Borghild Tranum Røer og hennes fem døtre i romeriksbunader fotografert ca. i 1950. Halldis (til venstre) har på seg en bunad fra 1936, som ble gitt til Ullensaker historielag. Bunaden midt i bildet er egentlig grønn. Foto: Lars Bry.
På Romerike fantes det ikke en ubrutt tradisjon med folkedrakter slik det gjorde enkelte andre steder i landet. Likevel ønsket man en bunad som kunne representere området og skape lokal tilhørighet
Løslomme. Foto: Norsk Folkemuseum
I 1936 utviklet Borghild Tranum Røer den første Romeriksbunaden. Hun lette fram gamle tekstiler og draktdeler fra gårder i området. En rød løslomme fra midten av 1700-tallet ble et viktig utgangspunkt. Den gamle sømteknikken ble studert nøye, og gullbroderiet ble gjenskapt så likt originalen som mulig.
Senere er det kommet til flere varianter av romeriksbunaden, og to andre broderivarianter, basert på et blått skaberakk/hestedekken fra 1730 og et par broderte brudesko fra 1700. Hestedekkenet er nå i samlingen til Norsk Folkemuseum og skoene er i samlingen til Gamle Hvam museum.
- 1/2
Saldekken. Foto: Norsk Folkemuseum. - 2/2
Sko. Foto: MiA.
Romeriksbunaden viser hvordan tradisjon både kan bevares og skapes på nytt. Den bygger på historiske funn, men er samtidig et produkt av sin egen tid