<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />
Besøkssenter våtmark Nordre Øyeren
Foto: Matthias Zomer / Foto: Matthias Zomer
Foto: Matthias Zomer

Vinterliv

Vinteren i Norge kan være både tøff, lang og kald.

Mange arter er likevel godt tilpasset og har ulike strategier for å klare seg.

Foto: Trude Starholm / Foto: Trude Starholm
Foto: Trude Starholm

Ekorn Sciurus vulgaris er godt tilpasset vinteren i Norge.

Foto: Manfred Antranais Zimmer / Pixabay / Foto: Manfred Antranais Zimmer / Pixabay
Foto: Manfred Antranais Zimmer / Pixabay

Overvintringsområder

En strategi for å overleve vinteren er å reise bort fra kulda til et egnet overvintringsområde.

Fugler som spiser insekter må trekke sørover til varmere strøk for å finne mat.

Rødstrupe Erithacus rubecula er en insektetende fugl som kan overleve vinteren i Norge. Foto: Martha de Jong-Lantink / Rødstrupe Erithacus rubecula er en insektetende fugl som kan overleve vinteren i Norge. Foto: Martha de Jong-Lantink
Rødstrupe Erithacus rubecula er en insektetende fugl som kan overleve vinteren i Norge. Foto: Martha de Jong-Lantink

Noen insektetende fugler, som rødstrupe og gjerdesmett, kan likevel velge å overvintre her.

De som overlever vinteren uten å trekke, vil være først ut til å få de beste reirplassene om våren.

Admiralsommerfugl Vanessa atalanta. Foto: Funk Dooby / Admiralsommerfugl Vanessa atalanta. Foto: Funk Dooby
Admiralsommerfugl Vanessa atalanta. Foto: Funk Dooby

Admiralsommerfuglen Vanessa atalanta er et eksempel på en av flere insekter som velger å reise til varmere områder før vinteren. 

De overvintrer ved Middelhavet, hvor de legger egg, som blir til larver og til slutt voksne individer. De voksne individene flyr deretter tilbake til Norge på våren. De kan fly med en fart på 14 km/t!

Sangsvaner i Nordre Øyeren vinterstid. Video: Øystein Søbye / norsknatur.no

Sangsvanene reiser blant annet til Nordre Øyeren naturreservat for å overvintre.

De lever av vannplanter som er tilgjengelige i de åpne råkene i isen.

Foto: Hanna Knutsson / Foto: Hanna Knutsson
Foto: Hanna Knutsson

Vinterbolig

Noen dyr lager seg en egnet bolig for vinteren.

Ekorn bygger varme bol av kvister som fores med mose og gress.

Ekorn lever oftest alene, men om vinteren kan flere individer overvintre i samme bolet. Dette er trolig for å holde varmen.

Marihøner klynger seg sammen for bedre beskyttelse mot frost. Foto: Jason / Marihøner klynger seg sammen for bedre beskyttelse mot frost. Foto: Jason
Marihøner klynger seg sammen for bedre beskyttelse mot frost. Foto: Jason

Insektene kan gjemme seg et sted hvor det ikke blir like kaldt om vinteren.

De kryper inn i sprekker på hus og gamle trær, gjemmer seg i jorda eller klynger seg sammen i grupper.

Foto: Jenny Johansen / Pixabay / Foto: Jenny Johansen / Pixabay
Foto: Jenny Johansen / Pixabay

Hjelp dyrene med vinterboligen

Gi insektene gjemmesteder om vinteren ved å sette ut et insekthotell de kan krype inn i.

Foto: Tim Watts / Foto: Tim Watts
Foto: Tim Watts

 La løv og gress bli liggende i en haug i hagen, dette er materiale som piggsvinet bruker til sin vinterbolig.

Foto: Tore Veisetaune / Foto: Tore Veisetaune
Foto: Tore Veisetaune

Vinterpels

Mange dyr skifter til en tykkere pels før vinteren, for å beskytte seg mot kulde.

Noen dyr skifter også farge på pelsen, som for eksempel hare og røyskatt. Dette gir kamuflasje, som er til god hjelp når de skal fange mat eller gjemme seg for fiender.

