<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />
Besøkssenter våtmark Nordre Øyeren
Foto: Kristine Sowl / Foto: Kristine Sowl
Foto: Kristine Sowl

Våre viktigste våtmarker

Våtmark i vid forstand inkluderer myr, sump, torvmark, innsjøer og grunne kystområder, både naturlige og kunstige.

Det må være stillestående eller rennende vann der deler av året. Det kan være ferskvann, brakkvann eller saltvann så lenge det ikke overstiger seks meters dybde ved lavvann.

  • Foto: Thomas Landgren (Foto/Photo)
    1/1
    Foto: Thomas Landgren

Våtmark i snever forstand er av «Natur i Norge» definert som: «Mark med grunnvannsspeil tilstrekkelig nær markoverflaten, eller med så rikelig tilførsel av overflatevann, at organismer som er tilpasset liv under vannmettete forhold eller som krever god og stabil vanntilgang forekommer rikelig»

Foto: Holger Ellgaard / Foto: Holger Ellgaard
Foto: Holger Ellgaard

Sumpskog er en type våtmark der grunnvannet står høyt. Sumpskog finnes gjerne i områder som ligger lavere enn et elveleie, eller hvor et skogsområde har lite avrenning.

Foto: Fred Broerman / Foto: Fred Broerman
Foto: Fred Broerman

Deltaområder er en type våtmark som dannes i områder hvor elver renner ut i havet eller stillestående innsjøer. Her avsetter elven sand, silt, leire og andre sedimenter.

Dette fører til grunne vannområder og åpne mudderflater ved elveutløpet.

Foto: Arne Hjorth Johansen / Foto: Arne Hjorth Johansen
Foto: Arne Hjorth Johansen

Grunne kystområder og strandsoner er viktige våtmarksområder i Norge.

Foto: Sagar / Foto: Sagar
Foto: Sagar

Våtmark er viktig for mennesker

I en tid hvor vi ønsker å redusere utslipp av drivhusgasser som CO² kan vi finne god hjelp i myra.

Når planter brytes ned frigjøres CO² til atmosfæren, men i myra er det lite oksygen tilgjengelig og det skjer derfor lite nedbrytning. Karbonet blir dermed værende i torven i bakken.

  • Foto: Adam B (Foto/Photo)
    1/1
    Foto: Adam B

Dersom myra graves opp eller vannet dreneres bort, vil oksygen komme til, og materiale i myra vil begynne å brytes raskere ned. Dette fører til økt CO²-utslipp til atmosfæren.

Nedbrytningen skjer så langsomt at frø, pollen og til og med døde mennesker er blitt funnet godt bevart i myra.

  • Grauballemannen ble funnet i en myr i Danmark. Hår, hud og bløtvev er godt bevart på det trolig over 2000 år gamle liket. Foto: Sven Rosborn (Foto/Photo)
    1/1
    Grauballemannen ble funnet i en myr i Danmark. Hår, hud og bløtvev er godt bevart på det trolig over 2000 år gamle liket. Foto: Sven Rosborn

Våtmarksområder har en evne til å ta til seg mye vann og holde på det. Ved mye nedbør og flom vil slike områder kunne virke flomdempende. De kan derfor hindre store ødeleggelser for oss mennesker.

  • Foto: Myrtle Beach the Digitel (Foto/Photo)
    1/1
    Foto: Myrtle Beach the Digitel
Foto: jechstra / Foto: jechstra
Foto: jechstra

I tillegg kan partikler og næringssalter i vannet fanges opp av vegetasjonen og holdes tilbake. Dette gjør at våtmarken også kan fungere som et vannfilter, og dermed bidra til rensing av vann. 

Myr har for eksempel en spesielt god evne til å samle opp forurensning fra både luft og vann, og bidrar til at dette ikke følger med vannet videre ut fra våtmarken.

