<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />

Vaffeldagen

25. mars er den store vaffeldagen! Begynnelsen til vafler kan spores helt tilbake til det gamle Hellas. Grekerne stekte flate kaker mellom to varme metallplater, som hadde varmeisolerende håndtak av tre. Denne måten å steke på spredte seg gjennom middelalderen til store deler av Europa. Navnet vaffel kommer forøvrig fra det nederlandske ordet wafel.

  • Dette vaffeljernet fra Ullensakers gjenstandssamling er produsert av O. Mustad & Søn som holdt til på Gjøvik. Denne typen vaffeljern er laget for bruk på vedovn. Jernet ble da plassert på en ring, som passet i varmehullet på vedovnen.
    1/1
    Dette vaffeljernet fra Ullensakers gjenstandssamling er produsert av O. Mustad & Søn som holdt til på Gjøvik. Denne typen vaffeljern er laget for bruk på vedovn. Jernet ble da plassert på en ring, som passet i varmehullet på vedovnen.


Rutemønster

Allerede på 1300-tallet ble store, firkantede vaffeljern benyttet i Nederland og Tyskland. Disse laget det vi i dag kjenner som belgiske vafler, som også er den vanligste typen i USA. Det karakteristiske rutemønsteret i jernet stammer fra 1200-1300-tallet og skal være laget etter modell av bivokskakene i bikubene.

Fra luksusprodukt til hverdagsmat

Da vaffelen slik vi kjenner den kom til Norge på 1700-tallet, ble den sett på som et slags luksusprodukt forbeholdt bryllup. Vaffelrøra inneholdt nemlig dyre ingredienser som smør, fløte, sukker og krem, så dette var ikke for hvermannsen.

Den første kjente oppskriften på vaffelrøre i Norge er sannsynligvis nedtegnet tidlig på 1700-tallet og stammer fra Kiellandfamiliens bibliotek i Stavanger. Vaflene inneholdt hvetemel, sukker, smør og egg, samt kardemomme, muskatblomme, nellik, anis og ingefær. I dag er det fortsatt mange av disse ingrediensene som går igjen, men vi har også fått flere andre vaffelvarianter.

En variant som ikke er så vanlig lenger er vafler av grøtrester. Den var derimot hyppig brukt i det gamle bondesamfunnet da grøt var daglig kost. Grøtrester havnet ofte i vaffelrøren sammen med hvetemel, vann eller melk, bakepulver, sukker, kanel, kardemomme og egg. Det kom litt an på hva slags grøt det var og hvor fine vafler en ønsket å servere.

Allemannseie

Tradisjonelt hadde jernene kun ett eller tre hjerter. Først da vedovnen kom, ble det laget runde vaffeljern med plass til fem hjerter, slik at de kunne passe inn der gryta stod. Siden 1937 har det blitt produsert elektriske jern, men det var først etter krigen at det virkelig eksploderte de norske hjem. Da ble vaffelen allemannseie og «alle» fikk et vaffeljern.








Kilder:

https://www.vg.no/annonsorinnhold/melange/vaffelenshistorie

https://www.ha-halden.no/nyheter/feirer-du-vaffeldagen/s/1-2906373-6571631

https://www.godt.no/artikkel/23417879/ti-ting-du-kanskje-ikke-visste-om-vafler

https://vaffeldagen.no/wilfa-vaffeldagen