Video: Fiona Paton

Røyskatt Mustela erminea leker seg i snøen og ser ikke ut til å være plaget av kulden.

Foto: Gunvor Røkke / Foto: Gunvor Røkke
Foto: Gunvor Røkke

Takle frost

For de artene som ikke har pels finnes det andre løsninger for å takle kulda.

Bartreløperen Rhagium inquisitor produserer sin egen frostvæske. Foto: Frank Vassen / Bartreløperen Rhagium inquisitor produserer sin egen frostvæske. Foto: Frank Vassen
Bartreløperen Rhagium inquisitor produserer sin egen frostvæske. Foto: Frank Vassen

Bartreløperen produserer en væske som den fyller kroppen med utover høsten. Dette hindrer at cellene dens fryser til is. Det er registrert at bartreløperen kan tåle temperaturer helt ned til -27 °C!

Planter kan for eksempel overvintre som frø, røtter eller knoller. Foto: Sharon Mollerus / Planter kan for eksempel overvintre som frø, røtter eller knoller. Foto: Sharon Mollerus
Planter kan for eksempel overvintre som frø, røtter eller knoller. Foto: Sharon Mollerus

Planter og insekter kan også overvintre i stadier som er bedre rusta til å tåle kulde

Foto: Chris Couderc / Foto: Chris Couderc
Foto: Chris Couderc

Insekter kan overvintre som egg, larve eller puppe. Mygg kan for eksempel overvintre som egg. Bildet viser en larve av billen oldenborre. Denne overvintrer i jorden.

Foto: Frank Fujimoto / Foto: Frank Fujimoto
Foto: Frank Fujimoto

Vintermat

Gjennom vinteren er bark og kvister fra trær viktig næring for mange dyr som blant annet elg, rådyr, hare, mus og bever.

Hare Lepus timidus gnager av bark på trærne. / Hare Lepus timidus gnager av bark på trærne.
Hare Lepus timidus gnager av bark på trærne.
Gråsisikk Acanthis flammea på reinfann. Foto: Jan Wærness / Gråsisikk Acanthis flammea på reinfann. Foto: Jan Wærness
Gråsisikk Acanthis flammea på reinfann. Foto: Jan Wærness

Fugler kan leve av frø fra blomster og trær om vinteren. For eksempel kan gamle blomsterstengler som stikker opp over snøen være en god matkilde.

Noen fugler gjemmer frø i barken på trær om høsten, som de kan finne frem når vinteren kommer.

Foto: Eilen Bjotveit Wiborg / Foto: Eilen Bjotveit Wiborg
Foto: Eilen Bjotveit Wiborg

Mat fuglene om vinteren

Vinterkulda krever mye energi hos fuglene. De er derfor avhengige av å spise mye mat om vinteren. Du kan være med å hjelpe fuglene ved å legge ut mat. 

Hva liker fugler å spise? 

• Solsikkefrø
• Peanøtter (usaltet)
• Meiseboller
• Epler
• Villfrøblanding

Foto: Trude Starholm / Foto: Trude Starholm
Foto: Trude Starholm

Vinterdvale og vintersøvn

Noen dyr velger å sove seg gjennom vinteren.

Vinterdale

Flaggermus og piggsvin går i vinterdvale om høsten.

De senker kroppstemperaturen, pulsen og pusten. Slik sparer de på energien.

Under vinterdvalen kan hjertet slå så sjeldent som kun noen få ganger i minuttet. 

Grevling Meles meles i vintersøvn. Foto: aBear Media / Grevling Meles meles i vintersøvn. Foto: aBear Media
Grevling Meles meles i vintersøvn. Foto: aBear Media

Noen dyr har vintersøvn. Da vil pulsen senkes, mens kroppstemperaturen holdes tilnærmet normal. Dette tærer på de opparbeidete fettreservervene. 

Grevlingen har vintersøvn og sover seg gjennom vinteren, men den kan våkne av og til.

Mer om Besøkssenter våtmark Nordre Øyeren

Vil du lære mer?