Foto: Department of Foreign Affairs and Trade / Foto: Department of Foreign Affairs and Trade
Foto: Department of Foreign Affairs and Trade

Mange mennesker er helt avhengige av for eksempel fisk, skalldyr, sjøgress, planter eller ris (fra rismarker), som finnes, dyrkes eller oppdrettes i våtmarksområder.

  • I mange deler av verden gir våtmarksområder viktig tilgang til matressurser. 
 Foto: Mike Lusmore (Foto/Photo)
    1/1
    I mange deler av verden gir våtmarksområder viktig tilgang til matressurser. Foto: Mike Lusmore
Foto: Sagar / Foto: Sagar
Foto: Sagar

Biodiversitet i våtmark

Våtmark utgjør ca. 10 % av Norges areal. 

Mange arter er tilknyttet våtmark da dette er områder med gode lysforhold, tilgang på vann og næringsstoffer. Blant annet finner vi rundt 3000 leddyr, 400 karplanter og 300 mosearter som lever i våtmarksområder i Norge.

Av truede arter i Norge lever 15 % i våtmarksområder.

Video: John Fowler

Våtmarksområder er ideelle hekke- og rasteplasser for mange fuglearter.

Under vår- og høsttrekket trenger fuglene steder å lande for å spise og hvile. Det finner de gode muligheter for i våtmarksområder.

Den lave vannstanden i våtmark gjør at gressender og gjess lett kan få tak i mat. De strekker halsen ned under vann og beiter på vannplantene som vokser opp.

  • Foto: Heather Smithers (Foto/Photo)
    1/1
    Foto: Heather Smithers

Vadefuglene finner virvelløse dyr og muslinger oppå eller nede i de åpne mudderflatene i våtmarka. 

  • Foto: Ekaterina Chernetsova (Foto/Photo)
    1/1
    Foto: Ekaterina Chernetsova
Foto: peterichman / Foto: peterichman
Foto: peterichman

Den første tiden etter at eggene er klekket oppholder larvene seg i vann hvor de puster med gjeller. Etter hvert utvikles lungene og de krabber opp på land.

Amfibier er derfor helt avhengige av våtmarksområder.

Foto: Hans Braxmeier/Pixabay / Foto: Hans Braxmeier/Pixabay
Foto: Hans Braxmeier/Pixabay

Mange insekter og andre virvelløse dyr trenger et fuktig miljø, og våtmark er derfor livsviktige levesteder for dem. 

Insektene finnes i vann, vannvegetasjon eller i fuktig mose.

  • Flommyggen trives i varme våtmarksområder og den er aktiv på dagtid. Foto: Øystein Søbye/norsknatur.no (Foto/Photo)
    1/1
    Flommyggen trives i varme våtmarksområder og den er aktiv på dagtid. Foto: Øystein Søbye/norsknatur.no

Flommyggen legger eggene sine i oppvarmede dammer, og her utvikles de til larver og til slutt voksne mygg. En fascinerende tilpasning flommyggen har er at eggene kan ligge i flere år i påvente av flom for så å klekke!

Video: Tom Koerner USFWS

Våtmarka er levested for mange pattedyr som for eksempel elgen.

Vannplanter er en viktig kilde til næringssalter for elgen, og sommerstid forsyner den seg ofte av disse i de grunne vannområder i våtmarka. Et avkjølende bad i sommervarmen kan også være godt for elgen.

  • Beveren er avhengig av områder med vann og løvskog. Foto: Øystein Søbye/norsknatur.no (Foto/Photo)
    1/1
    Beveren er avhengig av områder med vann og løvskog. Foto: Øystein Søbye/norsknatur.no

I Nordre Øyeren naturreservat ble det høsten 2018 registrert 16 beverhytter (9 jordhytter, 4 kvisthytter og 3 jordhuler).

Beveren kan også skape små våtmarker ved å demme opp elver. Vannet gjør det enklere for beveren å frakte kvister og greiner til hytten sin. I tillegg sikrer den at inngangen til hytten forblir under vann og ungene er trygge for rovdyr.

