Roald Engebreth Gravning Amundsen blir født 16. juli. Etter et par måneder flyt­ter familien fra “Tomta” i Borge (Østfold) til Christiania (Oslo). Roald Amundsen vokser opp sammen med de eldre brødr­ene Leon, Gustav og Tonni i Uranienborg­veien 9.

Faren, skipsreder Jens Amundsen, dør når Roald er 14 år gammel. Hjemme er det barnepiken Betty, som tar seg mest av guttene.

Året etter leser Roald bøkene til polar­ forsker Sir John Franklin med glødende interesse; og som 17­-åring deltar han i hyl­lesten ved Fridtjof Nansens hjemkomst fra Grønlandsekspedisjonen.

“... for første gang hvisket det klart og bævende i min lønlige tanke: Om du kunde gjøre Nordvestpassagen!”

Høsten 1890 begynner Roald på univer­sitetet, og etter hvert gir han seg i kast med medisinstudier.

Høsten 1893 dør moren, Gustava (født Sahlqvist), og Roald slutter i studiene. Han avtjener sin militære verneplikt i Kristiania Bataljon på Gardermoen.

I desember 1893 drar Amundsen med Laurentius Urdahl og Wilhelm Holst på skitur ved Hardangervidda.

Våren 1894 får Amundsen hyre på selfangstskuta “Magdalena”.

I januar 1896 drar Roald på ny til Hardangervidda, denne gang med broren Leon.

Sommeren 1896 søker Amundsen om plass på den belgiske Antarktisekspedisjon ledet av Adrien de Gerlache, han blir først antatt som matros og skiløper, men får i løpet av ekspedisjonen stilling som førstestyrmann.

Vinteren 1897 er Amundsen i Antwerpen for å lære navigasjon, som en del av forberedelsene til Antarktis. Han avbryter imidlertid oppholdet når han finner sin hybelvertinne død, hun har tatt sitt eget liv. De to hadde et nært forhold, og Amundsen tar det tungt.

“Belgica”-ekspedisjonen forlater Antwerpen 16. august 1897, i mars 1898 fryser de fast i isen og blir nødt til å overvintre. Ekspedisjonen gir Amundsen mye erfaring og et nært vennskap med den amerikanske ekspedisjonslegen Frederic Cook.

I mars 1899 seiler “Belgica” ut av isen og begynner ferden hjem.

I september 1899 sykler Roald og Leon fra Kristiania til Paris. Derfra reiser Roald videre til USA. På reisen leser han Fredrick Jacksons “A Thousand Days in The Arctic”, og fyller to bøker med egne notater.

Høsten 1900 studerer han jordmagne­ tisme hos Georg von Neumayer ved Deutsche Seewarte i Hamburg, Tysk­land. Når han kommer hjem oppsøker han Fridtjof Nansen og forteller om sin plan om å seile gjennom Nordvestpassasjen og utforske den magnetiske Nordpolen.

I januar 1901 kjøper Amundsen hardangerjakten “Gjøa” i Tromsø, og samme sommer tar han henne ut på prøvetokt i Ishavet. I Tromsø blir han også kjent med Fritz Gottlieb Zapffe, som blir en nær venn livet ut.

“Gjøa” seiler gjennom Nordvestpassasjen. Amundsen er leder og besetningen består av Anton Lund, Helmer Hanssen, Peder Ristvedt, Godfred Hansen, Gustav Juel Wiik og Adolf Henrik Lindstrøm.

I august 1905 kommer de gjennom passasjen, men de overvintrer ved King Point før hjemreise. Fra King Point kjører Amundsen med hundespann til Eagle City for å sende telegrammer om eks­ pedisjonen Senere på vinteren dør Gustav Juel Wiik. Han blir gravlagt ved King Point.

“Nordvestpassagen var gjort. Min drøm fra guttedagene – i dette øieblik var den virkeliggjort.”

I mai 1908 kjøper Roald en parsell av Rødsten på Svartskog og kaller huset «Uranienborg». Leon med familie flytter etter hvert inn i nabohuset på Rødsten.

I november legger Amundsen fram planer om en Nordpolferd for Det geografiske selskab i Kristiania.

Nyheten om at Nordpolen er nådd trykkes i norske aviser. Først kommer meldingen om at amerikanske Frederik Cook, Amundsens venn fra “Belgica”, skal ha nådd Nordpolen 21. april 1908. Noe senere mener Robert Peary at han har vært der og at Cook er en løgner. Begge ekspedisjoner er i dag omdiskutert.

