Hopp til hovedinnhold

Kapittel 3

"ROALD AMUNDSEN FREMLÆGGER PLANEN FOR SIN POLFLYVNING."

Det er blitt 19. desember 1923 når avisen Tidens Tegn presenterer Amundsens nye plan. 

Ekspedisjonen er et samarbeid, melder Amundsen. Den amerikanske marine stiller med en av sine dyktigste flyvere, Ralph Davison. Flyene skal kunne lette i snø, is og hav og bygges ved Dorniers fabrikker og økonomien skal sikres gjennom salg av spesiallagde brevkort. 

  • 1/1

Men den økonomiske situasjonen er kritisk.

Dikteren Arnulf Øverland er så lei av at offentlige midler brukes opp av Amundsen, at han skriver et innlegg i avisen noen dager senere :

”Lad os da allikevel endnu en gang – syvende og sidste gang – bevilge ham penger. Lad os bevilge penger til et rummelig og komfortabelt isskap med en solid og forsvarlig laas. Sæt ham ind der. Og lad saa den gale mand faa det saa koldt, som han trænger det!

Tiden, 31.12.1923

Tryggve Gran, polarfareren som var med på Scotts ekspedisjon til Antarktis i 1910 og i 1914 fløy over Nordsjøen, er også svært skeptisk til Amundsens planer: 

Nu staar det hele soleklart for mig Amundsens polfærd er baseret på held - held - og atter held.

Tidens Tegn 22.12.1923

Det danske Ekstrabladet undrer seg over hensikten:

"Kan en Flyvning over Nordpolen faa stort mere end sportsmæssig Betydning? Som Sportsbedrift kan den blive brillant, men bliver den ikke ogsaa lovlig dyr, og er det ikke en Tilsnigelse, naar den startes under Navn af videnskabelig Ekspedition? "

Ekstrabladet 5.1.1924

Kanskje får ikke Amundsen med seg all kritikken, kanskje bryr han seg ikke. Uansett fortsetter han. I begynnelsen av januar 1924 er han på Hotel Phoenix i København.

Sammen med han er hans daværende nære samarbeidspartner Haakon Hammer og de to representantene for det tyske Dornier Wal-selskapet.  

7. januar 1924 skriver Amundsen hjem til sin bror Leon:

"Avslutter i dag kontrakt me et tysk firma Dornier åm bygning a 2 store vanflytebåter å me di skal de være muli å jøre turen tværs åver."

Fotografiet ble nylig oppdaget hjemme hos Roald Amundsen.

Haakon Hammer, Amundsens nære samrbeidspartner, uttaler seg til avisene om planen. Han nevner at det skal brukes tre eller fire flybåter. At de skal fraktes nordover med et skip, som skal frakte flybåtene så langt nord i isen som mulig. 

Her vil maskinerne bli landsat, og efter start fra vandet vil flyvningen straks bli foretat indover Polen for at søke efter landingspladser.

Morgenposten 11.1.1924

Arbeidet med å bygge flyene tar til ved Dorniers fabrikker i Pisa i Italia, etter at fredsforhandlingene forbød tyskerne å bygge slike fly i Tyskland. Amundsen besøker selv landet i april 1924, og overser testingen av flymaskinene. 

  • 1/1
    Kilde: Nasjonalbiblioteket

I Italia treffer også Amundsen Italias nye leder, Benito Mussolini.

De møtes i en turbulent tid. 

Italia er preget etter et brutalt parlamentsvalg,  7. april 1924, dagen etter selve valgdagen og bare timer etter at Mussolinis valgseier er offentliggjort, møtes Amundsen og Mussolini i Diotti-palasset i Milano. 

Amundsen fortalte senere om møte: 

Han spurte, om jeg ikke kunde ta en italiensk flyver med. Jeg sa nei – for jeg hadde kun to maskiner. Saa spurte Mussolini, om jeg kunde ta en italiener med, hvis jeg hadde en tredje maskine. Ja, det kunde jeg godt, svarte jeg.

Norges Handels og Sjøfartstidende, 28.4.1924

Den ble rammet inn og fikk plass i stuen til Amundsen. 

"Alt færdig til start fra Pisa."

Det er overskriften avisen Morgenbladet bruker 12. juni 1924. 

Men de skriver også at Amundsen har kommet med krav. Flybåtene skal males i norske striper, den italienske flybåten, som Mussolini har stilt til disposisjon skal bare benyttes som transportfly for de andre og ikke være med helt til Nordpolen. I tillegg blir det sagt at Amundsen nekter de italienske deltagerne å publisere fortellinger eller fotografier fra ferden før det er gått tre år. 

Samtidig kommer et økonomisk krav fra Dornier- konsernet. De vil ha penger for flybåtene. Innen ti dager. 

Økonomi var aldri Roald Amundsens sterkeste egenskap. Nå finnes rett og slett ikke nok penger. 

I slutten av juni er det offisielt, ekspedisjonen blir utsatt på ubestemt tid.

Men den økonomiske krisen blir raskt verre. 

I september slår Roald Amundsen seg konkurs.

Til sin gode venn Peter (Don Pedro) Christophersen skriver Amundsen : 

Kilde: Nasjonalbiblioteket, Brev fra Roald Amundsen til Peter (Don Pedro) Christophersen, 5.9.1924
Kilde: Nasjonalbiblioteket, Brev fra Roald Amundsen til Peter (Don Pedro) Christophersen, 5.9.1924

Kapittel 4

Kapitteloversikt

Museum24:Portal - 2025.06.11
Grunnstilsett-versjon: 2