Foto: Robert de Bock / Foto: Robert de Bock
Foto: Robert de Bock

Trusler mot våtmark

Historisk har våtmarker vært viktige for mennesker i forbindelse med jordbruk, mat og brensel.

I nyere tid er store deler av våtmarksområder blitt fylt igjen til industri og bebyggelse eller brukt som torvuttak (myrområder).

  • Den største trusselen mot våtmark er utbygging av boliger, veier og industri. Foto: UniAZ (Foto/Photo)
    1/1
    Den største trusselen mot våtmark er utbygging av boliger, veier og industri. Foto: UniAZ

Litt etter litt forsvinner våtmarksområdene. I løpet av de siste 120 årene har 54 % av verdens våtmarker forsvunnet, på grunn av utbygning, torvuttak og oppdyrking.

I Nordre Øyeren naturreservat er det forbudt å bygge eller ødelegge naturen.

Video: Thomas Landgren / Video: Thomas Landgren
Video: Thomas Landgren

Important Bird and Biodiversity Area – IBA

BirdLife International og Norsk Ornitologisk Forening i Norge er organisasjoner som jobber for å danne et nettverk av områder som er betydningsfulle med tanke på biologisk mangfold, disse får kvalitetsmerket: Important Bird and Biodiversity areas (IBA).

I Norge finnes 133 IBA-områder og Nordre Øyeren naturreservat er et av dem.

Foto: Thomas Landgren / Foto: Thomas Landgren
Foto: Thomas Landgren

Ramsar

Ramsarkonvensjonen er en internasjonal avtale der de tilsluttende landene forplikter seg til å bevare våtmarksområder av internasjonal betydning. Norge har tilsluttet seg denne og vi har 63 Ramsarområder i Norge, I 2021 fyller Ramsarkonvensjonen 50 år!

Navnet Ramsarkonvensjonen kommer av at den ble opprettet i den iranske byen Ramsar. 2. februar, hvert år,markeres Verdens Våtmarksdag.

Foto: Øystein Søbye/norsknatur.no / Foto: Øystein Søbye/norsknatur.no
Foto: Øystein Søbye/norsknatur.no

Nordre Øyeren naturreservat

Nordre Øyeren naturreservat er Nord-Europas største innlandsdelta. Det er et våtmarksområde med høy biodiversitet. Her er det registret 283 fuglearter, 350 plantearter og 25 fiskearter.

Nordre Øyeren naturreservat er både et Ramsar- og IBA-område. Hvert år besøker tusenvis av ender, gjess og vadefugler deltaområdet under vår- og høsttrekket. Det er i tillegg et viktig hekkeområde for mange fugler.

Foto: Thomas Landgren / Foto: Thomas Landgren
Foto: Thomas Landgren

Våtmarksområder i verden

England har 175 Ramsarområder, og er det landet med flest slike områder.

Det største Ramsarområdet finnes i Rio Negro i Brasil og er 120 000km².

  • Okavangodeltaet ligger nordvest i Botswana i Afrika og er verdens største innlandsdelta. Foto: Justtin Hall (Foto/Photo)
    1/1
    Okavangodeltaet ligger nordvest i Botswana i Afrika og er verdens største innlandsdelta. Foto: Justtin Hall

Okavangodeltaet har et areal på 20 000 km² som tilsvarer størrelsen til over to millioner fotballbaner. Her er det registrert 530 fuglearter, 150 pattedyr, 35 amfibier, 155 reptilarter og 1500 plantearter.

Foto: Sasin Tipchai/Pixabay / Foto: Sasin Tipchai/Pixabay
Foto: Sasin Tipchai/Pixabay

Vil du lære mer om våtmark?

Sjekk ut disse nettsidene:

Mer om Besøkssenter våtmark Nordre Øyeren

Vil du lære mer?