Hopp til hovedinnhold

Da klokka klang - på skolebenken i Ullensaker

Norges første skolelov

I de største byene, Christiania, Bergen og Trondheim, hadde det vært latinskoler gjennom hele middelalderen, men disse var forbeholdt de få, bare gutter, og bare overklassebarn. Rikfolk kunne også ha privatlærer i hjemmene.

Fra 1736 skulle alle konfirmeres før de fylte 19 år. De skulle kunne de 10 bud og Luthers lille katekisme. For å sette dette i system ble det lovfestet "allmenn skolegang" i 1739. 

  • 1/1
    På denne tiden var vi fremdeles i union med Danmark, og det var den dansk-norske kongen Christian VI som la frem forordningen om "Skolerne paa landet i Norge" i 1739.

Den første skoleforordningen av 1739 sa at presten skulle være ansvarlig for skolen i bygda. Lokalsamfunnet skulle betale for egnet skolehus og lærer. Barna skulle gå på skolen fra de var 7 til de var 12, og barna skulle ha 3 måneders undervisning hvert år. 

  • 1/1
    Forordning om skolene på landet i Norge

Mange mente dette ble for dyrt, derfor kom kongen med en ny forordning i 1741, kalt Placat, som sa at skolene skulle styres og drives av bøndene i samarbeid med presten. Undervisningen kunne foregå rundt om på gårdene, såkalt omgangsskole.

  • 1/1
    Placat og nærmere anordning angående skolene på landet i Norge

Læreren måtte være en god kristen, ha god oppførsel og kunne katekismen. Han, for det var alltid en mann, måtte også kunne lese og skrive. Som et hjelpemiddel for å lære religion ble det undervist i lesing. Skriving og regning var det svært få som lærte, med mindre foreldrene betalte for ekstraundervisning.


  • 1/1
    Bibelen var lære- og lesebok, og også Martin Luthers Lille Katekisme, som kom på tysk allerede i 1529. Dette er Erik Pontoppidans forklaring av Luthers lille katekisme, skrevet i 1739 til hjelp i konfirmasjonsundervisningen. Dette eksemplaret er fra 1888. Denne skulle i mange år pugges utenat.

Menigheten avgjøre hvordan skolene skulle være hos dem. En egen skolekommisjon fikk ansvar for skolen, og i Ullensaker møtte kommisjonen på Frogner lensmannsgård 21. november 1741.

Skolen ble etablert som omgangsskole, hvor hvert prestegjeld  ble delt opp i skoledistrikter med hver sin lærer. Distriktene ble igjen delt i tre til fem roder, som besto av gårder som lå relativt nært hverandre. Undervisningen ble gjerne holdt rundt langbordet på en av de største gårdene i roden.

1. Åreppen og en del av Kirkebygda
2. Resten av Kirkebygda og en del av Kullmogreina
3. Resten av Kullmogreina og Øvre og Nedre Kisa
4. Kolby- og Kjosfjerdingen
5. Bjørtomt – og Hannestadfjerdingen

I 1807 kom to nye distrikter til, og samme år ble det bygd en fast skole på Frogner.


  • 1/1
    Skoledistrikter i Ullensaker i 1828.

Med unntak av den faste skolen på Frogner (fra 1807) foregikk undervisningen de første hundre årene rundt om på gårdene. Vanligvis i stuerommet, som både var kjøkken, soverom og oppholdsrom. Det var det eneste oppvarmede rommet.  

Barna startet på skolen når de var 7 år. Antall uker i året varierte. I 1827 kom det krav om tre måneders skolegang årlig, men de færreste distriktene maktet dette.Tilbudet var best ved den faste skolen på Frogner. Det var bedre tilbud i de folkerike distriktene enn i de fattigere delene nord i bygda. Både lærere og elever hadde gårdsarbeid i sommerhalvåret, så skolen var bare i perioden oktober til mai.

Det var ingen høye krav til kunnskap for å bli lærer. Det var derimot en måte å slippe unna militærtjeneste på, hvis du virket som lærer i 10, senere 7, år. Det var derfor ofte unge menn som var lærere en periode. Ofte var det fattige gårds- og husmannssønner som ble lærere, og presten mente han måtte ha tre år for å utdanne «rå og ukyndige» personer til lærere. De som forble lærere hele livet var gjerne de som ikke egnet seg til gårdsarbeid, som hadde et kroppslig lyte.

