
Våtmark i vid forstand inkluderer myr, sump, torvmark, innsjøer og grunne kystområder, både naturlige og kunstige.

Det må være stillestående eller rennende vann der deler av året. Det kan være ferskvann, brakkvann eller saltvann så lenge det ikke overstiger seks meters dybde ved lavvann.
- 1/1
Foto: Thomas Landgren

Våtmark i snever forstand er av «Natur i Norge» definert som: «Mark med grunnvannsspeil tilstrekkelig nær markoverflaten, eller med så rikelig tilførsel av overflatevann, at organismer som er tilpasset liv under vannmettete forhold eller som krever god og stabil vanntilgang forekommer rikelig»

Når planter brytes ned frigjøres CO² til atmosfæren, men i myra er det lite oksygen tilgjengelig og det skjer derfor lite nedbrytning. Karbonet blir dermed værende i torven i bakken.

Dersom myra graves opp eller vannet dreneres bort, vil oksygen komme til, og materiale i myra vil begynne å brytes raskere ned. Dette fører til økt CO²-utslipp til atmosfæren.

Nedbrytningen skjer så langsomt at frø, pollen og til og med døde mennesker er blitt funnet godt bevart i myra.
- 1/1
Grauballemannen ble funnet i en myr i Danmark. Hår, hud og bløtvev er godt bevart på det trolig over 2000 år gamle liket. Foto: Sven Rosborn

Våtmarksområder har en evne til å ta til seg mye vann og holde på det. Ved mye nedbør og flom vil slike områder kunne virke flomdempende. De kan derfor hindre store ødeleggelser for oss mennesker.

I tillegg kan partikler og næringssalter i vannet fanges opp av vegetasjonen og holdes tilbake. Dette gjør at våtmarken også kan fungere som et vannfilter, og dermed bidra til rensing av vann.

Mange arter er tilknyttet våtmark da dette er områder med gode lysforhold, tilgang på vann og næringsstoffer. Blant annet finner vi rundt 3000 leddyr, 400 karplanter og 300 mosearter som lever i våtmarksområder i Norge.

Under vår- og høsttrekket trenger fuglene steder å lande for å spise og hvile. Det finner de gode muligheter for i våtmarksområder.

Den lave vannstanden i våtmark gjør at gressender og gjess lett kan få tak i mat. De strekker halsen ned under vann og beiter på vannplantene som vokser opp.

Den første tiden etter at eggene er klekket oppholder larvene seg i vann hvor de puster med gjeller. Etter hvert utvikles lungene og de krabber opp på land.

Mange insekter og andre virvelløse dyr trenger et fuktig miljø, og våtmark er derfor livsviktige levesteder for dem.
- 1/1
Flommyggen trives i varme våtmarksområder og den er aktiv på dagtid. Foto: Øystein Søbye/norsknatur.no

Vannplanter er en viktig kilde til næringssalter for elgen, og sommerstid forsyner den seg ofte av disse i de grunne vannområder i våtmarka. Et avkjølende bad i sommervarmen kan også være godt for elgen.

I Nordre Øyeren naturreservat ble det høsten 2018 registrert 16 beverhytter (9 jordhytter, 4 kvisthytter og 3 jordhuler).

Historisk har våtmarker vært viktige for mennesker i forbindelse med jordbruk, mat og brensel.
I nyere tid er store deler av våtmarksområder blitt fylt igjen til industri og bebyggelse eller brukt som torvuttak (myrområder).

Litt etter litt forsvinner våtmarksområdene. I løpet av de siste 120 årene har 54 % av verdens våtmarker forsvunnet, på grunn av utbygning, torvuttak og oppdyrking.

BirdLife International og Norsk Ornitologisk Forening i Norge er organisasjoner som jobber for å danne et nettverk av områder som er betydningsfulle med tanke på biologisk mangfold, disse får kvalitetsmerket: Important Bird and Biodiversity areas (IBA).

Ramsarkonvensjonen er en internasjonal avtale der de tilsluttende landene forplikter seg til å bevare våtmarksområder av internasjonal betydning. Norge har tilsluttet seg denne og vi har 63 Ramsarområder i Norge, I 2021 fyller Ramsarkonvensjonen 50 år!

Nordre Øyeren naturreservat er Nord-Europas største innlandsdelta. Det er et våtmarksområde med høy biodiversitet. Her er det registret 283 fuglearter, 350 plantearter og 25 fiskearter.
- 1/1
Okavangodeltaet ligger nordvest i Botswana i Afrika og er verdens største innlandsdelta. Foto: Justtin Hall