Mange dyr skifter til en tykkere pels før vinteren, for å beskytte seg mot kulde.

Noen dyr skifter også farge på pelsen, som for eksempel hare og røyskatt. Dette gir kamuflasje, som er til god hjelp når de skal fange mat eller gjemme seg for fiender.

Røyskatt Mustela erminea leker seg i snøen og ser ikke ut til å være plaget av kulden.

For de artene som ikke har pels finnes det andre løsninger for å takle kulda.

Bartreløperen produserer en væske som den fyller kroppen med utover høsten. Dette hindrer at cellene dens fryser til is. Det er registrert at bartreløperen kan tåle temperaturer helt ned til -27 °C!

Insekter kan overvintre som egg, larve eller puppe. Mygg kan for eksempel overvintre som egg. Bildet viser en larve av billen oldenborre. Denne overvintrer i jorden.

Gjennom vinteren er bark og kvister fra trær viktig næring for mange dyr som blant annet elg, rådyr, hare, mus og bever.

Fugler kan leve av frø fra blomster og trær om vinteren. For eksempel kan gamle blomsterstengler som stikker opp over snøen være en god matkilde.

Noen fugler gjemmer frø i barken på trær om høsten, som de kan finne frem når vinteren kommer.

Vinterkulda krever mye energi hos fuglene. De er derfor avhengige av å spise mye mat om vinteren. Du kan være med å hjelpe fuglene ved å legge ut mat. 

Hva liker fugler å spise? 

• Solsikkefrø
• Peanøtter (usaltet)
• Meiseboller
• Epler
• Villfrøblanding

Noen dyr velger å sove seg gjennom vinteren.

Flaggermus og piggsvin går i vinterdvale om høsten.

De senker kroppstemperaturen, pulsen og pusten. Slik sparer de på energien.

Under vinterdvalen kan hjertet slå så sjeldent som kun noen få ganger i minuttet. 

Noen dyr har vintersøvn. Da vil pulsen senkes, mens kroppstemperaturen holdes tilnærmet normal. Dette tærer på de opparbeidete fettreservervene. 

Grevlingen har vintersøvn og sover seg gjennom vinteren, men den kan våkne av og til.