Strømsveien 61: Folkets Hus

Strømmen Arbeidersamfund ble stiftet i 1891 av arbeiderne ved Strømmens Verksted. Foreningen fikk sitt første lokale, kalt Strømmen Arbeidersamfund, i 1894 på Slora i Strømmen. De fikk økonomisk hjelp fra Nils Claus Ihlen til å reise bygningen.

I 1910 bygget Arbeidersamfundet det originale Folkets Hus i Strømmen, bak der Folkets Hus i dag står i Strømsveien nr. 61. Målet med Arbeidersamfundet var å gi et kulturtilbud til arbeiderne i Strømmen-området, som musikkforeninger og dramaklubb.

I 1909 ble det satt i gang planer om et nytt samfunnslokale. Først måtte de skaffe en tomt til det nye huset. I protokollen for prosjektet ble det skrevet:

«Undertegnede representanter for Folkets Hus, Odin Westby og Harald Frosterud, har d.d. med Kristian Låke avsluttet følgende handel: Kristian Låke selger til Folkets Hus en parsell på 6 à 7 mål av g.nr. 77 br.nr. 2, Stalsberg søndre i Skedsmo. Parsellen grenser mot syd til den nye Schauseen fra Lillestrøm–Furuset, mot vest til Sletner, mot nord til Lerdal og Frydenlunkompaniets gård Bakken, og mot øst til Lillebak av nordre Stalsberg.»
(Strømmen – historier om stedet og folket, s. 91)

«Schauseen» som nevnes i sitatet er Strømsveien, som sto ferdig i 1911. Arbeidersamfundet ønsket navnet «Strømschauseen», men forslaget ble ikke vedtatt.

I 1935 begynte byggingen. Den nye Samfundsbygningen ble åpnet året etter, i 1936. Bygningen ble tegnet av arkitekt Einar Nilsen i datidens ultramoderne funkisstil for å representere Arbeiderbevegelsen som nytenkende og fremtidsrettet.

Samfundsbygningen rommet en ny kinosal med plass til 502 mennesker, kontorer, flere saler i ulike størrelser, forretningslokaler og et folkebad i kjelleren.

Det var kinodrift på Folkets Hus allerede fra tidlig på 1920-tallet. De første filmene var stumfilmer, og det ble spilt klavermusikk under visningene. Etter hvert ble folk misfornøyde med filmtilbudet og musikken, og billettsalget gikk ned.

Da Samfundsbygningen åpnet i 1936, flyttet Strømmen kino inn i en ny sal med 502 sitteplasser, inkludert galleri. Veggene i kinosalen var prydet med malerier av Oliver Nerland, som også laget malerier til Centralteatret og Det Nye Teater i Oslo.

Veggmaleriene på Strømmen kino viser forskjellige historiske norske figurer, gresk-mytologiske figurer samt berømte oppfinnere som Sir Isaac Newton, Benjamin Franklin og Thomas Edison. På bakveggen i galleriet ble det malt silhuetter av Folkets Hus’ styre og kinovakter som arbeidet på kinoen på den tiden.

Strømmen kino ble igjen et attraktivt tilbud, og det var ofte lange køer for å komme inn – spesielt kl. 17 på søndager, da det var barneforestilling. Kinoen ble særlig populær under andre verdenskrig fordi Lillestrøm kino ble boikottet etter at det ble kjent at tyske soldater fikk halv pris på billetter der.

Strømmen folkebad åpnet i 1938, to år etter den offisielle åpningen av Samfundsbygningen. Badet var i drift fram til 1989. Det ble drevet av kommunen, som leide plass i underetasjen i Samfundsbygningen. Badet hadde karbad, badstue og veiing som tilbud.

I regnskapet fra andre verdenskrig står det at tyske soldater brukte folkebadet ofte, og at de betalte full pris.

Samfundsbygningen ble brukt av befolkningen i Strømmen til mange formål og spesielle anledninger gjennom årene. Det ble holdt bryllupsfester, danser og store middager. Salene ble også brukt til turn, bridgekvelder og dansetimer.

Klikk på lenkene under for å se flere grupper og arrangement på Folkets Hus gjennom årene:

Strømmen bridgeklubb ble etablert i 1934 og var Romerikes første bridgeklubb. Under andre verdenskrig ble bridge svært populært. I 1943 kom enda en klubb, Norrøna.

Norrøna bridgeklubb spilte på Samfundskafeen. Etter hvert ble klubben så stor at de måtte flytte til sal A og B i Samfundsbygningen. Det kunne være opptil 18 bord i spill samtidig på klubbens spillekvelder.

Både Norrøna og Strømmen bridgeklubb gjorde det godt i kretsserien på Romerike og hadde flere toppspillere. Norrøna fikk sjuende plass i NM-finalen for lag i 1949.

Samfundsbygningen skiftet navn til Folkets Hus i 1960. I dag er Folkets Hus fortsatt et viktig samlingspunkt for innbyggere i Strømmen og nærområdet. Lokalet brukes til en rekke kulturtilbud som konserter, teater, utstillinger og konferanser. 

I 2005, etter oppussing i Folkets Hus, kom et tilbygg som rommer leiligheter, Folkets Hus kafé og bibliotek.

Folkets Hus (Strømmen). Lokalhistoriewiki. Folkets hus (Strømmen) - Lokalhistoriewiki.no

Fotografi i MiAs samlinger: https://digitaltmuseum.no/afm

Om Folkets Hus Strømmen. https://xn--folketshus-strmmen-t4b.no/om-folkets-hus/

Strømmen Arbeidersamfund. Lokalhistoriewiki. Strømmen Arbeidersamfund - Lokalhistoriewiki.no

Strømmen – historier om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Strømmen Vel og Sagelvas Venner, 2006.

Strømmen II – fra frigjøringen til åttiårene. Strømmen Vel og Sagelvas Venner, 2008.

Strømsveien – i forandringens tegn. Museumstjenesten i Akershusmuseet, 2012.

Tekst: Jennifer Juveth, prosjektmedarbeider, Museumstjenesten