De første lærerne i Ullensaker var Nils Lang, Ole Hansen, Ole Bjerke, Fredrik Lang og Truls Rasmussen. Lønna var 16 spesidaler, inkludert kost og losji. Læreren fikk pålegg i lønna om han skikket seg bra. Gjennomsnittslønna lå derfor på ca. 25 spesidaler. Dette var omtrent det samme en tjenestegutt fikk.



  • Skolebilde fra Jaren.
    1/1
    Skolebilder fra 1875 finnes det ikke mange av, derfor må vi gå litt utenfor Ullensaker for å finne et, nemlig til Jaren skole i Fetsund. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011012558947

De første lærerutdanningene kom rundt 1800. De fleste lærere tok bare korte kurs, men det fantes også en toårig lærerutdanning. 

I 1827 kom en ny skolelov som sa at det skulle bygges fastskoler ved hovedkirken i hvert sogn, og at det fra da, etterhvert som klokkerne gikk av, heller skulle ansettes kirkesangere. Disse skulle også være lærere, og de skulle ha en viss lærerudanning. Det tok sin tid, men gradvis ble det ansatt lærere med utdanning, noe som også ga høyere status til yrket, og lærere som ble i yrket hele livet.

  • Tavle
    1/1
    Tavle og griffel til å skrive på tavla med, var det vanligste skriveutstyret på skolen, hvis en i det hele tatt fikk lære å skrive noe særlig. Flere kunne dele på en tavle. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/021025891414
  • Harelabb
    1/1
    Til å pusse ut det som var skrevet på tavla, kunne de bruke en harelabb. Herav uttrykket å gå over med harelabb. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011025153877

Fagene på fastskolen skulle være lesing med forstandsøvelser, religion og bibelhistorie, sang etter salmeboken og skriving og regning. Disse fagene ble det undervist i på lærerskolene også.

Grunnloven i 1814 og Formannskapsloven i 1837 trakk folk for alvor med i styre og stell i landet. Opplæring var nødvendig for at folk kunne være aktivt med i dette.

  • 1/1
    Skoleloven av 1860 revolusjonerte skolen på mange områder.

Med den nye skoleloven i 1860 ble det bestemt at man skulle ha faste skoler der det var flere enn 30 elever. Med denne fastskoleloven  fikk lærerne bedre kår enn tidligere. De fikk bedre lønn og egen familiebolig med jord til to kuer.

Elevene fikk også flere fag: norsk muntlig, naturkunnskap, historie, gymnastikk for gutter og håndarbeid for jenter.

  • 1/1
    Lystad skole 1899

Kommunen bygde 11 like skolehus, og bygningene sto klare til bruk i 1864. Skolen var i den ene enden av huset, mens læreren bodde i den andre enden.

  • 1/1
    Plantegning for fastskolene

1807: Frogner skole – den første faste skolen i Ullensaker
1839: Lauten skole i Hovin
1851: Dal skole
1856: Lystad skole for Åreppen krets
1864: Kløfta, Borgen , Aastad , Gjestad , Stokstad , Vettal , Stensby , Sundby , Laake , Elstad og Aas skole.

  • 1/1
    De 14 skolekretsene med hver sin faste skole

Fra 1869 ble det åpnet for å ansette kvinnelige lærere i småskolen og for jenter i storskolen, men store gutter kunne ikke bli undervist av kvinner. Dermed var det alltid en mannlig lærer på skolen, og hvis de trenge en lærer til var det lurt å ansette en kvinne. De tjente betydelig mindre enn sine mannlige kolleger. 

I 1889 kom en ny skolelov som ga lik rett til skolegang for alle barn i Norge, Folkeskolen. Undervisningstiden ble økt fra 8 til 12 uker i året på landet, mens de i byene hadde undervisning 40 uker i året.

  • 1/1
    Dal skole 1904

Den nye skoleloven satte fart i diskusjonen om å slå sammen kretsgrenser, men først i 1901 ble det vedtatt å dele Ullensaker inn i 9 kretser. Samtidig ble det vedtatt å bygge 8 nye skoler. En i hver krets med unntagelse av Hovin som fortsatt hadde Gislevoll skole.

