Hopp til hovedinnhold

Narsisser er påske- og pinseliljer og krysninger mellom disse. Fram til 1800-tallet skjedde disse krysningene som følge av insektspollinering. 

I løpet av 1800-tallet forstod man i England at mennesker kunne utføre pollineringen. De som driver med dette, kalles planteforedlere. De foredler naturens verk.  

Når en slik krysning sendes ut på markedet med sitt eget navn, kalles det en sort eller en kultivar. 

I dag finnes det om lag  28 000 slike kultivarer, noe som er ganske utrolig, med tanke på de få mulighetene narsissene har for variasjon. 

Hva kan variere?

Fargene, som ligger innenfor feltet hvitt, gult, oransje.

Blomsten, med elementene seks blomsterblad og bikrone. 

Bladene, der bare høyde, bredde og nyanse av grønt varierer. 

Narsissene deles inn i 13 grupper. På Gamle Hvam har vi planter fra gruppene 1, 2, 3, 4, 9 og 13. 

De deles inn etter blomstenes form og dimensjoner. 

Med lang bikrone.

Bikrona er like lang som, eller lengre enn blomsterbladene. 

Med stor bikrone.

Bikrona er kortere enn blomsterbladene, men lengden mer enn en tredjedel av blomsterbladenes lengde. 

Med kort  bikrone.

Bikrona er kortere enn en tredjedel av blomsterbladene. 

Med doble blomster.

Både bikrona og kronbladene ligger i flere lag innover i blomsten. 

Poeticus-hybrider.

Bikrona er svært kort, med en rød ring ytterst.

Ville arter og naturlige hybrider.

Den eneste vi har funnet i denne gruppa, er Narcissus poeticus var. recurvus. 

Narsissene trives i kystklima, så de har perfekte forhold på de britiske øyer, og mange av de første foredlerne kom derfra. 

Etter hvert kom også nederlenderne med i foredlingsarbeidet, og i dag foregår det meste av produksjonen der. 

Bakgrunnsbildet viser ei eng i hagen Pitmuies i Skottland.

American Daffodil Society deler de  gamle sortene inn i klassene ADS Historics og ADS Classics.  

ADS Historics var i handel før 1940.

ADS Classics kom i handel mellom 1940 og 1970. 

Her i landet har vi dyrket narsisser i over tre hundre år. 

Christian Gartner i Trondheim ga ut Norges første hagebok i 1694. Han skrev at der i byen vokste både påske- og pinseliljer, både enkle og doble. Pinseliljene klarte seg fint ute, mens påskeliljene helst ville dyrkes i kasser som ble tatt inn om vinteren. 


Fra gammelt av var pinseliljene de vanligste på Østlandet, både enkle og fylte. Pinseliljer kan leve lenge som forvillet i gamle hager her på Østlandet.  

Fra Østfold fikk jeg en historie fra ei som hadde hatt med påskeliljer til lærerinna en gang tidlig på 1930-tallet. Hun var så stolt, for påskeliljer var så sjelden der omkring på den tida. 

Påskeliljene hører Vestlandet til. Der kan de ofte forville seg. Det forekommer aldri på Østlandet. 

Narsissene er blant våre kjæreste vårblomster. Bladene skyter opp av frossen jord, og de lyse fargene gir løfter om sol og varme. 

Vil du vite mer om narsisser, finner du det meste her: 

Museum24:Portal - 2024.11.12
Grunnstilsett-versjon: 1