Når planter brytes ned frigjøres CO_² til atmosfæren, men i myra er det lite oksygen tilgjengelig og det skjer derfor lite nedbrytning. Karbonet blir dermed værende i torven i bakken.

Dersom myra graves opp eller vannet dreneres bort, vil oksygen komme til, og materiale i myra vil begynne å brytes raskere ned. Dette fører til økt CO_²-utslipp til atmosfæren.

Nedbrytningen skjer så langsomt at frø, pollen og til og med døde mennesker er blitt funnet godt bevart i myra.

Våtmarksområder har en evne til å ta til seg mye vann og holde på det. Ved mye nedbør og flom vil slike områder kunne virke flomdempende. De kan derfor hindre store ødeleggelser for oss mennesker.

I tillegg kan partikler og næringssalter i vannet fanges opp av vegetasjonen og holdes tilbake. Dette gjør at våtmarken også kan fungere som et vannfilter, og dermed bidra til rensing av vann. 

Myr har for eksempel en spesielt god evne til å samle opp forurensning fra både luft og vann, og bidrar til at dette ikke følger med vannet videre ut fra våtmarken.

Mange mennesker er helt avhengige av for eksempel fisk, skalldyr, sjøgress, planter eller ris (fra rismarker), som finnes, dyrkes eller oppdrettes i våtmarksområder.

Mange arter er tilknyttet våtmark da dette er områder med gode lysforhold, tilgang på vann og næringsstoffer. Blant annet finner vi rundt 3000 leddyr, 400 karplanter og 300 mosearter som lever i våtmarksområder i Norge.

Av truede arter i Norge lever 15 % i våtmarksområder.

Vadefuglene finner virvelløse dyr og muslinger oppå eller nede i de åpne mudderflatene i våtmarka. 

Flommyggen legger eggene sine i oppvarmede dammer, og her utvikles de til larver og til slutt voksne mygg. En fascinerende tilpasning flommyggen har er at eggene kan ligge i flere år i påvente av flom for så å klekke!

Vannplanter er en viktig kilde til næringssalter for elgen, og sommerstid forsyner den seg ofte av disse i de grunne vannområder i våtmarka. Et avkjølende bad i sommervarmen kan også være godt for elgen.

I Nordre Øyeren naturreservat ble det høsten 2018 registrert 16 beverhytter (9 jordhytter, 4 kvisthytter og 3 jordhuler).

Beveren kan også skape små våtmarker ved å demme opp elver. Vannet gjør det enklere for beveren å frakte kvister og greiner til hytten sin. I tillegg sikrer den at inngangen til hytten forblir under vann og ungene er trygge for rovdyr.

Historisk har våtmarker vært viktige for mennesker i forbindelse med jordbruk, mat og brensel.

I nyere tid er store deler av våtmarksområder blitt fylt igjen til industri og bebyggelse eller brukt som torvuttak (myrområder).

Litt etter litt forsvinner våtmarksområdene. I løpet av de siste 120 årene har 54 % av verdens våtmarker forsvunnet, på grunn av utbygning, torvuttak og oppdyrking.

I Nordre Øyeren naturreservat er det forbudt å bygge eller ødelegge naturen.

BirdLife International og Norsk Ornitologisk Forening i Norge er organisasjoner som jobber for å danne et nettverk av områder som er betydningsfulle med tanke på biologisk mangfold, disse får kvalitetsmerket: Important Bird and Biodiversity areas (IBA).

I Norge finnes 133 IBA-områder og Nordre Øyeren naturreservat er et av dem.

Ramsarkonvensjonen er en internasjonal avtale der de tilsluttende landene forplikter seg til å bevare våtmarksområder av internasjonal betydning. Norge har tilsluttet seg denne og vi har 63 Ramsarområder i Norge, I 2021 fyller Ramsarkonvensjonen 50 år!

Navnet Ramsarkonvensjonen kommer av at den ble opprettet i den iranske byen Ramsar. 2. februar, hvert år, markeres Verdens Våtmarksdag.

Nordre Øyeren naturreservat er Nord-Europas største innlandsdelta. Det er et våtmarksområde med høy biodiversitet. Her er det registret 283 fuglearter, 350 plantearter og 25 fiskearter.

Nordre Øyeren naturreservat er både et Ramsar- og IBA-område. Hvert år besøker tusenvis av ender, gjess og vadefugler deltaområdet under vår- og høsttrekket. Det er i tillegg et viktig hekkeområde for mange fugler.

England har 175 Ramsarområder, og er det landet med flest slike områder.

Det største Ramsarområdet finnes i Rio Negro i Brasil og er 120 000km².

Okavangodeltaet har et areal på 20 000 km^² som tilsvarer størrelsen til over to millioner fotballbaner. Her er det registrert 530 fuglearter, 150 pattedyr, 35 amfibier, 155 reptilarter og 1500 plantearter.