Tirsdag 10. november 1908

Det Norske Geografiske Selskab arrangerer et møte i Gamle Logens store sal i Kristiania.

Rommet er fullsatt.

Kongen, medlemmer av regjeringen, vitenskapsmenn og Fridtjof Nansen; alle venter spent på å høre mannen som stiger opp på talerstolen. 

Roald Amundsen er 36 år gammel. Det er to år siden han returnerte fra sin siste ekspedisjon og skrev seg inn i polarhistorien som erobrer av Nordvestpassasjen.

Nå skal en ny plan legges frem. 

I forkant har Amundsen gjennomgått opplæring i havforskning. Han har vært i tett kontakt med både Fridtjof Nansen og havforsker Bjørn Helland- Hansen.

Planen om å drive over Polhavet har et stort vitenskapelig potensial.

Søndag 7. mars 1909 

Fotograf Anders Beer Wilse er kommet på besøk til Roald Amundsen.  Amundsen poserer inne, ved skrivebordet, foran ovnen i stuen og ute i snøen.

Når avisene spør Amundsen om isbjørnplanen, svarer han:

I juli 1909 tester han ut spesiallagde flyvende drager utenfor Horten. Disse kan ta et menneske flere hundre meter opp i været, noe som vil være nyttig for å rekognosere på ferden over Polhavet.

Torsdag 22. juli 1909

Roald Amundsen får besøk av ekspedisjonens nestkommanderende Ole Engelstad og havforskeren Bjørn Helland-Hansen. 

Det blir siste gang Amundsen ser Engelstad i live.

Lynet slår ned i kroppen hans, og ut av hender og føtter. Støvlene brenner nesten opp og gresset under føttene hans forkulles. 

Det er over på sekunder.

Bevisstløs faller Engelstad bakover. Det lukter svidd og det ryker fra kroppen. Folk løper til, pulsen slår, men tiden er knapp.

Engelstad blir båret om bord i en motorbåt. Men det er forgjeves.

Ole Engelstad våkner aldri til liv og erklæres død når han kommer i land. 

Engelstads døde kropp ble senere fraktet til Porsgrunn der begravelsen fant sted.

Men det tar ikke mange dagene før tvilen vokser frem.

Kanskje har ikke Cook vært så langt nord som han påstår? 

Amundsen gjør ikke annet enn å tro på sin gamle venn fra Belgica- ekspedisjonen. Han uttaler til avisene at Cooks ekspedisjon var «planlagt som en Sportsaffære», og at det ikke vil ha noen påvirkning på hans egen ekspedisjon.

7. September 1909

I følge han selv tar Amundsen beslutningen samme dag som avisene trykker nyheten om Robert Pearys ekspedisjon, 7. september 1909.

Ekspedisjonen får et nytt mål. Polpunktet ennå ingen mener de har nådd, og grunnen blir økonomisk. Senere forklarer Amundsen:

Men usikkerheten er ennå stor. Mannskapet får bare en foreløpig beskjed:   

8. september setter Roald Amundsen seg på toget til København, målet er Hotel Phoenix der Frederic Cook oppholder seg.

Offisielt har Amundsen tatt turen for å være med å hylle Cook. 25 år senere gjenga Cook at også ble snakket om andre ting:

Opprinnelig hadde Amundsen tenkte å hente hunder i Alaska, på vei nordover. Men i København skriver han et brev til Jens Daugaard-Jensen, inspektør på Grønland.  Brevet inneholder en bestilling på hunder og utstyr fra Grønland.

Det er den første handlingen som kan spores til at Amundsen har endret mål for ekspedisjonen. 

Bestillingen er skrevet på Frederic Cook sitt brevpapir.

Sammen med sin kone, Kathleen,  kommer Scott til Norge i mars 1910. I løpet av oppholdet blir han introdusert for nordmannen Tryggve Gran, som han innlemmer som mannskap på ekspedisjonen. Deretter drar de til Fefor i Gudbrandsdalen, for å teste motorsleder og utstyr. 

Når han først er i Norge ønsker Scott også å møte Roald Amundsen. Kanskje kan hans arbeid i sør ha en sammenlignende verdi med arbeidet Amundsen har tenkt å gjøre i nord?

Sammen med Tryggve Gran avtaler de et møte med Roald Amundsen i hans hjem på  Svartskog. De kjører ut på de smale, dårlige vinterveiene, men når de ankommer blir de overrasket. 

