Tirsdag 10. november 1908
Det Norske Geografiske Selskab arrangerer et møte i Gamle Logens store sal i Kristiania.
Rommet er fullsatt.
Kongen, medlemmer av regjeringen, vitenskapsmenn og Fridtjof Nansen; alle venter spent på å høre mannen som stiger opp på talerstolen.
Roald Amundsen er 36 år gammel. Det er to år siden han returnerte fra sin siste ekspedisjon og skrev seg inn i polarhistorien som erobrer av Nordvestpassasjen.
Nå skal en ny plan legges frem.
I forkant har Amundsen gjennomgått opplæring i havforskning. Han har vært i tett kontakt med både Fridtjof Nansen og havforsker Bjørn Helland- Hansen.
Planen om å drive over Polhavet har et stort vitenskapelig potensial.
- 1/1
Sommeren 1908 drar Amundsen til Bergen for å delta på en «række havundersøkelser i de bergenske fjorder», kan avisene melde. Oppholdet varer i to måneder, våren etter er han tilbake på et nytt seks ukers langt kurs. I tillegg fikk flere av mannskapet lignende opplæring. Læremester er Bjørn Helland-Hansen (til høyre), som ble en viktig mann i ekspedisjonsforberedelsene. Han var også en av de få som ble innlemmet i de nye planene om Sydpolen før avreise. Foto: Follo museum, MiA
Søndag 7. mars 1909
Fotograf Anders Beer Wilse er kommet på besøk til Roald Amundsen. Amundsen poserer inne, ved skrivebordet, foran ovnen i stuen og ute i snøen.
- 1/10
- 2/10
- 3/10
- 4/10
- 5/10
- 6/10
- 7/10
- 8/10
- 9/10
- 10/10
-
Carl Hagenbeck. Foto: Wikimedia Commons
Amundsen har en dristig plan
Han ønsker å dressere isbjørner, slik at de kan trekke sledene hans. Den tyske dyretemmer Carl Hagenbeck får jobben med å temme dyrene.
Hagenbeck er optimist. Til journalistene uttaler han at det også vil være mulig å lære bjørnene å sove i telt om natten, slik at Amundsen og de andre kan ligge inntil en myk og varm isbjørn hver gang de slår leir.
Når avisene spør Amundsen om isbjørnplanen, svarer han:
Amundsen eksperimenterer ikke bare med trekkdyr
I juli 1909 tester han ut spesiallagde flyvende drager utenfor Horten. Disse kan ta et menneske flere hundre meter opp i været, noe som vil være nyttig for å rekognosere på ferden over Polhavet.
Ekspedisjonens nestkommanderende, Ole Engelstad, beskriver utstyret til de fremmøtte journalistene:
Torsdag 22. juli 1909
Roald Amundsen får besøk av ekspedisjonens nestkommanderende Ole Engelstad og havforskeren Bjørn Helland-Hansen.
Det blir siste gang Amundsen ser Engelstad i live.
-
Ole Engelstad var tiltenkt en viktig rolle på ekspedisjonen og var svært delaktig i forberedelsene. Foto: Follo museum, MiA
Neste dag drar Engelstad ut til Vealøs i Horten for å prøvefly dragene sammen med flypioneren Einar Sem-Jacobsen.
De sender opp en drage, festet til bakken med en lang kobbertråd
Ved firetiden slår tordenværet inn over Horten,
Engelstad kommer borti kobbertråden som er festet i dragen.
«Det er nokså meget elektrisitet i luften nu. Jeg tok i kabelen og fikk et ordentlig støt», sa han til Sem-Jacobsen.
For å unngå noe større skade, bestemmer de seg for å la dragen henge i luften til uværet er over.
Ingen vil ta sjansen på et større støt.
Men likevel skjer det, at Engelstad ombestemmer seg.
Han betraktet skyene en stund og gav sig så til å sveive inn den dragen som stod oppe. Et skarpt lyn bragte plutselig hele dragesnoren til å lyse, vinsjen innhyltes i røk og de ser Engelstad segne om
Lynet slår ned i kroppen hans, og ut av hender og føtter. Støvlene brenner nesten opp og gresset under føttene hans forkulles.
Det er over på sekunder.
Bevisstløs faller Engelstad bakover. Det lukter svidd og det ryker fra kroppen. Folk løper til, pulsen slår, men tiden er knapp.
Engelstad blir båret om bord i en motorbåt. Men det er forgjeves.
Ole Engelstad våkner aldri til liv og erklæres død når han kommer i land.
Engelstads døde kropp ble senere fraktet til Porsgrunn der begravelsen fant sted.
- 1/1
Under ekspedisjonen til Sydpolen navnga Amundsen et fjell til ære for Ole Engelstad. I 1912, etter at Amundsen kom hjem til Norge, bidro han også med opprettelsen av en bautastein til ære for Engelstad i hans hjemby Porsgrunn. Foto: Follo museum/ MiA
1. september 1909
Meldingen som snur opp ned på alt.
«Nordpolen naadd», skriver norske aviser
Amerikaneren Frederic Cook hevder at han sammen med sine inuittiske følgesvenner Ittukusuk og Aapila har vært på Nordpolen, som de første. Det skal ha skjedd 21. april 1908.
