Hagehistorien på Huseby gård

Forfattere: Turi Gulbrandsen, Trine Grønn Iversen, Elin Bjørge Løken, Mari Marstein, Kirsten Linde (red.) Heftet er på 80 sider og er rikt illustrert.

Hagehistorien på Huseby inneholder mange interessante temaer. Her finner man beskrivelser av historiske treer, busker og blomster. Hageanlegget har både trekk fra et 1700-talls barokkanlegg, en 1800-talls romantisk hage og en nyttehage som ble brukt i fattiggårdsperioden. Vi får hører historien til to markante prestefamilier som hver satte sitt preg på Husebys hageanlegg. I tillegg forteller hagehistorien om nyttevekster og matoppskrifter fra prestegården og senere fattiggården. 

Forfatterne til Hagehistorien på Huseby har gjort flere interessante funn i det historiske kildematerialet. Gamle kart over prestegårdsanlegget forteller på detaljnivå om hittil ukjente sider ved prestegårdslivet. Det gir oss ny viten om fiskedamanlegg og ishus på 1700-tallet og tidlige hageanlegg på prestegårdens husmannsplasser.

Vi tror hagehistorien vil interessere mange, både hageentusiaster, lokalhistorisk interesserte og folk med interesse for historiske matretter. Heftet er rikt illustrert med vakre fotografier

• Kirsten Linde: Hva gamle kart forteller
• Turi Gulbrandsen: Trær
• Mari Marstein: Hagen på Huseby gård
• Trine Grønn Iversen: Prestene på Huseby i 1780 og 1869
• Elin Bjørge Løken: Spiselige vekter

Under kan du lese utdrag fra hefte

Kart fra 1780​

Utdrag fra heftet: 

Det var en fantastisk opplevelse på Riksarkivet da vi fikk se et håndkolorert kart over Huseby gård fra 1780. Kartet viste innmark, utmark, veier og husmannsplasser som hørte under prestegården. Og i det ene hjørnet av kartet var det en praktfull tegning av prestegårdens hus og hageanlegg. Under tegningen var det en lang liste over hus, jorder og husmannsplasser som hørte til prestegården. 

Kart fra 1869​

Opplevelsen fikk oss til å lete opp andre gamle kart. På Nasjonalbiblioteket fant vi en tegning fra 1869, en såkalt diazotypi, som er en kopi av et strektegnet kart uten fargeskala. Dette kartet var ikke helt så fargerikt, men tilgjengjeld mer korrekt og vi kunne følge utviklingen med nye veier og nye husmannsplasser når vi sammenlignet med kartet fra 1780. 

Kart fra 1929​

Siste viktige kart fant vi hos Riksantikvaren. Her hadde man et
et kart over gårdstunet og hageanlegget fra 1929. Dette kart var tegnet av arkitekt Halvor Vreim, da han var involvert i kampen for å få bevart Huseby gård  i mellomkrigsårene. Kartet ble tegnet fem år etter at fattiggården
ble nedlagt på Huseby og beboerne ble overflyttet til Skedsmotun i 1924, men det var sannsynligvis ikke foretatt mange endringer i hageanlegget siden fattiggårdsperioden.

Utdrag fra heftet: 

Ved stabburet på Huseby gård står en mektig ask og i hageanlegget er det en stor mengde høye gamle almetrær. Odin skapte de to første menneskene av en ask og en alm – Ask og Embla. Treet er et symbol på livet selv, og dette gjelder over hele kloden.  I gamle dager så de etter værtegn på trærne når løvet spratt. Kom ask før eik ble det «steik», dvs. en varm sommer. Eik før ask gir «plask» - man kunne vente seg en våt sommer. 

Vi planter gjerne trær i hagene våre, både som nytte og for rekreasjon. Trærne på Skedsmo bygdetun er plantet. Det er varmekjære sorter som eik, lønn og alm. Naturlig voksende tresorter i nærheten av gården som selje, gråor, rogn og bjørk ble brukt som vedaskog. Det var mange ildsteder på en gård med mange hus. Gran og furu ble brukt til materialer, hus trenger vedlikehold, og til inngjerdinger for husdyr.

Kunnskapen var stor om om trærnes ulike egenskaper. De gamle gjenstandene på Skedsmo bygdemuseum er laget av  tresorter med egenskaper som passet til deres bruk. 

Utdrag fra heftet: 

På kartet fra 1780 ser man at hageanlegget på Huseby gård er delt inn i rektangulære kvarterer avgrenset av rette, brede stier. Inne i kvarterene ble
det sannsynligvis dyrket blomster, grønnsaker, krydderurter, bær og frukt. Kvarteret nærmest huset er tegnet som et forseggjort prydkvarter,
med blomsterbed langs innsiden av kantene, formet med brutte hjørner og en buet avslutning. Her har de nok dyrket prydplanter, både ettårige,
flerårige og løker. 

