Da klokka klang - på skolebenken i Ullensaker - Ullensaker museum

Da klokka klang - på skolebenken i Ullensaker

1/1

Gardermoen skole med lærer og elever ca. 1907. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011012565295

Norges første skolelov

1/1

På denne tiden var vi fremdeles i union med Danmark, og det var den dansk-norske kongen Christian VI som la frem forordningen om "Skolerne paa landet i Norge" i 1739.

1/1

Forordning om skolene på landet i Norge

1/1

Placat og nærmere anordning angående skolene på landet i Norge

1/1

Bibelen var lære- og lesebok, og også Martin Luthers Lille Katekisme, som kom på tysk allerede i 1529. Dette er Erik Pontoppidans forklaring av Luthers lille katekisme, skrevet i 1739 til hjelp i konfirmasjonsundervisningen. Dette eksemplaret er fra 1888. Denne skulle i mange år pugges utenat.

1/1

Skoledistrikter i Ullensaker i 1828.

Lærerne

Det var ingen høye krav til kunnskap for å bli lærer. Det var derimot en måte å slippe unna militærtjeneste på, hvis du virket som lærer i 10, senere 7, år. Det var derfor ofte unge menn som var lærere en periode. Ofte var det fattige gårds- og husmannssønner som ble lærere, og presten mente han måtte ha tre år for å utdanne «rå og ukyndige» personer til lærere. De som forble lærere hele livet var gjerne de som ikke egnet seg til gårdsarbeid, som hadde et kroppslig lyte.

1/1

Skolebilder fra 1875 finnes det ikke mange av, derfor må vi gå litt utenfor Ullensaker for å finne et, nemlig til Jaren skole i Fetsund. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011012558947

1/1

Tavle og griffel til å skrive på tavla med, var det vanligste skriveutstyret på skolen, hvis en i det hele tatt fikk lære å skrive noe særlig. Flere kunne dele på en tavle. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/021025891414

1/1

Til å pusse ut det som var skrevet på tavla, kunne de bruke en harelabb. Herav uttrykket å gå over med harelabb. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011025153877

1/1

Skoleloven av 1860 revolusjonerte skolen på mange områder.

1/1

Lystad skole 1899

1/1

Plantegning for fastskolene

1/1

De 14 skolekretsene med hver sin faste skole

1/1

Dal skole 1904

Den nye skoleloven satte fart i diskusjonen om å slå sammen kretsgrenser, men først i 1901 ble det vedtatt å dele Ullensaker inn i 9 kretser. Samtidig ble det vedtatt å bygge 8 nye skoler. En i hver krets med unntagelse av Hovin som fortsatt hadde Gislevoll skole.

De nye skolene sto ferdig i 1906, og hadde plass til seks klasser og to lærere, dobbelt så mange som før. Elevene fikk nå mulighet til å ta skriftlig eksamen i norsk og regning, mens de tidligere måtte avlegge muntlig eksamen.

1/1

Småklassene ved Gardermoen skole 1907. Skolen er her ganske ny og fortsatt uten panel.

Skoleminner

Da jeg begynte sommeren 1900 var skolen blitt 4 delt med en 1. klasse i leiet lokale nord for stasjonen og med frøken Rauland som lærerinne. På forsommeren hadde frøken Rauland håndarbeidsundervisning noen uker og der lærte jeg litt strikning og søm. Disse ukene var svært kjærkomne, ja jeg storgledet meg til hver dag, for frøken Rauland leste Bjørnsons bondefortellinger for oss- og hun hadde virkelig leseevnen!

Anna, født 1893

1/1

Mogreina skole i 1917. Thorolf Lyssand og Alvhild Hovden, lærer og lærerinne, står til høyre. Bildet er hentet fra DigitaltMuseum. Se digitaltmuseum.no/011012563299

Vi hadde i småskolen en flink, men hardhendt lærerinne. Hun banket somme tider elevene med linjalen, så fingrene fikk stygge merker. På skolen gikk de fleste gutter barfot sommertiden i 1890 årene. Lekene på skolen var Hauk og due, tre mann i vinden- siste enkepar renner ut, ballkasting og så spleiset vi til et svært tau som bruktes til tautrekking.

Oluf, født 1891

1/1

Åse Moe Holt og Liv Ragnhild Frogner Knutsen på Ullinshof skole 1930

På skolen lekte vi sisten, banke på ringen, Hauk og due, siste par ut, slå på pinne. Jentene spilte «Katjan», Klampe. Utenfor skolen lekte vi også, hoppet paradis, gjemme seg, nippe klot, karre birr, slå munk, og slå kjegler (hjemmelagede). Og så hoppet vi tau, naturligvis. Skolebibliotek fantes ikke. Derimot fikk vi engang – gjennom læreren – kjøpe noen bøker heftevis. Det var Børnene i Nyskogen, Kaptein Grants børn, Den gule ulv, Jorden rundt i 80 dager, Kong Salomos miner, Et eventyrland og Styrmand Stav.

Johanne, født 1889

1/1

Barn som leker

En tidlig maidag i 1905 sto en flokk småjenter og smågutter i sjuårsalderen samlet på tunet til Andreas Habberstad, en gård som lå en halv mils vei øst for Jessheim i Ullensaker. Nybegynnere, som skulle ta fatt på skolen. Jeg var en av dem. Vi hadde to frikvarter, først et kort og så det store. I det siste spiste vi medbragt mat, mange hadde også melk på flaske til tørrmaten. Ellers var vi opptatt med tidens leker: sisten, slå på ringen, siste par ute. Det ble mest sisten, minst siste par ute. I den siste skulle det helst være en gutt og ei jente sammen i par, noe det ble satt mindre pris på.

Oscar født 1897

1/1

Frøken Løvstad og elever, Ullinshof skole

Mannen på den ene Habberstadgården pleide å småerte oss. «Har det gått dårlig med leksene i dag, dere ser så røde i ut i øreflippene», kunne han spøke. Eller om noen av jentene hadde våget å slå følge; «Jaså, dere har med jenter i dag. Ja, ja, dere har vel begynt å se dere ut kjerringemner!» Noe som utløste sterke protester: «Hø, jenter, bare noe tral!» Mens jentene rødmet, slo øynene i bakken og forsvant.

Oskar født 1897