På vei hjem fra polpunktet har de overvintret i et hi helt nord i Canada, men nå er Cook på vei tilbake og har satt kursen mot København.
Men det tar ikke mange dagene før tvilen vokser frem.
Kanskje har ikke Cook vært så langt nord som han påstår?
Amundsen gjør ikke annet enn å tro på sin gamle venn fra Belgica- ekspedisjonen. Han uttaler til avisene at Cooks ekspedisjon var «planlagt som en Sportsaffære», og at det ikke vil ha noen påvirkning på hans egen ekspedisjon.
7. September 1909
-
Stavanger Aftenblad 7.9.1909/ Nasjonalbiblioteket.
En ny overraskende avisoverskrift.
Meldingen kommer fra en annen amerikaner, Robert Peary.
«Stars and Stripes nailed to North Pole».
6.april 1909 skal han ha stått på Nordpolen som den første, ifølge ham selv.
Men kan de bevise det?
Hvem snakker sant?
Kanskje Cook, kanskje Peary, kanskje ingen av dem.
For Amundsen skaper det uansett forandringer.
I følge han selv tar Amundsen beslutningen samme dag som avisene trykker nyheten om Robert Pearys ekspedisjon, 7. september 1909.
Ekspedisjonen får et nytt mål. Polpunktet ennå ingen mener de har nådd, og grunnen blir økonomisk. Senere forklarer Amundsen:
som forholdene nu hadde forandret sig, og saa liten utsigt som jeg nu hadde til at realisere min oprindelige plan, fandt jeg det hverken lavt eller illojalt overfor mine understøtter at slaa et slag som med ett vilde bringe det hele paafote, – frelse de store utgifter, ekspeditionen allerede hadde hat, og frelse de mange bidrag fra at gaa i vasken.
Men usikkerheten er ennå stor. Mannskapet får bare en foreløpig beskjed:
[...] expeditionens Afgang har maattet udsætte nogle Maaneder grundet forskjellige Forsinkelser. Afgangen vil antagelig finde sted i Juli 1910
- 1/1
Et udatert notat, sannsynligvis fra 7. september 1909, skrevet av Roald Amundsen til sin bror og samarbeidspartner Leon Amundsen. Her får Leon beskjed om å informere kaptein Thorvald Nilsen og resten av mannskapet om at ekspedisjonen er utsatt til juli 1910. Foto: Nasjonalbiblioteket.
8. september setter Roald Amundsen seg på toget til København, målet er Hotel Phoenix der Frederic Cook oppholder seg.
Offisielt har Amundsen tatt turen for å være med å hylle Cook. 25 år senere gjenga Cook at også ble snakket om andre ting:
- 1/1
Utstyret og hundene som er beskrevet er det samme som først ble bestilt hos Den Kongelige Grønlandske Handel, senere ble bestillingen utvidet til blant annet 100 hunder. Foto: Nasjonalbiblioteket
Opprinnelig hadde Amundsen tenkte å hente hunder i Alaska, på vei nordover. Men i København skriver han et brev til Jens Daugaard-Jensen, inspektør på Grønland. Brevet inneholder en bestilling på hunder og utstyr fra Grønland.
Det er den første handlingen som kan spores til at Amundsen har endret mål for ekspedisjonen.
Bestillingen er skrevet på Frederic Cook sitt brevpapir.
Når journalistene spør om «disse Ting med Peary og Cook have nogen Indvirkning paa Deres Foretagende»?
Svarer Amundsen:
«De vil ikke medføre Spor af Forandring i mine Planer.»
-
Robert Falcon Scott (1868-1912) hadde lang erfaring fra den britiske marine og tidligere ledet en ekspedisjon til Antarktis. Foto: Wikimedia Commons
13. september 1909
Kommer neste store overraskelse for Amundsen. Denne gang fra England. Fra Robert Falcon Scott.
Briten som i 1901-04 mislyktes i å nå Sydpolen skal nå prøve igjen.
Scott planlegger å bruke både hester, hunder og motorsleder, i tillegg til at mennene skal trekke sledene selv.
Før han drar sørover vil Scott også til Norge – for å teste motorsledene, for å treffe Fridtjof Nansen, skaffe utstyr og snakke med Amundsen.
Sammen med sin kone, Kathleen, kommer Scott til Norge i mars 1910. I løpet av oppholdet blir han introdusert for nordmannen Tryggve Gran, som han innlemmer som mannskap på ekspedisjonen. Deretter drar de til Fefor i Gudbrandsdalen, for å teste motorsleder og utstyr.
Når han først er i Norge ønsker Scott også å møte Roald Amundsen. Kanskje kan hans arbeid i sør ha en sammenlignende verdi med arbeidet Amundsen har tenkt å gjøre i nord?
Sammen med Tryggve Gran avtaler de et møte med Roald Amundsen i hans hjem på Svartskog. De kjører ut på de smale, dårlige vinterveiene, men når de ankommer blir de overrasket.
Roald Amundsen er ikke å treffe.
Det er bare broren Gustav som dukker opp når de ankommer Uranienborg.