Amundsen informerer om at hans Nordpolekspedisjon er utsatt. Deretter drar han til København for å treffe Cook. I hemmelighet begynner han å planlegge en ekspedisjon til Antarktis og Sydpolen.

Juni 1910 ligger polarskipet “Fram” ank­ret opp utenfor Uranienborg. Få vet på dette tidspunktet at ekspedisjonens mål ikke lenger er Nordpolen, men Sydpolen.

14. desember 1911 står Amundsen med Oscar Wisting, Sverre Hassel, Helmer Hansen og Olav Bjaaland på sydpol­ punktet som de første i historien.

11. juni 1914 tar Amundsen flysertifikat under dramatiske omstendigheter, han kommer seg først uskadet gjennom en flystyrt og fullfører senere prøven.

1. verdenskrig preger planleggingen av Amundsens ekspedisjon over Polhavet, men 7. juni 1917 sjøsettes den nye polar­ skuta “Maud”.

I januar 1918 reiser Amundsen til front­ linjene i Vest­Europa. Senere denne våren holder han flere foredrag i USA for å opp­ muntre til å støtte vestmaktenes innsats i krigen.

Sommeren 1918 seiler “Maud” fra Norge, retning nordøstpassasjen. Ombord er Amundsen, Oscar Wisting, Harald U. Sverdrup, Knut Sundbeck, Peter Tessem (d. 1919), Helmer Hanssen, Paul Knudsen (d. 1919), Martin Rønne, Emanuel Tønnesen og Genadij Olonkin.

I 1920 tar Roald til seg isbjørnungen Marie, men etter en måned avlives hun. Hun ble senere stoppet ut og tatt med til Uranienborg.

To inuittjenter, Camilla og Kakonita, kommer ombord i 1921 mens “Maud” ligger i Øst-Sibir. I mai forlater Amundsen “Maud” og reiser med de to jentene til Nome, Alaska. Resten av året er de i Seattle.

Under ledelse av Wisting, med Sverdrup, Olonkin, Karl Hansen, Søren Syvertsen (d. 1923), Finn Malmgren, Odd Dahl samt tjuktsjeren Kakot, forsøker man å drive med “Maud” over Polhavet.

Etter å ha tilbragt store deler av året i USA reiser Camilla og Kakonita til Norge i januar 1922, de følges av Elise Wisting. Amundsen kommer til landet noe senere.

I juni 1922 treffer Amundsen Elisabeth “Bess” Magids ombord på “Victoria” fra Nome til Seattle.

I september 1924 slår Roald seg konkurs.

Avgang mot Nordpolen med de to Dornier-Wall flybåtene N24 og N25 fra Ny-Ålesund på Spitsbergen. Ombord er Amundsen, Hjalmar Riiser-Larsen, Karl Feucht, Leif Dietrichson, Lincoln Ellsworth og Oskar Omdal.

De må nødlande i isen på 88° nord. Etter 25 døgn i isen klarer mannskapet å lette med N25 og returnerer hjem.

12. april holder Amundsen en radiotale hjemme fra Svartskog.

Samme måned pågår det rettsak mellom Roald og Leon om husene på Svartskog. Rettsaken ender i forlik og husene blir solgt til Roalds venner Herman Gade og Don Pedro Christophersen.

I mai tar luftskipet “Norge” av fra Ny- Ålesund, ombord er 16 mann og fox- terrieren Titina. De flyr over Nordpolen og lander i Teller, Alaska 72 timer etter avgang. Amundsen og Oscar Wisting blir med dette de to første til å plante et flagg på begge poler.

I juni forærer Gade og Don Pedro de to eiendommene i Bunnefjorden til Amundsen.

Dette året gir Amundsen ut sin selvbiografi “Mitt liv som polarforsker”. I et brev forteller han om biografien:

“Jei ær nå færi me mine memoarer. Fy fan – di ær stygge.”

Om sommeren gjennomfører Amundsen en foredragsreise i Japan.

Før jul kommer “Bess” Magids og bor sammen med Amundsen på Uranienborg fram til mars, da hun returnerer til Alaska.

25. mai havarerer Umberto Nobile med luftskipet “Italia” på isen nord for Svalbard. Amundsen ønsker å delta i redningsaksjonen.

16. juni lukker han døren til Uranienborg for siste gang og reiser med nattoget til Bergen. Der møter han det franske marineflyet Latham 47 og den franske besetning.

18. juni tar de av fra Tromsø med kurs nordover. Bare noen få vrakrester er funnet i ettertid.

Noen uker senere ankommer “Bess” Magids Oslo med Amerikabåten. Hun bor på Uranienborg en kort tid i påvente av at Amundsen skal komme tilbake. Hun blir husets siste beboer.