Roald Amundsen er ikke å treffe. 

Det er bare broren Gustav som dukker opp når de ankommer Uranienborg. 

I overkant av en time går uten at Roald Amundsen dukker opp. Til slutt drar Scott og Gran skuffet tilbake til Oslo.

Dette som kunne blitt et historisk møte ble aldri noe av. 

Hvor Roald Amundsen befant seg disse timene, og om han unngikk å møte Scott med vilje, vet ingen.

Nansen og Fram

Allerede høsten 1907 dro Roald Amundsen til Lysaker, utenfor Oslo. Hjem til Fridtjof Nansen. Mannen som Amundsen omtalte som:

«den profet, som jeg med ærefrygt altid saa op til».

Nansen var nasjonens polarhelt. Han hadde ledet den første ekspedisjonen over den grønlandske innlandsis (1888) og den heroiske Fram-ekspedisjonen over Polhavet (1893-1896). Han var forskeren, nasjonalhelten, polfareren og han hadde planer om flere ekspedisjoner. Blant annet ønsket han å dra til Sydpolen, noe som ville bety enda et langt opphold vekk fra konen Eva.

Framheim

Sommeren 1910 skaffer Amundsen seg et annet viktig element for å kunne nå Sydpolen. 

– en overvintringshytte. 

Det er Jørgen Stubberud og broren Harald, født og oppvokst på Svartskog, som får ansvaret med å bygge hytten, sammen med flere av ekspedisjonsmedlemmene. Materialer blir kjøpt ved Skedsmo Dampsag og Høvleris utsalg i Oslo. 

Hytten skal bli 8 meter lang, 4 meter bredt og 5 meter høy under mønet.

Planen er å sette den opp på gresset ved flaggstangen utenfor Uranienborg og deretter demontere den og laste den om bord på  «Fram». På den måten kan de raskt bygge den opp igjen når de ankommer Antarktis. 

Men ennå er det ikke mange som vet hvor hytten egentlig skal benyttes. Til journalistene uttaler Amundsen at hytten blir viktig på ferden over Polhavet.

I desember 1909 søker Amundsen det norske Stortinget om mer penger, uten å informere dem om at ekspedisjonen har fått et sydligere delmål. Han begrunner søknaden med at han trenger mer penger for å kunne betale for et større mannskap i en lengre periode,  men får avslag.

Selv om Stortinget ikke vil gi mer, er både Kong Haakon og Dronning Maud entusiastiske til ekspedisjonen.

2. juni 1910 

Kongen og Dronning kommer om bord på  «Fram». Dronningen kommer rett fra England, etter å ha deltatt i sin far, Kong Edwards, begravelse. I følge enkelte ser hun medtatt ut. Kongen blir også oppfattet som tydelig beveget og nervøs.

Ved trappen blir de tatt imot av Amundsen. Også Fridtjof Nansen er om bord. Bak dem står mannskapet i blå dresser, en etter en blir de presentert for kongeparet. 

De samles i det store arbeidsrommet for å høre Kongen tale. Kongen vektlegger vitenskapens verdi og uttaler at kriger nå for tiden ikke utføres med sverd men ved banebrytende vitenskapelig arbeid. Med seg har de signerte portretter av Kongen, Dronning og Kronprins Olav, og et sølvkrus. Amundsen takker.

6. juni 1910

Er det duket til avskjedsfest hjemme på Uranienborg. Utenfor ligger  «Fram», og om bord ligger utstyret og materialene til «Framheim». På land står Amundsen, mannskapet, slektninger og venner. I hagen er det dekket bord med blomster og kaker, og i glassene er det musserende vin. Herrene røyker sigar. Alle er møtt opp for å ønske sine kjære en god tur nordover. Klare til å ta farvel for kanskje 7 år.

En av gjestene hever glasset og understreker at de skulle sende gode tanker nordover de neste år. Amundsen takker.

Leon Amundsen, Roalds bror, kommer løpende i siste liten. Han punkterte på veien etter å ha syklet over en ødelagt hestesko.

Hesteskoen blir spikret på masten i forsalongen, for hell og lykke.

Så startes maskinen, ankeret heises og «Fram» begynner ferden ut fjorden. 

Bare et fåtall vet hvor de egentlig skal.