foto: Hans H. Lie / Maihaugen
  • 3/5
    Foto: Hans H. Lie / Maihaugen
  • 4/5
    På sledeferd på vannet med lokalbefolkningen på slep. Foto: Hans H. Lie / Maihaugen
  • 5/5
    Foto: Hans H. Lie / Maihaugen

Når han først er i Norge, ønsker Scott også å møte Roald Amundsen. Kanskje kan hans arbeid i sør ha en sammenlignende verdi med arbeidet Amundsen har tenkt å gjøre i nord?

Sammen med Tryggve Gran avtaler de et møte med Roald Amundsen i hans hjem Uranienborg på Svartskog. De kjører ut på de smale, dårlige vinterveiene, men når de ankommer, blir de overrasket. 

Roald Amundsen er ikke å treffe. 

Det er bare broren Gustav som dukker opp når de ankommer Uranienborg. 

I overkant av en time går uten at Roald Amundsen dukker opp. Til slutt drar Scott og Gran skuffet tilbake til Oslo.

Dette som kunne blitt et historisk møte, ble aldri noe av. 

Hvor Roald Amundsen befant seg disse timene, og om han unngikk å møte Scott med vilje, vet ingen.

På skrivebordet hjemme hos Roald Amundsen ligger en bunke trekkpapir med uleselige ord. 

Men et ord er tydelig skrevet.

I det ene hjørnet står det skrevet "Scott". 

Fram og Framheim

Kapittel 5


Nansen og Fram

Allerede høsten 1907 dro Roald Amundsen til Lysaker, utenfor Oslo. Hjem til Fridtjof Nansen. Mannen som Amundsen omtalte som:

«den profet, som jeg med ærefrygt altid saa op til.»

Nansen var nasjonens polarhelt. Han hadde ledet den første ekspedisjonen over den grønlandske innlandsis (1888) og den heroiske Fram-ekspedisjonen over Polhavet (1893-1896). Han var forskeren, nasjonalhelten og polfareren, og han hadde planer om flere ekspedisjoner. Blant annet ønsket han å dra til Sydpolen, noe som ville bety enda et langt opphold vekk fra konen Eva.

da dagen kom, og Amundsen sto nede i hallen og ventet, kunne heller ikke Eva skjule hvor urolig hun var. Hun sto på soveværelset og hørte Fridtjofs langsomme skritt over loftsgulvet. Med opptrukne øyenbryn så hun ham da han kom inn. ‘Jeg vet hva det blir til,’ sa hun bare. Uten et ord gikk Fridtjof ut igjen og fortsatte trappen ned til hallen. Der møtte han et par andre spente øyne. ‘De skal få Fram,’ sa far.

Slik beskrev datteren Liv Nansen øyeblikket da hennes far bestemte seg for å overlate «Fram» til Amundsen, noe som samtidig betød at han skrinla muligheten for selv å lede en ekspedisjon til Sydpolen. Sitat hentet fra «Eva og Fridtjof Nansen» (Cappelen, 1954:303)

Framheim

Sommeren 1910 skaffer Amundsen seg et annet viktig element for å kunne nå Sydpolen. En overvintringshytte. 

Det er Jørgen Stubberud og broren Harald, født og oppvokst på Svartskog, som får ansvaret med å bygge hytten, sammen med flere av ekspedisjonsmedlemmene. Materialer blir kjøpt ved Skedsmo Dampsag og Høvleris utsalg i Oslo. 

Hytten skal bli 8 meter lang, 4 meter bredt og 5 meter høy under mønet.

Planen er å sette den opp på gresset ved flaggstangen utenfor Uranienborg og deretter demontere den og laste den om bord på Fram. På den måten kan de raskt bygge den opp igjen når de ankommer Antarktis. 


Men ennå er det ikke mange som vet hvor hytten egentlig skal benyttes. Til journalistene uttaler Amundsen at hytten blir viktig på ferden over Polhavet.

 /

Vi medbringer et fuldt færdig træhus, der kan opsættes paa isen, og hvorfra undersøkelserne kan foregaa.

