- 1/1
Inntil langt utpå 1800-tallet var det ikke uvanlig at folk bare bada til jul. Å bade hele kroppen ble gjerne sett på som unødvendig, og lite passende for voksne folk. Det finnes flere historier om julebadet og hvordan familier med tjenestefolket brukte det samme badevannet etter tur. I det daglige holdt det gjerne med et vaskefat Uka blei gjerne oppfatta som en sammenhengende arbeidsøkt, og plassen og forholdene ellers tillot som regel ikke personlig hygiene.
Hygieneperioden
Fra midten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet ble befolkningens renslighets- og helsevaner radikalt endra. Perioden var preget av folkehelseopplysning, og dannet grunnlaget for det moderne, hygieniske samfunnet vi kjenner til i dag. Hygiene betydde på den tiden ikke bare å vaske seg. Det var et utvidet helsebegrep som handlet om at folk måtte ha tilgang til frisk luft, sollys - og bad. Helse og hygiene saken var for øvrig et kvinneanliggende.
På 1900 tallet fikk badebevegelsen et større omfang. Den fikk støtte fra Den norske Nationalforening mot tuberkulosen, Norges røde kors og Norske kvinners sanitetsforening ( stiftet i 1896).
I 1922 ble Norges badeforbund stiftet. Målsettingen var å stimulere til bygging av folkebad. Dette var en helsepolitisk tanke; Bad var en helsemessig folkesak, ikke et luksusfenomen. - Og kvinnene på Opakermoen tok utfordringen!
I utstillingslokalet finner du en QR-kode til en lydfil slik at du kan høre historien om badeforeningen på din egen mobiltelefon mens du titter på bildene.
Ønsker du omvisning inne i arbeiderboligene? Følg med på våre nettsider for åpningsdager: https://mia.no/nes/kalender
Hvis oppsatte dager ikke passer for deg kan du bestille din egen, lukkede omvisning. Mer informasjon finner du her: https://mia.no/nes/omvisning-for-grupper
P.S: Denne utstillingen er basert på tillit. Vi blir glade for om du hjelper oss med å ta vare på den. Vær så snill og ikke ta eller tagge på bilder. Dette er noens familiemedlemmer. Send oss gjerne en mail hvis du har noen spørsmål: nes.samlinger@mia.no