Arne Blix har brukt mange år på en dobbelt oppgave: Å gjenreise et slikt bygg, tilpasset dagens bruk, og kartlegge denne unike norske byggeformen, formidlet i boken “Notheng – kystens katedraler.
I foredraget forteller Blix om den for mange ukjente byggeskikken, hvordan byggene ble brukt og hvordan de i dag brukes og inspirerer til ny kystarkitektur. Historien om nothengene er også en viktig del av dagens diskusjon om bærekraft og vern av vår unike kystkultur. Blix forteller også om gæljene i Asker og Oslofjorden, og spør hvordan vi i dag kan verne og bruke historien om dem.
Historien om gæljene - kystens katedraler
Fra tiden rundt 1900 og frem til 1960-årene ble det reist flere enn tusen små og store stolpebygg langs kysten vår. De var en nødvendig del av notfisket, som foregikk fra Indre Oslofjord til Finnmark. Byggene kunne være alt fra små og enkle til gigantiske industribygg. Like i grunnform, men også unikt tilpasset sted og bruk. I Oslofjorden ble disse byggene kalt gæljer. Videre rundt kysten ble de kalt nothjell, notheng og garntørke. De ble brukt til å tørke nøtene etter bruk – og til impregnering, som var nødvendig for å bevare nøtene laget av naturfibre. Da nylon overtok i fiskeriene, mistet byggene sin oppgave. Nå finnes bare 50-60 av dem igjen.