Norsk Idrætsblad, julenummer 1909 / Nasjonalbiblioteket
 /

Baade blir Arbeidet lettere og paalideligere for dem, der driver Undersøkelserne, naar de kan være i godt Hus – og dessuten har man den store Fordel, at Ishullerne, hvorigjennem Loddingen foregaar, er i Hus og saaledes ikke fryser.

Moss Tilskuer 11.8.1910 / Nasjonalbiblioteket
 /

Senere får hytten navnet Framheim.

 /

Kongen, dronningen og farvel

Kapittel 6

I desember 1909 søker Amundsen det norske Stortinget om mer penger, uten å informere dem om at ekspedisjonen har fått et sydligere delmål. Han begrunner søknaden med at han trenger mer penger for å kunne betale for et større mannskap i en lengre periode, men får avslag.

Selv om Stortinget ikke vil gi mer, er både kong Haakon og dronning Maud entusiastiske til ekspedisjonen.

Torsdag 2. juni 1910 

Kongen og dronningen kommer om bord på Fram. De kommer rett fra England, etter å ha deltatt i dronningens far kong Edwards begravelse. Ifølge enkelte ser hun medtatt ut. Kongen blir også oppfattet som tydelig beveget og nervøs.

På dekk blir de tatt imot av Amundsen. Også Fridtjof Nansen er om bord. Bak dem står mannskapet i blå dresser, en etter en blir de presentert for kongeparet. 

  • 1/10
    Kong Haakon hilser på Fridtjof Nansen. Roald Amundsen står på broen til venstre. Foto: Follo museum, MiA
  • 2/10
    Amundsen og kongen i samtale. Foto: Follo museum, MiA
  • 3/10
    I tur og orden håndhilste mannskapet på kongen... Foto: Follo museum, MiA
  • 4/10
    ...og dronningen. Foto: Follo museum, MiA
  • 5/10
    Nansen og flere av mannskapet ser over skipssiden, Amundsen i midten med ryggen til. Foto: Follo museum, MiA
  • 6/10
    Kongen viste stor interesse under omvisningen om bord. Foto: Follo museum, MiA
  • 7/10
    Flaggene heises. Foto: Follo museum, MiA
  • 8/10
    Kongen og Amundsen med blikket ned i rorbrønnen. Foto: Follo museum, MiA
  • 9/10
    Nansen vinker med sin hatt. Foto: Follo museum, MiA
  • 10/10
    Roald Amundsen sier farvel til kongeparet. Foto: Follo museum, MiA

De samles i det store arbeidsrommet for å høre kongen tale. Kongen vektlegger vitenskapens verdi og uttaler at kriger nå for tiden ikke utføres med sverd, men ved banebrytende vitenskapelig arbeid. Med seg har de signerte portretter av kongen, dronningen og kronprins Olav, og et sølvkrus. Amundsen takker.

  • 1/1
    Portrettene av kongefamilien ble hengt opp om bord på «Fram», senere var de også med på Maud-ekspedisjonen (1918-1925) og ferden med luftskipet «Norge» over Polhavet (1926). Til slutt fikk de sin plass på veggen i den blå stuen i Roald Amundsens hjem. Foto: Follo museum, MiA

Mandag 6. juni 1910

Det er duket til avskjedsfest hjemme på Uranienborg. Utenfor ligger Fram, og om bord ligger utstyret og materialene til Framheim. På land står Amundsen, mannskapet, slektninger og venner. I hagen er det dekket bord med blomster og kaker, og i glassene er det musserende vin. Herrene røyker sigar. Alle har møtt opp for å ønske sine kjære en god tur nordover. Klare til å ta farvel for kanskje syv år.

En av gjestene hever glasset og understreker at de skulle sende gode tanker nordover de neste år. Amundsen takker.

Leon Amundsen, Roalds bror, kommer løpende i siste liten. Han punkterte på veien etter å ha syklet over en ødelagt hestesko.

Hesteskoen blir spikret på masten i forsalongen, for hell og lykke.

Så startes maskinen, ankeret heises og Fram begynner ferden ut fjorden. 

Bare et fåtall vet hvor de egentlig skal.  

  • 1/1
    Fram utenfor Roald Amundsens hjem før avreise, sommeren 1910. Foto: Norsk Polarinstitutt / Nasjonalbiblioteket

Les mer om ekspedisjonen til Sydpolen