Hopp til hovedinnhold

Kapittel 5

Onsdag 4. mars 1925

Amundsen går av toget på Kolbotn, han pleier det for å slippe unna journalistene som har møtt opp i Oslo. Men "en reporter loktet lunten å fik fatt i mei", skriver han i dagboken. 

En journalist fra avisen Tidens Tegn oppsøker Amundsen hjemme på Uranienborg. De snakker om livet, planen og den kommende ekspedisjonen.

Journalisten er interessert i ekspedisjonens økonomiske redningsmann. 

Er mr. Ellsworth en gammel ven av Dem?

Nei. Han telefonerte til mig da jeg kom til New York, og kom med sit tilbud. Det hele var et rent tilfælde. Som saa meget andet i livet.

Tidens Tegn, 5.3.1925

De neste dagene er både rolige og hektiske hjemme hos Roald Amundsen.

I dagboken skriver han blant annet:

"[...] Dagen har vært tilbragt i aller høieste ro. D.v.s man bryr mei stadi me konkursen. Man fårlanger a mei å lese jennem avhandlinger a 1000 kilometers lengde. Å vorfor? Ja. Gud vet, min mening har jo ikke de minste å si! [...] Gud – vor jei lengter milevis bort fra dette lille stinkhull."

"[...] Reiste inn igårmårres får å ha de første møte me min «støtter». I møte deltok redaktør Thommessen, Luftseilasforeningens fårmann, Dr Restad (den fårrie utenriksminister) Major Sverre, begge mine flyere, løitnantene Riiser-Larsen & Dietrichson samt jei. Får å sikre mei dannedes et aksjeselskap til jennemførelse a flukten. Thommessen ble formann, jei exp. leder & Restad & jei – arbeidsutvalge! [...] – Etter møte var jei i midda hos Riiser-Larsen sammen me Dietrichson & frue. Åm aften kåm Restad dærhen & vi passiarte så lenge, at jei måtte tilbringe natten på sofaen dær."

Det Amundsen kaller "min støtter" er Luftseiladsforeningen. Stiftet i 1909, slått sammen med Norges Flyverforbund og Norsk Aeromodellklub i 1923. 

"Hadde netåp telegr åm, at masjinene har seilt fra Livorno. Således ær expedisjonen bejynt. Vordan skal den slutte? De får gå, såm de kan, min ven. Jei håper de beste, men sellåm de går galt, så har jei dåg vist dem, at jei mente de alvårli å de får være en felles trøst."

30. mars 1925

Det er dekket til avskjedsfest i Rokokosalen på Grand Hotel. Ellsworth kom til Norge dagen før, nå sitter de stivpyntet sammen med medlemmer av Luftseiladsforeningen, representanter fra Forsvarsdepartementet, marinen og andre. 

Ellsworth blir utnevnt til æresmedlem av Luftseiladsforeningen. Han reiser seg for å holde tale, men oppdager at alt ikke er som det skal.  

Du skulle ha set ham! Hans livkjole var i bare skrokker etter 10 års nedpakning. Jei lo mei nesten syk.

Roald Amundsen privat dagbok, 30.3.1925, Nasjonalbiblioteket

Dagen etter setter Ellsworth og Amundsen seg på toget til Trondheim, derfra videre med skip nordover mot Tromsø. 

Samtidig er flybåtene på vei fra Italia. De fraktes til Narvik der de lastes over på frakteskuten "Hobby".


  • 1/1

I Tromsø gjør Amundsen noe som skal skape splid og krangel i flere år. Han skriver et testament. 

”Jeg Roald Amundsen bestemmer herved som min siste vilje at alt hvad jeg nu eller fremtidig måtte efterlate mig av enhver art skal tilfalle mine brødre Jens og Gustav Amundsen. Dog skal mine medaljer som for øieblikket beror i myntkabinettet i Oslo tilfaller denne institusjonen. Tromsø, den 7. april 1925.”

Senere gjør han flere endringer. Stryker sine brødre. Gjør sin svigerinne til universalarving. Men det kommer senere, nå forbereder han ferden videre nordover. Mot Svalbard og Ny-Ålesund. 

9. april forlater ekspedisjonen Tromsø,  om bord på  "Hobby" ligger flybåtene demontert.  Den er fullastet. Flere er bekymret. Amundsen skrev senere: 


Ved avgangen fra Tromsø hadde "Hobby" forlengst sluttet å ha likhet med en båt. Det så ut som en masse kjempekasser der kom vandrende hen over havet

Gjennem luften til 88° nord: 23

Amundsen, Ellsworth og flere drar nordover med marinefartøyet "Farm". Planen er at skipene skal ta følge, men de mister hverandre raskt av synet. Etter fire dager kommer "Farm" til Ny-Ålesund, dagen etter seiler "Hobby"  inn Kongsfjorden og arbeidet med å få alt på land begynner. 

  • 1/1
    Motorene heises i land i Ny-Ålesund. Kilde: Roald Amundsen – Lincoln Ellsworth’s flyekspedisjon 1925, Nasjonalbiblioteket.

Det jobbes intenst med å klargjøre maskinene, samtidig setter meteorologene Jacob Bjerknes og Ernst G. Calwagen i gang med å finne det beste tidspunktet for avreise. 

  • 1/1
    Pakking pågår. Kilde: Roald Amundsen – Lincoln Ellsworth’s flyekspedisjon 1925, Nasjonalbiblioteket.


Selv om ekspedisjonens mål er Nordpolen, har Roald Amundsen fortsatt et ønske om å fly over hele Polhavet.  

28. april samler han Riiser- Larsen, Dietrichson og Ellsworth til et møte.  Amundsen vil fly over til Alaska, men møter motstand.

"[...] Jei hadde iaften møte hær åppe hos mei å sa d’herrer (RL, Drson – Ells), at jei tenkte å fårtsette me den ene masjin fra polen til Alaska, mens den annen dro tilbake. Dette ble møtt me en absolut motstan fra RL, dels fra D. Resultatet ble, at jei måtte åpji de. Jei spør mei så åfte: Vor ær ongdåmmen & mansmot blit a. – Viss di ikke har en absolut sikker plass å ty til, så trekker di følehornene til sei. Vel, jei må åpji de fåreløpi – kan ikke fly alene, men når vi kåmmer tilbake fra polen, så tar jeg saken åp ijen."

Ved avreise er likevel stemningen tilsynelatende god. I "N25" skal Amundsen, Riiser-Larsen og Feucht, i "N24" skal Omdal, Ellsworth og Dietrichson. 

  • 1/1

21.april 1925

Flybåtene er ferdig. De er overlastet med et halvt tonn. Været er bra. Motorene starter. Ferden er i gang.  

  • 1/1

Kapitteloversikt
Museum24:Portal - 2025.06.11
Grunnstilsett-versjon: 2