De nye skolene sto ferdig i 1906, og hadde plass til seks klasser og to lærere, dobbelt så mange som før. Elevene fikk nå mulighet til å ta skriftlig eksamen i norsk og regning, mens de tidligere måtte avlegge muntlig eksamen.

  • 1/1
    Småklassene ved Gardermoen skole 1907. Skolen er her ganske ny og fortsatt uten panel.

Skoleminner

Da jeg begynte sommeren 1900 var skolen blitt 4 delt med en 1. klasse i leiet lokale nord for stasjonen og med frøken Rauland som lærerinne.

På forsommeren hadde frøken Rauland håndarbeidsundervisning noen uker og der lærte jeg litt strikning og søm. Disse ukene var svært kjærkomne, ja jeg storgledet meg til hver dag, for frøken Rauland leste Bjørnsons bondefortellinger for oss- og hun hadde virkelig leseevnen!

Anna, født 1893
  • Mogreina Skole. Elever og lærere oppstilt utenfor. Lærere t.h.: Thorolf Lyssand og Alvhild Hovden
    1/1
    Mogreina skole i 1917. Thorolf Lyssand og Alvhild Hovden, lærer og lærerinne, står til høyre. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011012563299

Vi hadde i småskolen en flink, men hardhendt lærerinne. Hun banket somme tider elevene med linjalen, så fingrene fikk stygge merker.

På skolen gikk de fleste gutter barfot sommertiden i 1890 årene. Lekene på skolen var Hauk og due, tre mann i vinden- siste enkepar renner ut, ballkasting og så spleiset vi til et svært tau som bruktes til tautrekking.

Oluf, født 1891
  • 1/1
    Åse Moe Holt og Liv Ragnhild Frogner Knutsen på Ullinshof skole 1930

På skolen lekte vi sisten, banke på ringen, Hauk og due, siste par ut, slå på pinne. Jentene spilte «Katjan», Klampe. Utenfor skolen lekte vi også, hoppet paradis, gjemme seg, nippe klot, karre birr, slå munk, og slå kjegler (hjemmelagede). Og så hoppet vi tau, naturligvis.


Skolebibliotek fantes ikke. Derimot fikk vi engang – gjennom læreren – kjøpe noen bøker heftevis. Det var Børnene i Nyskogen, Kaptein Grants børn, Den gule ulv, Jorden rundt i 80 dager, Kong Salomos miner, Et eventyrland og Styrmand Stav.

Johanne, født 1889
  • 1/1
    Barn som leker

En tidlig maidag i 1905 sto en flokk småjenter og smågutter i sjuårsalderen samlet på tunet til Andreas Habberstad, en gård som lå en halv mils vei øst for Jessheim i Ullensaker. Nybegynnere, som skulle ta fatt på skolen. Jeg var en av dem.

Vi hadde to frikvarter, først et kort og så det store. I det siste spiste vi medbragt mat, mange hadde også melk på flaske til tørrmaten. Ellers var vi opptatt med tidens leker: sisten, slå på ringen, siste par ute. Det ble mest sisten, minst siste par ute. I den siste skulle det helst være en gutt og ei jente sammen i par, noe det ble satt mindre pris på.

Oscar født 1897
  • 1/1
    Frøken Løvstad og elever, Ullinshof skole

Mannen på den ene Habberstadgården pleide å småerte oss. «Har det gått dårlig med leksene i dag, dere ser så røde i ut i øreflippene», kunne han spøke. Eller om noen av jentene hadde våget å slå følge; «Jaså, dere har med jenter i dag. Ja, ja, dere har vel begynt å se dere ut kjerringemner!» Noe som utløste sterke protester: «Hø, jenter, bare noe tral!» Mens jentene rødmet, slo øynene i bakken og forsvant.

Oskar født 1897

Nettutstillingen er basert på «Da klokka klang – på skolebenken i Ullensaker» som ble vist på Ullensaker museum i 2014.

Bilder som er brukt tilhører enten Akershusbasen og er hentet fra DigitaltMuseum, ellers er de verk som har falt i det fri.


Museum24:Portal - 2024.10.30
Grunnstilsett-versjon: 1