Alle formene i hagen er geometriske: rette linjer,rektangler, sirkler og trekanter. Alt er regelmessig ordnet, selv om det ikke er perfekt symmetri. Dette er helt i tråd med renessansens formspråk, som preget hagene i Norge på 1700-tallet.

Det vokste mange forskjellige prydplanter og nyttevekster i 1700-tallets hageanlegg. Mange av de populære plantene fra datiden har vi fortsatt i våre hager i dag. 

På kartet fra 1869 er hagen endret. Hagen er preget av den nye hagemoten som vokste fram i England på 1700-tallet. Naturen skulle
ikke lenger tuktes innenfor geometriens snevre rammer, nå skulle den formes med dens egne myke linjer. Det skulle skapes en veksling mellom lys og skygge, mellom åpne plenflater og trær og busker samlet i grupper. 

Utdrag fra heftet: 

Niels Jørgensen Høegh var prest i Skedsmo fra 1772 til 1806 og bodde på prestegården Huseby. Han var dansk, som så mange prester i Norge
på denne tiden. Han giftet seg første gang i januar 1765 med Helene Margrethe Ramshart. Hun var 24 år gammel, han 28, og i løpet av 13
år fødte hun 13 barn, hvorav ett par tvillinger! Hun døde i barselseng med det trettende barnet. 

Det var den gang vanlig å gifte seg om igjen når en mistet sin ektefelle. Presten fant seg en ny kone og mor til barna, nemlig en yngre søster av sin første kone, Helene Margrethe. De fikk drøyt 10 år sammen før hun døde uten å ha fått egne barn.

Etter å ha blitt enkemann på nytt gjorde Høegh raskt sine hoser grønne enda en gang, og giftet seg med den 36 år yngre Maren Haurits. Hun skal antakelig ha blitt tvunget til å gifte seg med Høegh. Så kom det enda flere barn i prestegården. Det siste barnet var ikke engang født da Høegh, ifølge skiftet etter ham, «plutselig døde» i 1806, i i en alder av 72 år. Av 22 barn Høegh fikk overlevde de 14. 

På tegningen fra 1780 ser vi muligvis noen av Høeghs mange børn som leker på inntunet.

I motsetning til Niels Høegh som var dansk og kom som embedsmann til Norge mot slutten av dansketida, var Fredrik Ingier norsk. Han var prest i Skedsmo fra 1849 til 1882 og gift med Sara Charlotte f. Böyesen, som var fra Skien.

Ingier fikk to sønner og tre døtre. Eldstesønnen måtte i al hast gifte seg med en gjestgiverdatter som ventet barn og oppgi prestestudiet. Yngstesønnen artet seg vel og ble sogneprest i Rakkestad. En av døtrene ble gift og fikk fem barn, mens to døtre ble boende hjemme hos foreldrene. De døde begge av tuberkulose, en fryktet sykdom i datiden.

En tegning fra 1874 av A. B. Baar,  viser hovedbygningen slik den så ut mens Ingierfamilien bodde her. 

Utdrag fra heftet: 

Fra 1889 til 1924 fungerte Huseby gård som Skedsmo kommunes fattiggård. I Vreims tegning fra oppmåling av gården i 1929 kan vi se at mesteparten av hagen er beplantet med frukttrær samt rips- og stikkelsbærbusker. Plan for drift av fattiggården samt spiseregler var fastsatt av herredstyret. Bestyrerinnen hadde hovedansvaret for mat og renhold. Det skulle være simpel og tarvelig kost, og spisereglementet kunne ikke fravikes annet enn i sykdomstilfeller. Om sommeren skulle det være seks måltider hver dag, om vinteren fem.

Annerledes var kostholdet helt sikkert da gården var bebodd av prester og deres familier. Det er rimelig å anta at de som laget maten for de siste prestefamiliene har hatt kjennskap til bøkene til Hanna Winsnes (1789-1872). Bøkene inneholder et stort utvalg matretter som hun hadde erfart seg fram til som prestekone. Hun ga også råd om anlegg av kjøkkenhage, stell i dyrkingssesongen og oppbevaring av vekstene over vinteren.

Det var ikke kun på Huseby gård at hagen hadde betydning som spiskammers. På kartet fra 1780 ser man inngjerdete hager på noen av husmannsplassene som hørte under prestegården. I 1860 bidro Selskapet for Norges Vel med finansiering til ansettelse av Norges første amtsgartner i Akershus. Ifølge instruksen skulle amtsgartneren ikke bare gi råd og veiledning om planting av trær, men også om anlegg av frukt- og kjøkkenhager. Det ble anlagt hager med frukttrær og bærbusker på flere av husmannsplassene hvor det var spesielt god jord. Her dyrket man plommer, moreller, epler, pærer og flere bærtyper for salg.  

Tekstredigering: Kirsten Linde, konservator NMF i MiA-Museene i Akershus

Den 28.05.2021