Sagdalen skole

På begynnelsen av 1900‑tallet vokste Strømmen raskt som følge av nye industribedrifter. Det økende folketallet skapte behov for en større skole, og i 1919 sto den nye Sagdalen skole ferdig i Strømsveien. Bygget ble oppført av byggmester Martin Jacobsen etter tegninger av arkitekt og møbelsnekkermester Olaf Lie Rothe, som også arbeidet som verksmester ved Strømmen Trævarefabrik.

Før 1919 hadde undervisningen holdt til i Sagdalsveien, der det ble etablert en skolebygning allerede i 1760. Etter skoleloven ble innført i 1739 var gårdene pålagt å tilby egen stuer for omgangsskole, men arbeiderfamiliene i Sagdalen bodde trangt og hadde ikke plass til undervisning. Derfor ble det tidlig reist en egen skolebygning. Sogneprest Anders Mørch var en pådriver for dette. Saugdalen Brugsskole, som den het den gangen, var den eldste skolen i Akershus fylke og den første i både Skedsmo prestegjeld og Akershus amt.

Skolen fra 1919 ble reist på en tomt ved den nye Strømsveien, med grense mot den gamle skolens lekeplass. Adressen på tomten var Strømsveien 88. Senere ble adressen på hele skolekomplekset endret til Bernt Ankers vei 11. Bygningen hadde 16 klasserom, lærerkontorer, spesialrom og et bad i kjelleren. I tillegg ble det oppført fire lærerboliger. Den eldre skolebygningen fra 1901 ble ombygd til lærerboliger, gymnastikksal og skolekjøkken.

På 1930‑tallet økte elevtallet kraftig. I skoleåret 1933/34 hadde Sagdalen skole 898 elever.

Alle elever på skolen måtte til tannlege og legeundersøkelse. De måtte også få høyfjellssol regelmessig og ta tran daglig. Elevene hadde med egen skje for å ta dagens dose tran. De to siste årene av folkeskolen ble elevene sendt til forskjellige gårder i bygda for å plukke poteter. Transporten foregikk på lasteplanet av en lastebil uten noen form for sikkerhet. Lønnen var 40 øre i timen.

I kjelleren på skolen var det et basseng som alle elever måtte bruke til svømmeopplæring. Bassenget hadde ikke renseanlegg. Det ble kun fylt med vann og klor. Ifølge tidligere elev Jorunn Lilleby: «Bassenget var omtrent 80 cm dypt. Det var laget i tykk, hvit seilduk over rammeverk og var kanskje 3x6 meter. Det var fylt med kalt vann, og vannet fikk etter hvert kjellerromstemperaturen, men vi syntes det var uhyggelig kalt. Gulvet var støpt betong, umalt, og veggene likeså … Betonggulvet var iskaldt, men det var spikret noen trelemmer med riller i, som vi kunne stå på før vi gikk opp i karet … Til min forundring har jeg hørt at noen faktisk lærte å svømme der (Strømmen II – fra frigjøringen til åttiårene, ss.15-16).»

I 1929 startet skolen med skolehageundervisning, et relativt nytt pedagogisk tiltak på den tiden. Hagen ble etablert på søndre Stalbergs grunn, med frukttrær, bærbusker og ulike prydplanter. Arbeidet i hagen foregikk på ettermiddagen, noe som kolliderte med fotballtrening og speidermøter for noen. Elever med best oppmøte fikk velge frukt og grønnsaker først ved innhøstingen.

Våren 1940 ble skolen okkupert av tyske styrker. Undervisningen ble flyttet til konfirmantrommet i kirken, bedehus, skolehagen og lærernes hjem. Høsten 1940 fikk elevene komme tilbake på skolen. Ved flyalarm måtte de søke tilflukt i kjelleren. Lilly Jensen forteller i Strømmen – historier om stedet og folket: «Vi hadde undervisning i gymsalen på gamleskolen og under flyalarm satt vi på kasser nede i dusjrommene i kjelleren i nyskolen. Noen mente det var ammunisjon i kassene, var det det? – ikke rart vi var redde!» (s. 52). I 1943 ble den nye skolebygningen igjen beslaglagt, og undervisningen fortsatte i den gamle bygningen fram til frigjøringen.

Tyskerne krevde at lærerne meldte seg inn i den nazifiserte Lærersambandet. Noen gjorde det for deretter å melde seg ut igjen, mens andre ble sendt til straffarbeid i Finnmark. Totalt ble 25 lærere fra Romerike sendt til Kirkenes. De signerte på at de ville melde seg inn i Lærersambandet for å redde livet sitt. Etter dette fikk de komme tilbake og arbeide som lærere igjen.

En av skolens elever, John Davidsen, ble arrestert sammen med sin jødiske familie. Han døde i Auschwitz i 1942, bare sju år gammel. 10 år senere ga hver elev ved Sagdalen skole 10 øre for å reise en minnetavle ved skolen for å hedre ham.

Etter frigjøringen i 1945 gikk Sagdalen skole inn i en periode med sterk vekst. De store barnekullene som kom rett etter krigen, førte til et økende elevtall. I 1956 hadde skolen rundt 1076 elever, men fortsatt bare 15 klasserom. For å få plass til alle måtte undervisningen organiseres i to skift: Første halvparten av klassene hadde undervisning fra 08.30–11.10 og andre halvparten fra 11.30–14.10.

Dette var en krevende ordning både for elever og lærere, og behovet for utvidelser ble stadig tydeligere.

For å møte plassmangelen ble det bygget et større tilbygg på 1950‑tallet. Dette tilbygget fikk kallenavnet «Nyer’n» og rommet blant annet nytt skolekjøkken, sangrom, sløydsal, håndarbeidsrom og flere nye klasserom.

I 1960 kom enda en ny bygning, og i 1966 fikk de både ny svømmehall og ny gymsal.

Før gymsalen fra 1966 ble bygget, var det trangt ved gymtimene på skolen. Den eneste gymsalen lå i den gamle bygningen fra 1901 og var for liten for de over 1000 elev. Derfor måtte gymtimene ofte flyttes til andre lokaler i Strømmen, blant annet A‑salen på Folkets Hus.

I denne perioden ble det også etablert en skolepatrulje for å håndtere trafikkutfordringene rundt skolen. Elever fra sjette klasse ble valgt ut til dette ansvaret, og det ble regnet som et prestisjefylt verv.

• Se alle 1. klassene i 1953

Skolebygningen fra 1919 står fortsatt. Den er godt bevart og er et viktig landemerke i Strømmen. Flere generasjoner Strømlinger har begynt deres utdanningsløp der gjennom årene.

«Lærerstriden». Lokalhistoriewiki.no. Lærerstriden – lokalhistoriewiki.no

Fotografi i MiAs samlinger: https://digitaltmuseum.no/afm

Sagdalen folkeskole: beretning 1889–1949 / 1919–1949.  Sagdalen folkeskole : beretning : 1889-1949 - 1919-1949

«Sagdalen skole». Lokalhistoriewiki.no. Sagdalen skole – lokalhistoriewiki.no

«Saugdalen Brugsskole». Lokalhistoriewiki.no. Saugdalen Brugsskole – lokalhistoriewiki.no

Strømmen – historier om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Strømmen Vel og Sagelvas Venner, 2006.

Strømmen II – fra frigjøringen til åttiårene. Strømmen Vel og Sagelvas Venner, 2008.

Strømsveien – i forandringens tegn. Museumstjenesten i Akershusmuseet, 2012.

Tekst: Jennifer Lynn Juveth, prosjektmedarbeider, Museumstjenesten