Foto: Matthias Zomer
Vinteren i Norge kan være både tøff, lang og kald.
Mange arter er likevel godt tilpasset og har ulike strategier for å klare seg.
Foto: Manfred Antranais Zimmer / Pixabay
Overvintringsområder
En strategi for å overleve vinteren er å reise bort fra kulda til et egnet overvintringsområde.
Fugler som spiser insekter må trekke sørover til varmere strøk for å finne mat.
Rødstrupe Erithacus rubecula er en insektetende fugl som kan overleve vinteren i Norge. Foto: Martha de Jong-Lantink
Noen insektetende fugler, som rødstrupe og gjerdesmett, kan likevel velge å overvintre her.
De som overlever vinteren uten å trekke, vil være først ut til å få de beste reirplassene om våren.
Admiralsommerfugl Vanessa atalanta. Foto: Funk Dooby
Admiralsommerfuglen Vanessa atalanta er et eksempel på en av flere insekter som velger å reise til varmere områder før vinteren.
De overvintrer ved Middelhavet, hvor de legger egg, som blir til larver og til slutt voksne individer. De voksne individene flyr deretter tilbake til Norge på våren. De kan fly med en fart på 14 km/t!
Sangsvaner i Nordre Øyeren vinterstid. Video: Øystein Søbye / norsknatur.no
Sangsvanene reiser blant annet til Nordre Øyeren naturreservat for å overvintre.
De lever av vannplanter som er tilgjengelige i de åpne råkene i isen.
Foto: Hanna Knutsson
Vinterbolig
Noen dyr lager seg en egnet bolig for vinteren.
Ekorn bygger varme bol av kvister som fores med mose og gress.
Ekorn lever oftest alene, men om vinteren kan flere individer overvintre i samme bolet. Dette er trolig for å holde varmen.
Marihøner klynger seg sammen for bedre beskyttelse mot frost. Foto: Jason
Insektene kan gjemme seg et sted hvor det ikke blir like kaldt om vinteren.
De kryper inn i sprekker på hus og gamle trær, gjemmer seg i jorda eller klynger seg sammen i grupper.
Foto: Jenny Johansen / Pixabay
Hjelp dyrene med vinterboligen
Gi insektene gjemmesteder om vinteren ved å sette ut et insekthotell de kan krype inn i.
Foto: Tim Watts
La løv og gress bli liggende i en haug i hagen, dette er materiale som piggsvinet bruker til sin vinterbolig.
Foto: Tore Veisetaune
Vinterpels
Mange dyr skifter til en tykkere pels før vinteren, for å beskytte seg mot kulde.
Noen dyr skifter også farge på pelsen, som for eksempel hare og røyskatt. Dette gir kamuflasje, som er til god hjelp når de skal fange mat eller gjemme seg for fiender.
Video: Fiona Paton
Røyskatt Mustela erminea leker seg i snøen og ser ikke ut til å være plaget av kulden.
Foto: Gunvor Røkke
Takle frost
For de artene som ikke har pels finnes det andre løsninger for å takle kulda.
Bartreløperen Rhagium inquisitor produserer sin egen frostvæske. Foto: Frank Vassen
Bartreløperen produserer en væske som den fyller kroppen med utover høsten. Dette hindrer at cellene dens fryser til is.
Planter kan for eksempel overvintre som frø, røtter eller knoller. Foto: Sharon Mollerus
Planter og insekter kan også overvintre i stadier som er bedre rusta til å tåle kulde
Foto: Chris Couderc
Insekter kan overvintre som egg, larve eller puppe. Mygg kan for eksempel overvintre som egg. Bildet viser en larve av billen gullbasse.
Foto: Frank Fujimoto
Vintermat
Gjennom vinteren er bark og kvister fra trær viktig næring for mange dyr som blant annet elg, rådyr, hare, mus og bever.
Hare Lepus timidus gnager av bark på trærne.
Gråsisikk Acanthis flammea på reinfann. Foto: Jan Wærness
Fugler kan leve av frø fra blomster og trær om vinteren. For eksempel kan gamle blomsterstengler som stikker opp over snøen være en god matkilde.
Noen fugler gjemmer frø i barken på trær om høsten, som de kan finne frem når vinteren kommer.
Foto: Eilen Bjotveit Wiborg
Mat fuglene om vinteren
Vinterkulda krever mye energi hos fuglene. De er derfor avhengige av å spise mye mat om vinteren. Du kan være med å hjelpe fuglene ved å legge ut mat.
Hva liker fugler å spise?
• Solsikkefrø
• Peanøtter (usaltet)
• Meiseboller
• Epler
• Villfrøblanding
Foto: Trude Starholm
Vinterdvale og vintersøvn
Noen dyr velger å sove seg gjennom vinteren.
Vinterdale
Flaggermus og piggsvin går i vinterdvale om høsten.
De senker kroppstemperaturen, pulsen og pusten. Slik sparer de på energien.
Under vinterdvalen kan hjertet slå så sjeldent som kun noen få ganger i minuttet.
Grevling Meles meles i vintersøvn. Foto: aBear Media
