Av de 35 humleartene vi finner i Norge er 28 sosiale humler.

De sosiale humlene bygger bol i f.eks. et forlatt musebol. Her bor en dronning med sine døtre, kalt arbeidere.

Arbeiderne hjelper dronningen med å fø opp nye arbeidere. I slutten av sesongen legger dronningen de siste eggene før hun dør. Disse eggene klekkes og utvikles til både hunner og hanner som forlater bolet for å formere seg. Hannene dør etter parringen, og hunnene, de nye dronningene, går i dvale til neste vår.

Av de 35 humleartene vi finner i Norge er 7 gjøkhumler.

Gjøkhumler «stjeler» bolet til sosiale humler. Gjøkhumledronningen dreper dronningen i bolet og overtar arbeiderne til å fostre sitt eget avkom.

Ingen av barna hennes blir arbeidere, kun hunner (dronninger) og hanner som forlater bolet og parrer seg før hunnene går i dvale og venter på neste vår.

Når vårsola begynner å varme og de første blomstene springer ut kryper humledronningen ut av overvintringshullet sitt og begynner å søke etter pollen og nektar til å spise.

Dronningen søker etter et sted å bygge bol, og lukter seg ofte fram til et gammelt musereir.

Humledronningen er så tøff at hun kan ta opp kampen og drive musen ut fra reiret sitt!

Arbeiderne begynner å samle pollen og nektar for å hjelpe til med å fø opp flere arbeidere.

Gjennom hele sommeren jobber arbeiderne med å fø opp nye arbeidere.

Humlene er avhengige av mange ulike planters blomster, og flere arter har spesifikke tilpasninger for å nå inn til den enkelte blomstens nektar.

Når sommeren går mot slutten legger humledronningen en siste runde med egg som blir til både nye dronninger og hanner.

Arbeiderne og dronningen dør etter at disse nye dronningene og hannene har forlatt bolet.

Forskning har vist at dronninger fra samme bol sprer seg mye og drar langt bort for å finne hanner å pare seg med. Hannene dør etter parringen.

De nye dronningene spiser seg «gode og fete» før vinteren setter inn, og søker etter bra steder å overvintre.

Det kan være under et veltet tre, i ganger under jorda eller andre steder der de kan ligge beskyttet mot vær og vind.

Her blir de i dvale fram til vårsolen varmer nok til at de våkner.

Det finnes utallige brosjyrer og nettsteder som forteller om hvordan få en «perfekt» plen.

De siste årene har mange også skaffet seg robotgressklippere som holder plenen kort og mosefri, og i tillegg gjør det umulig for andre planter å vokse der.

En slik plen, fri for blomster, er som en ørken for humlene. Ingen blomster betyr ingen mat.

Når det er godt med blomster rundt humlebolet, flyr humlene mindre og sparer energi. Dette drar humlelarvene nytte av, da det blir mer mat på dem, og dermed flere humler.

Humledronninger klekket i bol med slik god blomstertilgang har økt sjanse til å overleve vinterdvalen.

Gjengroing av gammel kulturmark og intensivering av jordbruket, i form av store sprøytede monokulturer, har ført til sterk nedgang i blomstertilgangen til humlene.

Blomstring hos planter er i større grad styrt av lys enn varme, mens humlene våkner av at temperaturen stiger.

Hvis våren blir varmere vil humlene våkne tidligere fra vinterdvalen, men tilgangen på blomster vil da være svært lav. Endring i klimaet kan derfor ha katastrofale følger for humlene våre.