I overkant av en time går uten at Roald Amundsen dukker opp. Til slutt drar Scott og Gran skuffet tilbake til Oslo.
Dette som kunne blitt et historisk møte ble aldri noe av.
Hvor Roald Amundsen befant seg disse timene, og om han unngikk å møte Scott med vilje, vet ingen.
Nansen og Fram
Allerede høsten 1907 dro Roald Amundsen til Lysaker, utenfor Oslo. Hjem til Fridtjof Nansen. Mannen som Amundsen omtalte som:
«den profet, som jeg med ærefrygt altid saa op til».
Nansen var nasjonens polarhelt. Han hadde ledet den første ekspedisjonen over den grønlandske innlandsis (1888) og den heroiske Fram-ekspedisjonen over Polhavet (1893-1896). Han var forskeren, nasjonalhelten, polfareren og han hadde planer om flere ekspedisjoner. Blant annet ønsket han å dra til Sydpolen, noe som ville bety enda et langt opphold vekk fra konen Eva.
da dagen kom, og Amundsen sto nede i hallen og ventet, kunne heller ikke Eva skjule hvor urolig hun var. Hun sto på soveværelset og hørte Fridtjofs langsomme skritt over loftsgulvet. Med opptrukne øyenbryn så hun ham da han kom inn. ‘Jeg vet hva det blir til,’ sa hun bare. Uten et ord gikk Fridtjof ut igjen og fortsatte trappen ned til hallen. Der møtte han et par andre spente øyne. ‘De skal få Fram,’ sa far.
Framheim
Sommeren 1910 skaffer Amundsen seg et annet viktig element for å kunne nå Sydpolen.
– en overvintringshytte.
Det er Jørgen Stubberud og broren Harald, født og oppvokst på Svartskog, som får ansvaret med å bygge hytten, sammen med flere av ekspedisjonsmedlemmene. Materialer blir kjøpt ved Skedsmo Dampsag og Høvleris utsalg i Oslo.
Hytten skal bli 8 meter lang, 4 meter bredt og 5 meter høy under mønet.
Planen er å sette den opp på gresset ved flaggstangen utenfor Uranienborg og deretter demontere den og laste den om bord på «Fram». På den måten kan de raskt bygge den opp igjen når de ankommer Antarktis.
Men ennå er det ikke mange som vet hvor hytten egentlig skal benyttes. Til journalistene uttaler Amundsen at hytten blir viktig på ferden over Polhavet.
I desember 1909 søker Amundsen det norske Stortinget om mer penger, uten å informere dem om at ekspedisjonen har fått et sydligere delmål. Han begrunner søknaden med at han trenger mer penger for å kunne betale for et større mannskap i en lengre periode, men får avslag.
Selv om Stortinget ikke vil gi mer, er både Kong Haakon og Dronning Maud entusiastiske til ekspedisjonen.
2. juni 1910
Kongen og Dronning kommer om bord på «Fram». Dronningen kommer rett fra England, etter å ha deltatt i sin far, Kong Edwards, begravelse. I følge enkelte ser hun medtatt ut. Kongen blir også oppfattet som tydelig beveget og nervøs.
Ved trappen blir de tatt imot av Amundsen. Også Fridtjof Nansen er om bord. Bak dem står mannskapet i blå dresser, en etter en blir de presentert for kongeparet.
De samles i det store arbeidsrommet for å høre Kongen tale. Kongen vektlegger vitenskapens verdi og uttaler at kriger nå for tiden ikke utføres med sverd men ved banebrytende vitenskapelig arbeid. Med seg har de signerte portretter av Kongen, Dronning og Kronprins Olav, og et sølvkrus. Amundsen takker.
- 1/1
Portrettene av kongefamilien ble hengt opp om bord på «Fram», senere var de også med om bord på Maud- ekspedisjonen (1918-1925) og ferden med luftskipet Norge over Polhavet (1926). Til slutt fikk de sin plass på veggen i den blå stuen i Roald Amundsens hjem. Foto: Follo museum, MiA.
6. juni 1910
Er det duket til avskjedsfest hjemme på Uranienborg. Utenfor ligger «Fram», og om bord ligger utstyret og materialene til «Framheim». På land står Amundsen, mannskapet, slektninger og venner. I hagen er det dekket bord med blomster og kaker, og i glassene er det musserende vin. Herrene røyker sigar. Alle er møtt opp for å ønske sine kjære en god tur nordover. Klare til å ta farvel for kanskje 7 år.
En av gjestene hever glasset og understreker at de skulle sende gode tanker nordover de neste år. Amundsen takker.
Leon Amundsen, Roalds bror, kommer løpende i siste liten. Han punkterte på veien etter å ha syklet over en ødelagt hestesko.
Hesteskoen blir spikret på masten i forsalongen, for hell og lykke.
Så startes maskinen, ankeret heises og «Fram» begynner ferden ut fjorden.
Bare et fåtall vet hvor de egentlig skal.
- 1/1
Fram utenfor Roald Amundsens hjem før avreise, sommeren 1910. Foto: Norsk Polarinstitutt/ Nasjonalbiblioteket.