
I verden finnes det omtrent 250 beskrevne humlearter, hvorav 35 hører til i Norge.

Veps

Ordenen veps inkluderer blant annet bier som igjen omfatter humler.
- 1/1
Foto: Norsk Institutt for Naturforskning (CC BY 3.0)

Altså: Humler er bier og bier er veps!

Av de 35 humleartene vi finner i Norge er 28 sosiale humler.
De sosiale humlene bygger bol i f.eks. et forlatt musebol. Her bor en dronning med sine døtre, kalt arbeidere.

Arbeiderne hjelper dronningen med å fø opp nye arbeidere. I slutten av sesongen legger dronningen de siste eggene før hun dør. Disse eggene klekkes og utvikles til både hunner og hanner som forlater bolet for å formere seg. Hannene dør etter parringen, og hunnene, de nye dronningene, går i dvale til neste vår.
Her i lavlandet i Norge er de vanligste sosiale humlene:
- 1/9
Hagehumle Bombus hortorum Foto: Arnstein Staverløkk/Norsk institutt for naturforskning (CC BY 3.0) - 2/9
Lundhumle Bombus soroeensis Foto: Arnstein Staverløkk/Norsk institutt for naturforskning (CC BY 3.0) - 3/9
Lynghumle Bombus jonellus Foto: Arnstein Staverløkk/Norsk institutt for naturforskning (CC BY 3.0) - 4/9
Lys jordhumle Bombus lucorum Foto: Arnstein Staverløkk/Norsk institutt for naturforskning (CC BY 3.0) - 5/9
Mørk jordhumle Bombus terrestris Foto: Arnstein Staverløkk/Norsk institutt for naturforskning (CC BY 3.0) - 6/9
Markhumle Bombus pratorum Foto: Arnstein Staverløkk/Norsk institutt for naturforskning (CC BY 3.0) - 7/9
Steinhumle Bombus lapidarius Foto: Arnstein Staverløkk/Norsk institutt for naturforskning (CC BY 3.0) - 8/9
Trehumle Bombus hypnorum Foto: Arnstein Staverløkk/Norsk institutt for naturforskning (CC BY 3.0) - 9/9
Åkerhumle Bombus pascuorum Foto: Arnstein Staverløkk/Norsk institutt for naturforskning (CC BY 3.0)

Gjøkhumler «stjeler» bolet til sosiale humler. Gjøkhumledronningen dreper dronningen i bolet og overtar arbeiderne til å fostre sitt eget avkom.
Ingen av barna hennes blir arbeidere, kun hunner (dronninger) og hanner som forlater bolet og parrer seg før hunnene går i dvale og venter på neste vår.

Når vårsola begynner å varme og de første blomstene springer ut kryper humledronningen ut av overvintringshullet sitt og begynner å søke etter pollen og nektar til å spise.
- 1/1
Seljeblomster, «gåsunger», er en viktig matkilde for mange humledronninger tidlig på våren. Coiln/Flickr

Dronningen søker etter et sted å bygge bol, og lukter seg ofte fram til et gammelt musereir.
Humledronningen er så tøff at hun kan ta opp kampen og drive musen ut fra reiret sitt!
- 1/1
Inni reiret lager humledronningen flere vokskrukker hvor hun legger egg. Eggene klekker til larver som utvikler seg til arbeidere, alle hunner. La Humla Suse/humlekroken.no

Humlene er avhengige av mange ulike planters blomster, og flere arter har spesifikke tilpasninger for å nå inn til den enkelte blomstens nektar.
from Artsdatabanken on Vimeo.

Når sommeren går mot slutten legger humledronningen en siste runde med egg som blir til både nye dronninger og hanner.

Arbeiderne og dronningen dør etter at disse nye dronningene og hannene har forlatt bolet.
Forskning har vist at dronninger fra samme bol sprer seg mye og drar langt bort for å finne hanner å pare seg med. Hannene dør etter parringen.

De siste årene har mange også skaffet seg robotgressklippere som holder plenen kort og mosefri, og i tillegg gjør det umulig for andre planter å vokse der.
En slik plen, fri for blomster, er som en ørken for humlene. Ingen blomster betyr ingen mat.

Når det er godt med blomster rundt humlebolet, flyr humlene mindre og sparer energi. Dette drar humlelarvene nytte av, da det blir mer mat på dem, og dermed flere humler.

Humledronninger klekket i bol med slik god blomstertilgang har økt sjanse til å overleve vinterdvalen.

Blomstring hos planter er i større grad styrt av lys enn varme, mens humlene våkner av at temperaturen stiger.